Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Ved nabobordet sitter Ann Mari «Vesla» Engh (81) og koser seg med formiddagskaffen. Katten hennes hviler på rullatoren som står tett inntil der hun sitter. 

– Lille vennen min, jeg må snakke litt med deg også, sier 81-åringen.

Hun klapper klatten forsiktig på hodet.

Det batteridrevne, kunstige dyret beveger litt på ørene, og gir fra seg tilfreds male-lyd. 

Vesla smiler mot den.

Hjelpepleier Merita Gashi setter seg ned ved siden av henne.

– Husker du at du ga katten et navn? spør hun.

– Det er en gutt, sier Vesla om katten i dag.

Samspill: Ann Mari «Vesla» Engh (81) er blant sykehjemsbeboerne som har glede og nytte av en robotkatt. Slik velferdsteknologi passer ikke for alle.

Anita Arntzen

Ikke for alle

De to robotkattene er allerede godt etablert inne på Greverud sykehjem i Nordre Follo. Avdelingsleder og sykepleier Carola Boran Humborstad forteller at sykehjemmet har hatt dem en god stund, de brukes i perioder, og etter behov.

Men ikke alle beboere drar nytte av dem, eller liker de kunstige kattene. Hvem som profitterer og ikke, er vanskelig å si på forhånd, men når det fungerer ser de ansatte raskt gode effekter hos beboeren.

– Det som er viktigst for oss, er at dette er fritt for bivirkninger, det gir bare lykkehormoner, sier avdelingslederen.

Les også: Bevissthet rundt robot-katter: - Sykehjemsbeboere må ikke behandles som barn

Uten bivirkninger: – Det som er viktigst for oss er at dette er fritt for bivirkninger, sier avdelingsleder Carola Boran Humborstad, her med Vesla og robotkatten hun liker så godt.

Anita Arntzen

Hun beskriver bruken slik at de kunstige kattene ofte kan skape et godt utgangspunkt for samtaler med beboerne:

Kattene appellerer til gode følelser, beboerne får assosiasjoner til dyr og til noe som trenger omsorg. Slik blir de et verktøy for de ansatte til å få hjelpe beboere til noen gode opplevelser.

– De kan gjøre at beboerne kommer mer i kontakt med seg selv, og får fram gode minner fra tidligere levde liv. Mange av våre beboere har også hatt dyr tidligere, ofte hund eller katt, og robotkatten kan få i gang gode historier, sier Boran Humborstad.

Det kan hende at de i utgangspunktet har det bra, og så skal de fortsette å ha det bra. Men også det motsatte kan være tilfellet:

– Er de litt lei seg, eller på vei til å bli litt sint eller opprørte over noe, kan de få hjelp av robotkattene til å bytte fokus. Det er nyttig.

Gir gode opplevelser

I dag har Boran Humborstad også med seg hunden sin Lucky på jobb, og det er en populær gjest her inne. Nå bjeffer hunden og er på hugget, åpenbart veldig nysgjerrig på de batteridrevne kattene.

– Du er så fin, ta ned labben du, sier Bjørg til Lucky.

Tidligere i livet har hun drevet med store hunder i en trekkhund-klubb.

– Hund og katt, du vet aldri, vet du, sier Bjørg.

Så får hun Lucky på fanget og begraver ansiktet i den varme pelsen. Katten som nå ligger på rullatoren gir fra seg lyder.

Nærhet: Bjørg (85) har god erfaring med hunder fra tidligere og får gjerne hunden Lucky på fanget. Robotkatten gir fra seg noen lyder fra sidelinja.

Anita Arntzen

Avdelingslederen erfarer at helseeffekten av et ekte dyr og en robotkatt være relativ lik.

Men det er noen forskjeller.

– Levende er levende – med varme, med puls, pust. Det gir helt åpenbart en annen vitalitet. Ekte dyr er selvfølgelig å foretrekke i mange sammenhenger. Men på den andre siden så kan man jo ha beboere som er allergikere, astmatikere eller som er redde for dyr.

Hun legger til at batteridrevne dyr er lettere å passe på for de ansatte. Og blir dyret håndtert litt hardt, er det ingen krise.

– En robotkatt gir beboerne de samme gode opplevelsene med berøringen. Og det er den vi er ute etter.

Dessuten kan de kunstige kattene plasseres nær beboerne. Og det gir en svært viktig effekt:

– Slik teknologi hjelper oss å kunne regulere både sovemedisin og andre medikamenter til beboere. Å bli urolig eller få urolig søvn, er en vanlig effekt av kognitiv sykdom – som mange av beboere ved sykehjem har, påpeker avdelingslederen.

– Beboere kan like å ha de kunstige kattene med seg i senga eller på rommet. Slik kan de berolige når de våkner om natta også.

Følgesvenn: Hjelpepleier Merita Gashi og Vesla med katten, som nå skal bli med en tur inn på rommet til 81-åringen.

Anita Arntzen

Erstatter ikke folk

Velferdsteknologi er et satsingsområde i kommunen generelt, og også på dette sykehjemmet. Robotkatter er en bit av det, sammen med andre velferdstiltak, opplyser Boran Humborstad.   

Avdelingslederen er tydelig på at teknologi som dette aldri vil kunne erstatte dyktige medarbeidere, men at det kan frigjøre tid, og at det er mye nytteverdi.

– Beboerne har kommet inn hit fordi de trenger hjelp og tilsyn, og de får ikke være en del av samfunnet slik de tidligere pleide å være. Vi henter en bit av dette inn til dem, og en robotkatt eller en levende hund er en del av det. Ellers har vi mange andre aktiviteter som også skaper vitalitet ved sykehjemmet.

Etikken viktig

Samtidig understreker avdelingslederen at de som er ansatte, må være bevisste i hvordan robotkattene brukes: For etikken er underliggende alt som foregår på avdelingen og på sykehjemmet.

– Man skal vite hva man har med å gjøre, dette er en død ting og ikke levende, understreker avdelingslederen.

– Vi har voksne mennesker her som vi behandler med høyeste grad av respekt. Det er en grunn til at de er her, og det er ingen som har valgt å være her. Vi har søkelys på ressurser hos den enkelte og alt som er friskt. Det er det vi styrer etter.

Hun mener det er viktig å være tydelig med beboeren hvis det oppstår tvil rundt det om kattene er ekte eller ikke: Det hender eksempelvis at beboere vil tilby kattene både mat og drikke.

Går sammen: Den kunstige katten blir med når Bjørg (85) skal ta seg en liten hvil før en barnehage kommer på besøk til sykehjemmet. Katten har sin fast plass i en lenestol på rommet hennes.

Anita Arntzen

Kaffestunden i fellesrommet er over, og både Bjørg og Vesla vil hvile seg. De tar med seg hver sin katt på rullatoren og finner veien til rommene sine. Bjørgs katt har fast plass i en lenestol ved senga der en diger bamse passer på katta.

Vesla rusler lenger nedover korridoren. Senere denne formiddagen skal det komme barnehagebarn på besøk, og det blir sang og musikk. Det er også noe Vesla liker godt.

På veien inn på rommet passer hun godt på katten sin. Dessuten er heller ikke Lucky langt unna. Vesla har alltid vært glad i dyr også.

– Du er så flink å passe på, Vesla. Du er flink med hunder og med katter, sier avdelingsleder Boran Humborstad til Vesla.

– Og med folk, svarer Vesla.

Skaper liv: Både robokatten og hunden Lucky som er på besøk skaper glede for Vesla. Avdelingsleder Carola Boran Humborstad forteller at ikke alle beboere har nytte av de kunstige kattene.

Anita Arntzen