Streik i private barnehager
Fagforbundet Oslo ber kommunen stanse tilskudd til barnehager i streik
Oslos oppvekstbyråd Sunniva Holmås Eidsvoll venter fortsatt på at nasjonale myndigheter skal avklare om hun har lov til å stanse tilskudd til private barnehager i streik. Fagforbundet Oslo mener det ikke er noe å vente på.
BER KOMMUNEN TA GREP: Roger Dehlin, leder i Fagforbundet Oslo, mener kommunen ikke trenger å vente på avklaringer fra nasjonale myndigheter for å stanse tilskuddene til private barnehager som holder stengt på grunn av streiken
Bjørn A. Grimstad
Saken oppsummert
ida.wangberg@fagbladet.no
– Det er bare å kutte tilskuddene, så får man ta det som det kommer, sier leder i Fagforbundet Oslo Roger Dehlin.
Streiken i private barnehager er inne i sin femte uke. Så langt har eierne av de private barnehagene tjent flere titalls millioner på barnehagestreiken. For de fortsetter å motta offentlige tilskudd, som utgjør nesten 90 prosent av inntektene i private barnehager, selv om barnehagene er stengt og de slipper å betale lønn til de ansatte.
Fagbladet har tidligere skrevet om foreldrene ved Læringsverkstedet Bryn barnehage i Oslo, som krever at kommunen kutter tilskudd til barnehagen som holder stengt på grunn av streiken.
Streiken: Foreldre ber kommunen slutte å gi penger til barnehagen: – Provoserende at de tjener på streiken
– Feil å betale for tjeneste man ikke får
Nå har også Fagforbundet Oslo, som har mange medlemmer i streik, bedt byråden omå stoppe utbetaling av tilskudd til barnehagene som har ansatte i streik.
– Det blir feil at kommunen skal betale for en tjeneste verken de, eller foreldrene får, sier Roger Dehlin, leder for Fagforbundet Oslo i en pressemelding.
Byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll nøler imidlertid.
– Vi vurderer om vi kan holde tilbake tilskudd til private barnehager som holder midlertidig stengt på grunn av streik, men vi er usikre på om kommunen har hjemmel til dette, og avventer avklaring fra nasjonale myndigheter, har hun tidligere uttalt til Fagbladet.
Oslos oppvekstbyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) venter fortsatt på beskjed.
Sturlason
Uklare regler
KS rådet lenge kommunene til å fortsette å betale tilskudd til private barnehager i streik, men trakk anbefalingen onsdag 9. november.
Kommunene får foreløpig ingen konkrete råd fra KS, som viser til at det ikke er omtalt i barnehageloven om kommunen er forpliktet til å utbetale fullt tilskudd til private barnehager som er stengt på grunn av streik. KS har derfor bedt Kunnskapsdepartementet om en avklaring, ifølge NTB.
STREIKER PÅ FEMTE UKA: 3600 barnehageansatte er nå i streik bedre pensjon. På en streikemarkering i Oslo 25. oktober ropte Anne Heidi Simonsen (t.v.) og Aylin Campos ropte ut sine krav om en bedre pensjon. - Det er helt fantastisk oppmøte, dette får fram følelser, sier Campos til Fagbladet.
Bjørn A. Grimstad
Kunnskapsdepartementet har tidligere slått fast at det er kommunen som barnehagemyndighet som har ansvaret for tilskuddet til private barnehager i sin kommune.
– Som et utgangspunkt vil det være opp til den enkelte kommune å avgjøre om og når de eventuelt vil stanse eller avkorte det kommunale tilskuddet ved midlertidig stengning av en barnehage, skriver departementet i en epost til NTB 3. november.
– Får ta det som det kommer
Arbeidsgiverorganisasjonen PBL mener kommunene ikke har lov til å kutte tilskuddene. Dersom en kommune velger å gjøre det, uten at de har fått denne avklaringen fra nasjonale myndigheter, kan de risikere at PBL klager, og at saken går til retten.
Roger Dehlin, leder i Fagforbundet Oslo mener det ikke bør hindre Oslo kommune i å stanse tilskuddet til barnehager i streik.
– Det er bare å kutte tilskuddene, så får man det som det kommer, sier han til Fagbladet.
Dette handler streiken om:
• AFP:
Et viktig krav fra arbeidstakersiden har vært at PBL skal erstatte sin tidligpensjonsordning med Fellesordningen for AFP, som er en livslang tilleggspensjon. I protokollen fra forhandlingene i 2021 står det at det skal forhandles om overgang til ny AFP-ordning i hovedoppgjøret 2022, «med sikte på å innføre privat AFP senest fra 1. januar 2023».
PBL har ikke ønsket å innfri dette kravet, men har villet utsette overgangen til ny AFP-ordning til det er avklart hvordan Fellesordningen for AFP blir seende ut, ettersom det er ventet endringer i ordningen.
• Tjenestepensjon:
Tjenestepensjonen i PBL-barnehagene er en ordning der en sum tilsvarende 7 % av lønna til de ansatte settes inn som pensjonssparing. Nå dekker arbeidsgiver 4 %, mens arbeidstaker dekker 3 %. Arbeidstakersiden har krevd at denne fordelingen skal endres, slik at arbeidsgiver dekker fem prosent og arbeidstaker to prosent.
I protokollen fra 2019 er partene enige om at nåværende fordeling «har vært en midlertidig fordeling på grunn av kostnader ved avvikling av ytelsesordningen [tidligere pensjonsordning, journ.anm.]». Partene hadde i 2019 et «mål om å nå en fordeling med 5 % innskudd fra arbeidsgiver og 2 % fra arbeidstaker senest fra 1. januar 2023.
PBL har ikke villet innfri dette kravet, og har i stedet framsatt krav om at arbeidsgivers sparesats kuttes fra 4 % til 3 %.
• «Kjøpe» ansiennitet for ansatte mellom 55 og 62 år:
For å få rett til AFP gjennom Fellesordningen for AFP, må du ha jobbet i en virksomhet som er medlem av Fellesordningen i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Ansatte som er mellom 55 og 62 år vil dermed ikke greie å opparbeide seg denne ansienniteten. Et av kravene fra arbeidstakersiden har vært at arbeidsgiver skal betale for at denne gruppen skal få medregnet ansienniteten sin fra PBLs egen AFP-ordning, slik at de også får rett til AFP gjennom Fellesordningen.
Kostnaden for dette har vært anslått til 1,4 milliarder kroner for PBL-barnehagene samlet sett, og kravet har blitt avvist av PBL, med argumenter om at det vil knekke økonomien i flere barnehager.
Nå: 0 stillingsannonser
Flere saker
Dette handler streiken om:
• AFP:
Et viktig krav fra arbeidstakersiden har vært at PBL skal erstatte sin tidligpensjonsordning med Fellesordningen for AFP, som er en livslang tilleggspensjon. I protokollen fra forhandlingene i 2021 står det at det skal forhandles om overgang til ny AFP-ordning i hovedoppgjøret 2022, «med sikte på å innføre privat AFP senest fra 1. januar 2023».
PBL har ikke ønsket å innfri dette kravet, men har villet utsette overgangen til ny AFP-ordning til det er avklart hvordan Fellesordningen for AFP blir seende ut, ettersom det er ventet endringer i ordningen.
• Tjenestepensjon:
Tjenestepensjonen i PBL-barnehagene er en ordning der en sum tilsvarende 7 % av lønna til de ansatte settes inn som pensjonssparing. Nå dekker arbeidsgiver 4 %, mens arbeidstaker dekker 3 %. Arbeidstakersiden har krevd at denne fordelingen skal endres, slik at arbeidsgiver dekker fem prosent og arbeidstaker to prosent.
I protokollen fra 2019 er partene enige om at nåværende fordeling «har vært en midlertidig fordeling på grunn av kostnader ved avvikling av ytelsesordningen [tidligere pensjonsordning, journ.anm.]». Partene hadde i 2019 et «mål om å nå en fordeling med 5 % innskudd fra arbeidsgiver og 2 % fra arbeidstaker senest fra 1. januar 2023.
PBL har ikke villet innfri dette kravet, og har i stedet framsatt krav om at arbeidsgivers sparesats kuttes fra 4 % til 3 %.
• «Kjøpe» ansiennitet for ansatte mellom 55 og 62 år:
For å få rett til AFP gjennom Fellesordningen for AFP, må du ha jobbet i en virksomhet som er medlem av Fellesordningen i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Ansatte som er mellom 55 og 62 år vil dermed ikke greie å opparbeide seg denne ansienniteten. Et av kravene fra arbeidstakersiden har vært at arbeidsgiver skal betale for at denne gruppen skal få medregnet ansienniteten sin fra PBLs egen AFP-ordning, slik at de også får rett til AFP gjennom Fellesordningen.
Kostnaden for dette har vært anslått til 1,4 milliarder kroner for PBL-barnehagene samlet sett, og kravet har blitt avvist av PBL, med argumenter om at det vil knekke økonomien i flere barnehager.