Denne arbeidsplassen søkte etter en kontormedarbeider med «ekstremt tørr humor»

Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Galina Witzø har vært kontormedarbeider ved industrikolossen Kimeks datterselskap, Kimek Offshore, i Kirkenes i ti år. Nå er det punktum finale, nå setter hun og familien kursen 2000 kilometer sørover, til Kongsberg.

– Kollegene mine vil ikke flytte med meg, så jeg må gjøre det helt alene, sier Witzø med en svak rykning i munnviken.

– Jeg må nok ta noen sterke medisiner siste dagen på jobb, fortsetter hun.

Ellers risikerer hun å besvime, eller løses opp i tårer. Nå skal Galina Witzø erstattes, men hvor enkelt blir det?

Tørt = dårlig

«Er du selvstendig, serviceinnstilt, pålitelig og har ekstremt tørr humor? Da er DU den vi søker!».

I november i fjor sto denne annonsen på trykk i Sør-Varanger Avis. Arbeidsplassen Kimek var på leting, nå som kontormedarbeider Galina Witzø skulle slutte. Annonsen forteller også at den nye medarbeideren ville få gode kolleger i et «humoristisk og trivelig miljø».

Vi reiser opp fra Oslo for å finne ut hvor tørt og artig det egentlig er der oppe.

– Vennene mine sier at jeg har dårlig humor, så tørt er kanskje det samme som dårlig? sier Trine Skårvik, og humrer i vei.

Skårvik er HR-sjef ved Kimek og hjernen bak annonsen. Hun har stappet et par rosa og hvite ullsokker inn i sandalene, og trukket dem godt oppover leggene. Småting å flire av, gjør en åtte timer lang arbeidsdag så mye bedre, mener hun.

Dette er visst bedriften hvor omtrent ingen vil slutte, så etter hvert måtte de søke etter lærlinger for å få inn nytt blod.

Seks gode grunner til hvorfor sjefen bør la deg le på jobben

Saken fortsetter under bildet.

TØRR LATTER: HR-sjef Trine Skårvik (t.v.) med kontormedarbeiderne Galina Witsø og Olga Sadkova. Begge norsktalende russere, noe som er hendig når den russiske staben trenger assistanse.

Lina Winge

På russisk

I ti år har Skårvik og Witzø jobbet og flirt i lag.

Russiske Witsø sier hun var usikker på seg selv og på språket da hun kom til Kimek. Nå ser hun satireprogrammet «Nytt på nytt» med sin norske ektemann og forstår 95 prosent av innholdet.

I starten kunne hun bytte ut ordet «høytrykkspyler» med det noe mer ukjente «høytrykkspule». Etter en stund går det an å tulle med sånt, mener Trine Skårvik.

– Humor kan motvirke fryktkultur. Humoren åpner opp noe i folk og gjør at vi ikke blir redde for å trå litt feil, mener HR-sjefen.

Kald og rolig

Skårvik skal sørge for at folk har det bra på jobben. Kontordøra hennes står åpen, men hun kan ikke huske sist noen kom og klagde på humoren på bygget.

Galina Witzø lener seg litt tilbake på stolen i det åpne kontorlandskapet hun sitter i. Herfra bestiller hun reiser for ansatte og ordner med arbeids- og oppholdstillatelse for russiske arbeidere.

– Hva er tørr humor for deg?

– Begrepet er vanskelig å oversette til russisk, men for meg har det med å være kald og rolig å gjøre. Nå har min egen tørre humor blitt våt, den er oppløst i tårer over at jeg skal slutte, sier hun med en nesten alvorlig mine.

Der råskapen rår

«Har du pult i helga?».

Hvis du jobber på den andre siden av veggen for kontorlandskapet, inne på det svære mekaniske verkstedet, er dette et vanlig spørsmål å få mandag morgen. Kommer ikke spørsmålet som forventet, er oppfølgeren sånn: «spør mæ om æ har pult i helga!».

Vi er forberedt på tonen, vi har nemlig slått av en forhåndsprat med Rainer Ingebrigtsen på telefonen. Han er klubbleder for de 42 organiserte arbeiderne i Fellesforbundet. Her har mannfolkene regien på det meste, også humoren, får i vi høre.

Vi har såvidt satt vernehjelmen på hodet når vi hører bursdagssangen ralle i gangene. Så koselig, tenker vi.

Dagens første pause er igang, folk har samlet seg i sine vanlige gjenger. Inne på pauserommet hos malegutta er de mer vante med avkledde kvinner på veggene enn i virkeligheten, men det var langt verre før, skal vi tro klubblederen.

Saken fortsetter under bildet.

PAUSE: Den nakne dama på veggen skal visstnok minne arbeiderne om hvordan kvinnfolk ser ut. F.v. Steffen Evertsen, Frank Bergfall og muntrasjonsrådet Ronny Kristiansen. Klubbleder Rainer Ingebrigtsen lurer i døråpningen, mens ... sitter med ryggen til.

Lina Winge

Naken-løping

Natalia Korataeva er eneste kvinne blant 71 menn på verkstedet. Hun startet som renholder ved Kimek, men ble headhuntet til verkstedet fordi hun har dreier-utdanning fra Russland.

Korataeva forteller at det er langt vanligere med kvinner på mekaniske verksteder i nabolandet.

– Det er trasig at vi ikke får rekruttert kvinner. Vi hadde nok snakket annerledes da, sier Rainer Ingebrigtsen.

Han forteller at de tar tak i de «verste» tingene. Han som løp kliss naken gjennom verkstedet etter kombinasjonen 30 timers arbeidsøkt, sjampanje og badstu, fikk for eksempel en «mild påpakning» fra direktøren.

Saken fortsetter under bildet.

HA-HA: Klubbleder Rainer Ingebrigtsen (stående) påstår at han setter ned foten hvis snakket blir for drøyt. Men vi er jo i Finnmark og vi er jo menn, sier han. Ronny Kristiansen sitter på stolen.

Lina Winge

Heier på initiativ

Maler Frank Bergfall sier at de føler seg litt frem med humoren når nye folk ansettes.

– Og så kommer det an på dagsformen. Det som er artig en dag, er ikke nødvendigvis like morsomt den neste, sier han.

Direktør Greger Mannsverk stryker forbi.

– Det er flaks at han er direktør, ellers hadde han fått juling annenhver dag, faller det fra munnen til en av arbeiderne.

Direktøren ser ikke ut til å bry seg nevneverdig. Han vil heller snakke om å bygge samfunn, ikke bare bedrift. Om russiske kunder som er fulle av anekdoter. Om at de snart skal levere et sett med stålkolosser til Equinor for en meget pen sum penger.

Når det er nok penger på bok, inviterer han de ansatte med partnere på julebordhelg i Finland. Det er mye takket være partnerne at folk kan prestere på jobb, mener Mannsverk.

Han visste ingenting om annonsen HR-sjef Trine Skårvik rykket inn i avisa, men han liker godt at de ansatte tar initiativ.

– Hverdagen blir morsommere. Jeg pleier å si at det er bedre å få kjeft for noe en har gjort enn det en ikke gjorde, sier direktøren.

Saken fortsetter under bildet.

DIREKTØR: Greger Mannsverk oppfordrer sine ansatte til å være initiativrike og ta noen sjanser. Her står han foran et såkalt sugeanker under bygging, som snart skal leveres til Equinor.

Lina Winge

Verdens beste

Så, hvordan gikk det med ansettelsen på andre siden av veggen? Valget falt på Olga Sadkova. Nå er hun på opplæring og sitter som et tent lys på kontorstolen.

Russiske Sadkova har bodd ti år i Norge, og dette er hennes første jobb.

– Jeg er nervøs for språket og alt, men nå kaster jeg meg ut i arbeidslivet, sier hun.

Under jobbintervjuet lurte Trine Skårvik på hva det er Sadkova kan bidra med til et godt arbeidsmiljø? Svaret var at hun baker de deiligste kanelboller.

Skårvik sier med et stort smil om munnen at kanelbollene ikke er grunnen til at de valgte å ansette henne, men at dette svaret var annerledes, det viser frem en spesiell side ved personen.

– Og så lager jeg verdens beste «Verdens beste», skyter Sadkova inn fra sidelinjen.

Den nordnorske Kvæfjorkaka, den med marengs, vaniljekrem og mandler.

Olga Sadkova er helt alvorlig i ansiktet når hun ser bort på en litt forskremt Trine Skårvik:

– Nå kommer det en million spørsmål fra meg fremover!