– Man snakker om at Barbie har dårlig innflytelse, men har dere sett Ken?

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

Det begynte på ungdomsskolen. Han var blant de minste gutta og fikk ofte kommentarer på at han var så tynn.

– Det gjør noe med selvbildet ditt, sier han.

– Jeg begynte å tvinge i meg mat for å bli større.

Han trente på treningssenter fra han gikk i tiendeklasse. Den tynne kroppen ble transformert til en muskuløs silhuett, men kommentarene slutta ikke.

Det var alltid noe å pirke på. Jentene var verst. Nå var det beina de kommenterte. 

Han husker dagen på videregående da han tok på seg joggebukse under jeansen for å skjule de tynne beina, men selvsagt var det noen som oppdaga at det stakk noe opp over bukselinningen.

Flere år seinere og ganske tilfeldig kom han i kontakt med fitnessmiljøet via YouTube og sosiale medier. 

– Jeg vil si at selve spiseforstyrrelsen begynte å bli farlig da jeg stilte i Men's Physique, sier Tariq.

Jo Straube

Kløp i ham for å sjekke fettet

Men's Physique er en fitnesskonkurranse der «atletene skal være slanke, spreke og muskuløse», ifølge nettsiden.

Dagen etter at Tariq tok kontakt med sin lokale klubb var han på opptaksprøve.

– Jeg var sjenert, måtte ta av meg klærne og stå i bokser mens to menn kløp på meg for å sjekke fettet, om jeg var symmetrisk nok. Da jeg kom inn, var jeg kjempefornøyd. Jeg var 22 år og starta på diett dagen etter – kylling og ris, forteller Tariq.

ENDRA PERSONLIGHET: Tariq er en sosial og blid fyr. Det endra seg da han var syk.

Jo Straube

Sju år er gått siden da. Han sliter fortsatt med å spise kylling. 

– Du skal være på et strengt regime. Det gir en enorm selvtillit og mestringsfølelse hvis du klarer det. Da jeg kom inn på treningsstudioet, beundret folk meg. Jeg elsket oppmerksomheten jeg fikk og selvtilliten det ga, forteller Tariq.

«Cheat meals» og samvittighet

Resultatene kom fort.

På det første møtet med treneren ble han spurt om han var åpen «for å ta noe» eller om han ville «gjøre det reint».

Det er jo ulovlig, tenkte Tariq som på den tida jobba i fengsel.

Han takka nei, men mener det er vanskelig å hevde seg i fitnesskonkurransene uten å dope seg.

Progresjonen og den lave fettprosenten til den unge atleten gjorde at treneren innvilga to «cheat meals»(*1) i uka i motsetning til den ene utskeielsen de fleste fitnessutøvere tillater seg. 

– Jeg lagde lister over hva jeg ville spise på «cheat meals». Jeg kunne ha disse måltidene med venner og familie. Mens jeg spiste, kunne jeg kjenne på enormt dårlig samvittighet selv om treneren min hadde gitt meg lov.

Den strenge dietten påvirka humøret og fikk ham nærmest til å endre personlighet.

Han isolerte seg og krangla på seg hele søskenflokken. 

SYK PÅ SCENEN: Her er Tariq på scenen i fitnesskonkurransen. Bildet er fra hans Instagram-profil. Han har valgt å beholde innholdet fra da han var syk, for å vise at det var en fase.

Skjermdump fra Instagram

Opp på scenen og opp i vekt

Da konkurransedagen kom, satt familien og vennene i salen.

Tariq hadde kjøpt sjokoladekjeks og to poser potetgull som han skulle spise etter å ha vært på scenen. 

– Jeg husker hvor ukomfortabel jeg var. Jeg har sett videoen, jeg går med bøyd hode og så skal jeg stå og flekse i noen minutter.

Han ser på dommerne framfor seg. De som skal bedømme arbeidet han har lagt ned de siste seks månedene.

– Da jeg har krangla på meg familien, ofra så mange sosiale settinger og egentlig hatt det ganske kjipt. Nå står jeg her, og de noterer, sier han.

– Jeg går av scenen og ber til gud om at jeg ikke er på lista over finalistene.

Jo Straube

Heldigvis for Tariq synes ikke dommerne han har en tilstrekkelig «pent, formet og balansert muskulatur», «smal midje» og «god V-form».

– Jeg hiver meg på potetgullposen og kjeksen, drar til en kebabsjappe i nærheten, spiser av en eplekake som et familiemedlem har medbrakt, drikker en halv liter helmelk.

Og så mister han taleevnen. 

– Jeg begynner å snøvle og tenker: Har jeg fått et slag nå? 

Legen konstaterer at det ikke er noe galt med hjertet hans, men kroppen har fått sjokk av alt sukkeret han har fått i seg på kort tid.

Det er drøy kost for en som kun har spist kokt torsk og dampa brokkoli og knapt drukket vann før konkurransen. Tariq sliter med fordøyelsen, han må begynne på enzymer. 

Etter konkurransen går han opp seks kilo på få dager, noe han får høre på treningssenteret.

– Det var en som kommenterte at «du har mista det, du». Og da tenkte jeg faen, jeg begynner å legge på meg. Jeg kan ikke legge på meg. Jeg må ha denne kroppen. Det var da jeg kom inn i den mørkeste delen av det, sier Tariq.

Trening var straff, og mat var dårlig samvittighet.

Jo Straube

På Instagram legger Tariq ut bilder av den muskuløse kroppen med en farlig lav fettprosent.

«Noe av det dummeste jeg gjorde», har han sagt i etterkant om postingen i sosiale medier. 

Det handler ikke bare om hvordan innleggene påvirker andre, men like mye om hvordan de påvirker ham selv.

– Da jeg la ut bilder, kommenterte folk. Jeg fikk til og med kommentarer fra amerikanske fitness-folk. Nå måtte jeg opprettholde denne kroppen. Jeg kunne ikke legge ut bilder av min normale kropp, sier han.

Tariq innser at han har skapt en urealistisk og skadelig forventning hos følgerne sine.

– Folk begynte å kommentere: «Du har lagt på deg» eller «du har mista det» selv om jeg lå på ti-elleve i fettprosent, forteller han.

Vi møter Tariq på en kafé på Holtet i Oslo.

Nå sitter han med mobilen i hånda, har skrolla seg ned i sin egen Instagram-profil, ser på bildene av seg selv i bar overkropp og rister på hodet: 

– Se hvor trist jeg ser ut! På den tida kunne jeg aldri ha spist det her, sier han etter å ha fortært en brødblings med avokado og egg og halvparten av en sjokoladescone.

Forvrengt bilde av helten på Instagram

Han har ikke sletta bildene fra sykdomsperioden på egen profil. De er en del av historien hans. Han vil at folk skal se at det var en fase, at han er kommet videre.

Men da han var syk, var det ikke bare reaksjonene på det han selv la ut som påvirka ham.

Instagram er et umettelig univers for utstilling av veltrente kropper.

Tariq fulgte særlig nøye med på én av dem: den amerikanske fitnessutøveren Jeff Seid – hans store forbilde.

På Tariqs Instagram-profil kan man se et bilde av de to sammen. 

Like etter at Tariq sto på scenen i Norge i konkurransen Men's Physique dro han til USA.

Her møter han tilfeldig på Jeff på den kanskje ikke fullt så tilfeldige stranda Muscle Beach i Los Angeles – arnestedet for den amerikanske fitnessbevegelsen.

Jeff er mye mindre i virkeligheten enn på bildene han legger ut i sosiale medier, registrerer Tariq.

HELTEN: Tariq møtte forbildet Jeff Seid på Muscle Beach i LA. Fitnesshelten var mindre i virkeligheten enn han så ut på Instagram.

Skjermdump fra Instagram

– En av mine gamle klassekamerater kommenterte at det er jo ikke så stor forskjell på dere to. Jeg tenkte at ja, selvfølgelig er de bildene han legger ut gjennomtenkt med tanke på lys, alt er tatt rett etter trening og så videre. Jeg innså hvor feil bilde det ga alle oss andre, sier han.

– Gutter kan hjelpe gutter

På treningssenteret ser Tariq unge gutter som minner om ham selv, med helt spesifikke kroppsidealer og strenge regimer for å nå dem.

Han mener det er umulig å verne seg mot påvirkning, men har tro på at unge gutter kan hjelpe hverandre ved å være åpne om det de sliter med.

– Så fort du føler dårlig samvittighet med tanke på mat eller trening, må du snakke med noen, er oppfordringen hans.

Skole og foreldre må også i dialog med gutta, mener Tariq. Ideen om at spiseforstyrrelser kun rammer jenter, må legges død en gang for alle. 

– Man snakker mye om at Barbie har så dårlig innflytelse, men har dere sett Ken eller Action Man – alle disse superheltene?

Jo Straube

«Det er ikke nok å ha en slank mage – du skal ha brei brystkasse, definert rygg og sixpack også.»

Tariq er blitt kontakta av mange gutter etter å ha stått fram med sitt forhold til mat og trening. Han håper dette intervjuet kan hjelpe flere. Snart starter han en podkast der blant annet hans egen historie er tema.

Kollega hjalp ham ut

I dag anser Tariq seg som frisk. Det kan han særlig takke ett menneske for.

FRISK: I dag lever Tariq et aktivt liv med trening og et sunt, men ikke skadelig, kosthold. Han får ikke lenger dårlig samvittighet hvis han ikke får trent eller spiser litt mer enn vanlig.

Jo Straube

– Én person kan få deg inn i en spiseforstyrrelse, en annen kan få deg ut, sier han.

Møtet med en voksen kvinnelig kollega i Bjørgvin fengsel ble avgjørende for Tariq. 

Først lot han seg imponere over den fysiske formen hennes. Det så ut som hun hadde det gøy med trening, og hun kunne spise flere brødskiver med Nugatti uten å få dårlig samvittighet. 

En dag sto hun og snakka til en innsatt, men det var som hun snakka til ham.

– Hun prata om trening, kosthold og kalorier. Jeg var en sånn som veide maten min. Hun sa at når du spiser noe og får dårlig samvittighet, så vil hjernen lengte etter følelsen av den dårlige samvittigheten, og du havner i en loop.

Tariq kjente seg igjen. 

– Den dårlige samvittigheten spiste meg opp innenfra og jeg straffa meg med trening og lite mat i perioder etter mye mat.

Kollegaen til Tariq hadde et ganske annet forhold til mat og trening: Hvis jeg har lyst på noe, så spiser jeg det og så tenker jeg ikke noe mer over det.

– Jeg tenkte at dette må jeg prøve.

Han skjønte ikke da at han hadde en spiseforstyrrelse, men orda til kollegaen ble veiviseren ut. 

I dag lever han et aktivt liv der trening og god mat er viktig, men den dårlige samvittigheten har han lagt bak seg.

– Vær veldig forsiktig med å peke finger på en annens kropp. Det er en veldig personlig ting, sier Tariq. 

*1 «Cheat days» eller «cheat meals» er dager og måltider hvor man planlegger og tillater seg en pause fra «dietten» eller slankeplanen, ifølge VGs vektklubb.