Hva skal 75.000 tonn kloakkslam brukes til? Jørgen og kollegene har to løsninger

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Oslofjorden dør. Det er like sant i dag som før. Selv om nesten ingenting er som det var.

På begynnelsen av 90-tallet kom strengere krav til rensing rundt Oslofjorden og etter hvert større byer langs kysten, som Stavanger, Bergen og Trondheim. Siden har det gått slag i slag med forbud mot tilsetninger i produkter, krav om endret produksjon i industrien, og ikke minst en revolusjonert rensing av avløpsvannet.

Men det stopper ikke der.

– Kommunene i hele landet står nå overfor tidenes avløpssatsing, med enorme investeringer, uttalte rådgiver Arne Harr i Norsk Vann da arbeidsgruppa for framtidig slambehandling vest for Oslofjorden, la fram sin anbefaling i vinter.

Alle de små utslippene

For få år siden var det en stinkende affære å besøke et renseanlegg. Det var før. Krav til rensing har revolusjonert anleggene og ikke minst utslippene. Men det er langt fra nok. Nå forbereder sektoren seg på nye krav og restriksjoner.

Fagbladet treffer Jørgen Fidjeland, leder av Tønsberg renseanlegg, i et møterom med fantastisk utsikt over sommerperlene i Oslofjorden – fra Larkollen til Hvaler-øyene. Vi sitter i etasjen over et avansert biologisk anlegg, der bakterier gyver løs på etterlatenskapene i kloakken fra befolkningen på vestsiden av Oslofjorden.

EN REN AFFÆRE: Krav til rensing har revolusjonert anleggene og ikke minst utslippene. Fidjeland guider oss gjennom den rene og pene hallen, med kummer under gulvet der millioner av spesielle bakterier jobber.

Werner Juvik

I 1933 var det litt over 800.000 innbyggere som slapp dritten sin ut i fjorden. I dag er det 2,2 millioner. Det er ventet å øke til 2,5 millioner i midten av dette århundret.

– I dag er det summen av alle de små utslippene fra hver og en av oss, som er problemet. Vi har ikke én stor forurenser som kan pålegges endring i produksjonen eller rensing. Da må problemet løses på renseanlegget, forklarer Fidjeland.

Langt igjen til målet

I fjor kom rapportene på rad og rekke. Statsforvalteren i fylkene rundt fjorden fikk klar beskjed fra Miljødirektoratet: Situasjonen er kritisk. Det er langt igjen til målene som kan sikre livet i fjorden.

Det ble varslet kommende krav til nitrogenrensing også i Ytre Oslofjord. Alle renseanlegg over en viss størrelse må forberede seg på krav om å fjerne nitrogen, melder direktoratet.

Enorme mengder slam

I Oslofjordens nedbørsfelt er det om lag 50 renseanlegg. Kun ti har allerede nitrogenrensing, ifølge en gjennomgang Miljødirektoratet gjorde i fjor.

Men så kommer det som gjør det hele komplisert. For alt henger sammen, som Fidjeland skal forklare oss mens vi guides gjennom den rene og pene hallen, med kummer under gulvet der millioner av bakterier jobber.

VIKTIG AKTØR: De små brikkene med spesielle bakterier er blitt en viktig aktør for all rensing av avløp.

Werner Juvik

Når avløpsvannet renses for tungmetall, kjemiske og biologiske miljøgifter og nå nitrogen, ligger det slam tilbake.

Jo mer som renses, jo større mengder slam må behandles og sendes et sted der man finner bruk for det.

I dag sitter de 40 renseanleggene på vestsiden av Oslofjorden, fra Drammen til Grenland, igjen med svimlende 75.000 tonn slam i året. Det er nå, før alle starter med å rense ut nitrogen.

Flere innstramminger kommer

– Vårt anslag er at mengden slam vil øke med opptil 30 prosent, sier Fidjeland.

Klima- og miljødepartementet varslet i fjor omfattende innstramminger og skjerpede restriksjoner på bruk av slammet. Nye forskrifter er ventet i løpet av året.

Nettopp derfor har 13 kommuner på vestsiden gått sammen om å finne løsninger for slam fra 40 renseanlegg fra Drammen til Grenland.

Må finne andre løsninger

– Vi har en lang tradisjon for å bruke bearbeidet slam i landbruket, sier Fidjeland.

På renseanlegget i Tønsberg har dette vært metoden helt siden 1993.

DET HASTER: – Det blir mer slam, færre arealer og kortere tidsrom for spredning. Det går ikke opp. Vi må finne andre løsninger, sier Fidjeland.

Werner Juvik

Selv om ny gjødselforskrift ikke er klar ennå, er enkelte ting kjent: I dag kan det spres to tonn tørrstoff fra avløpsslam per dekar i landbruksområder der det dyrkes korn. (Det er ikke tillatt å spre på jorder til grønnsakproduksjon). Dette vil bli halvert til ett tonn per dekar.

Dessuten vil det settes en grense for hvor mye fosfor jorda kan inneholde, der spredningen foregår. Samtidig er det varslet at tidsrommet bøndene kan spre slam, vil bli begrenset.

– Det blir mer slam, færre arealer og kortere tidsrom for spredning. Det går ikke opp. Vi må finne andre løsninger, sier Fidjeland.

– Og det haster!

– Vi vet ikke akkurat hva som kommer av restriksjoner, men vi vet at det kommer, sier han.

KLART VANN: Ikke til å drikke, men renset for miljøgifter.

Werner Juvik

Dette er store prosjekter. Ikke bare skal renseanleggene moderniseres for nitrogenrensing og anlegg for slambehandling etableres, men det må avklares ny bruk, nye produkter og nye markeder å sende bearbeidet slam til.

– Jeg er spent på hvor lang tid bransjen får på å omstille seg. Dette her tar noen år å etablere, sier Fidjeland.

Ingen grunn til å vente

I vinter la kommuner på vestsiden av fjorden fram rapporten «Sammen om slambehandling». I arbeidsgruppa satt Jørgen Fidjeland fra Tønsberg renseanlegg og representanter fra kommunene, leverandørutviklingsprogrammet LUP og Norsk Vann, den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen.

Hvor store investeringene blir, avhenger av hvor avanserte anleggene blir. Dette vil igjen være avgjørende for hvor store mulighetene for inntekt vil bli på bearbeidede produkter fra avløpsslammet.

Arbeidsgruppa for slambehandling for kommuner på vestsiden av Oslofjorden har utredet to hovedspor:

Ett er å lage jordprodukter. Det andre er pyrolyse. Det vil si at slammet brennes, med biokull som produkt.

Arbeidsgruppa anbefaler tre anlegg i regionen fra Drammen til Porsgrunn. Kommunene bør eie anleggene selv og ha et «offentlig til offentlig»-samarbeid for lavest mulig kostnad og mest mulig fleksibilitet, anbefaler arbeidsgruppa. Gruppa anbefaler kommunene å gå sammen om å løse oppgavene.

– Små og mellomstore kommuner kan ikke klare alt dette alene, fastslo Cecilie M. Endresen, rådgiver i LUP ved framleggingen av rapporten.

– Problemstoffene kommer fra deg og meg

I Oslofjorden er det kommunale avløpsanlegg og landbruket som har hovedansvaret for utslipp av nitrogen.

34 prosent kommer fra renseanlegg og 43 prosent fra landbruket, ifølge Miljødirektoratet. Tilsiget av nitrogen har økt med 24 prosent siden rensing startet for fullt i 1990.

DU FORURENSER: – Vi har ikke lenger én stor forurenser. Det er alle de små mengdene med miljøgifter hver og en av oss slipper ut, som samlet er problemet, sier Jørgen Fidjeland, leder av Tønsberg renseanlegg.

Werner Juvik

– På 1990-tallet, i første fase, gikk myndighetene på industrien og store forurensere. Nå ser vi at restriksjonene har virket. Det er ikke de store som påvirker fjorden lenger, sier Fidjeland.

Problemstoffene kommer i mange små mengder fra deg og meg.

– Det kommer fra kremer og hårpleieprodukter, fra vanlig bruk av medisiner der kroppen skiller ut det den ikke bruker. Nitrogen kommer fra overflatebehandlingene av gryter og panner, fra leketøy og plastprodukter. Det er ikke ett stort sted vi kan stoppe utslippene. Da er det bare én mulighet, å rense stoffene vekk i anleggene.

– Det er ingen vei utenom, fastslår Fidjeland.