Irene (51) vil klippe håret ditt via internett

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Dette er ikke noe problem – det tar bare litt lengre tid, roper Irene Stana (51) gjennom lyden av tungtrafikk og spade mot is.

– Man kan ikke la seg stoppe av en liten isfront, legger hun til.

Det er tirsdag og Stanas faste badedag. Nedenfor E16, utenfor Voss, har innehaveren av Norges eneste sertifiserte grønne frisørkjede vært klar for å hoppe i Vangsvatnet i flere minutter. Allerede her kan vi avsløre at hun ikke har for vane å velge enkleste utvei eller gi seg, men la oss likevel starte med begynnelsen: 

Irene Stana kan ikke huske å ha drømt om å bli noe annet enn frisør. Det hun kan huske, er at hun allerede i treårsalderen rullet opp håret til moren sin. «Og er du god på å sette ruller, fikser du det meste innen dette faget.»

15 år gammel ble hun lærling, 17 år gammel ble hun mor, og fire år seinere startet alenemora egen salong i Voss sammen med to venninner. 24 år gammel tok hun paraglidersertifikat, som 32-åring ble hun tvillingmor, og da hun var 36 tok hun mesterbrev. 

– Da oppdaget jeg at faget jeg liker så godt, hadde flere sider enn jeg var klar over. Det gjorde at jeg ikke kunne fortsette som vanlig frisør. 

Gründer: Irene Stana i Floke-salongen på Voss, den første av ni salonger. De andre ligger i små og store byer rundt i Norge.

Anita Arntzen

Ifølge en Stami-rapport fra 2019 er frisører, sammen med malere og lakkerere, den yrkesgruppa som er mest utsatt for astma, eksem og kronisk nesetetthet. Gjennomsnittsalderen for å kaste inn håndkleet er 32 år. Fra høsten 2022 får frisørutdanningen ny læreplan, og miljø og helse blir pensum.

– Det er fint, men altfor seint, sier Stana.

Det er snart 15 år siden hun selv så lyset. Hun hadde jobbet som frisør i tjue år og visste selvfølgelig at noen av stoffene de putta i håret på folk var sterke. Hun hadde skjønt at det var lurt å bruke hansker under hårfarging, men foretrakk å jobbe uten – «for å få følelse med håret». I likhet med mange kolleger så hun ingen sammenheng mellom jobben og fysiske plager.

– Jeg spiste hodepinetabletter og brukte nesespray daglig, men siden ingen hadde fortalt meg hvordan kjemien i for eksempel hårfarge kan påvirke helsa, koblet jeg det ikke. Ikke før jeg hadde jobbet en måned i en grønn salong og luktesansen var betraktelig bedre og hodepinen borte.

Stana begynte å samle forskningsrapporter og kontakte kjemikere og fagfolk i inn- og utland for å finne ut hva som skulle til for å skape en trygg arbeidsplass for frisører. Det skulle bli mer utfordrende enn hun hadde forestilt seg: 

– EUs vitenskapskomité klassifiserer hårprodukter som kosmetikk. Effekt og helserisiko testes på sluttbruker som kanskje farger håret en gang i halvåret, ikke på frisøren som har produktet på henda daglig. 

Grønn utfordring: Irene Stana har møtt langt mer motbør enn hun hadde forestilt seg i kampen for for et helsemessig forsvarlig yrkesliv for frisører.

Anita Arntzen

Klassifiseringen som kosmetikk regulerer mengden skadelige stoffer i produktene og kravene til merking. 

– Det er etter min mening en av årsakene til at mange frisører får helseplager. Kosmetikk har ingen krav om datablad, det gjør det vanskelig å oppfylle kravet om stoffkartotek. Hvis en kunde får en allergisk reaksjon og havner på sykehus kan du ikke bare sende en epost til sykehuset. Du må først grave fram bruksanvisningen og så navigere deg gjennom endeløs tekst med bitte små bokstaver. Det er ikke godt nok, mener jeg.

Mest frustrerende har det likevel vært at folk med kunnskap eller i posisjon til å gjøre noe med helserisikoen, ikke nødvendigvis er interessert.

Irene Stana har brukt de anledningene hun kan til å si fra. For innsatsen har hun fått utmerkelser og skryt, men også erfart at å si høyt at grønn drift kan gi bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær, kan ha ubehagelige konsekvenser. 

– Alt jeg gjør, bygger på innsikt i hva kjemiske stoffer gjør med frisører, men jeg har opplevd sabotasje, utfrysing og trusseltelefoner med «gode råd» om hva som er til mitt eget beste.

Stana tror hun vet hvorfor:

– For å bli så grønn som meg, må du utelukke 90 prosent av leverandørene på markedet. Det har de færreste baller eller penger til. 

Den danske sertifiseringsordningen hun er medlem av krever at salongene tilbyr 100 prosent miljø- og allergivennlige produkter og behandlinger.

Spennende sending: En eske med miljø- og helsevennlige hårprodukter under utvikling har ankommet hjemmekontoret i Voss. Innholdet i tubene testes for andre gang, før de igjen sendes tilbake til fabrikken i Sverige.

Anita Arntzen

– Å velge grønt er ofte mer tungvint enn å velge tradisjonelt. Derfor må folk som søker jobb hos oss vise at de virkelig er interessert. Det samme gjelder for så vidt kundene: Hvis du kommer til oss med grå ettervekst og forventer å gå ut med kullsvart hårbunn, så er du ikke nok opptatt av helse og miljø til å være vår kunde, sier hun og forklarer at miljøvennlig hårfarge ikke gir helt det samme resultatet som den tradisjonelle. Fargen er blant annet mer transparent, noe som gir et mer naturlig uttrykk.

– Vi vil ha kunder som bryr seg og er enig i konseptet vårt. Dem er det faktisk mange nok av til at vi kan drive grei forretning, selv på små plasser.

Den første Floke-salongen åpnet på Voss i 2008. 14 år senere driver hun ni salonger med ca. 50 ansatte og nettbutikken «Lyng i håret». Der selger hun produkter med navn som «Morgondogg», «Sjøsprøyt» og «Silkepote». Hun har funnet en fabrikk i Sør-Sverige som sørger for at flaskene inneholder nøye utvalgte ingredienser som verken er helse- eller miljøskadelige.

Irene Stana har aldri vurdert å ha hovedkontor noe annet sted enn hjemme i fjellsida, utenfor sentrum av Voss. Bortsett fra et svakt øyeblikk da Floke åpnet i Bergen, har hun heller aldri vurdert noen annen målform for kjeden.

– En i styret mente at det var umulig å selge noe til bergensere hvis vi ikke brukte bokmål, så i et lite halvår produserte vi noe småtteri med bokmålsetikett. Jeg fikk ikke sove om natta, så til slutt gikk jeg til styret og sa at sånn kunne vi ikke ha det. Nynorsk har vært en del av identiteten min like lenge som frisørfaget, sier hun og forteller om bestefaren som var dikter og snakket dialekt på rim.

Saks, kam, nett- og Vipps-tilgang. I januar åpnet hun online-salong. Med et tastetrykk kan kunder som ikke vil eller kan gå i en fysisk salong, booke videotid med en frisør. Kunden velger selv om hun bruker tida hun betaler for til å snakke om hårutfordringer, eller til veiledning i å klippe seg selv eller andre.

Online-frisør er en vinn-vinn-løsning, mener Irene Stana:

– Først var målet å fjerne all kjemi slik at frisører kunne gjøre jobben sin uten å bli syke av den. Nå har jeg lagd en løsning for de som likevel ikke kan jobbe fysisk i salong.

Flokes første nettfrisør jobbet opprinnelig i salongen i Bergen, men hadde vært sykmeldt i et år på grunn av eksem. Så kontaktet Stana Nav.

– I første omgang går Nav inn med lønnsmidler i prosjektperioden, men dette bør også være interessant for dem i et større perspektiv: Denne frisøren er ikke alene om å ha eksem. Nav har mange frisører i systemet, og dette kan være en ny karrieremulighet for noen.

Stana tror markedet for nettfrisører kan bli stort, ja at det kan ha potensial langt utover Voss og Norges grenser:

– Egentlig ser jeg ingen begrensninger. Alle kjenner en frisør som har sluttet på grunn av helseplager, og jeg ser ingenting i veien for å ansette en frisør for eksempel i Brasil som snakker portugisisk. Vi kan bare oversette oppskriftene.

Iskald: Irene Stana har drevet med isbading siden hun var 15. Nå bader hun ukentlig med to venninner. Denne tirsdagen meldte venninnene avbud. Siden det er uaktuelt å isbade alene fikk Fagbladet ansvar for å hoppe uti hvis noe skulle skje.

Anita Arntzen

Ideen fikk hun våren 2020, da helseministeren påla alle landets frisørsalonger å stenge. 

– Det var desperasjon der ute allerede dag to. Folk kunne jo ikke engang komme i salongen og kjøpe sjampo. Nettbutikken oppsto da jeg begynte med hjemlevering. 

E-postene ble raskt krisepreget:

– Det kom både spørsmål og bilder: «Nå har jeg skamklipt meg, hva gjør jeg?». Sånt kan ikke besvares på epost, derfor bestemte jeg meg for å arrangere webinar.

Selv om Stana snakket dobbelt så lenge som produsenten hadde anbefalt, ble webinaret «hvordan krisefikse seg selv» en suksess. 50 kunder fulgte med live, og i løpet av den første uka var over 3000 kunder innom.

Webinaret fikk Irene Stana til å søke Innovasjon Norge om midler til en markedsundersøkelse om folks klippevaner. Sånn fikk hun vite at en av fire aldri går til frisøren, men klipper seg selv eller blir klipt av folk de kjenner. De fleste oppgir som årsak at de vil spare penger, men tid er også en viktig faktor.

– I tillegg er det dessverre en god del som ikke blir fornøyd hos frisøren. Det stikker i et gammelt frisørhjerte.

Nettsalongen har hatt litt oppstartstrøbbel. Mange har klikka seg inn, men foreløpig har det vært få timebestillinger. Det bekymrer foreløpig ikke Irene Stana. Planen er å slå sammen nett- og boklansering i juni.

Multitasker: Fra hjemmekontoret bedriver Irene Stana idédrodling og -utvikling, markedsføring, pakking, utsending og forfattervirksomhet. Det er lenge siden hun klipte andre enn sine aller nærmeste. Frisørstolen på hjul ble hentet inn da hun skadet beinet og slet med å komme seg raskt nok rundt.

Anita Arntzen

Da Samlaget ringte i oktober i fjor og spurte om hun kunne tenke seg å skrive bok om hår, var hennes første tanke «det har jeg faktisk ikke tid til». Så sa hun ja. 

Oppdraget var todelt: Halve boka skulle handle om hår, den andre halvparten skulle være gjør-det-selv-instruksjoner.

– Mange frisører vil sikkert tenke «hva er det hun driver med nå?», men jeg håper de ser at vi ikke undergraver faget. Både boka og nettklipp er verktøy som skal gjøre det litt lettere for dem som likevel klipper hjemme. Det tar fire år å bli frisør. Det lar seg ikke gjøre via ei bok eller en online-konsultasjon.

Isfronten i Vangsvatnet er steil denne ettermiddagen, men Stana holder humøret oppe i arbeidet med å lage et hull som er stort nok til å senke kroppen ned i: 

– Det blir som ei treningsøkt, forklarer hun mellom hakking og hopping. 

Så skjer det utenkelige: Stana gir opp. Eller: Hun setter seg bak rattet med neoprenskoene fulle av vann og kjører til ei strand i sentrum. Også der har isen krøpet inn mot land og tyknet siden siste besøk. Stana og spadens kamp mot naturkreftene ender med ei smal glipe åpent vann inne ved land. Det er altfor grunt til et tradisjonelt isbad. Heldigvis er Irene Stanas holdning at det meste i livet handler om å finne løsninger.  

– Jeg gjør det enkelt, sier hun, legger seg ned i råken og lirker kroppen inn under isen.  

Mot nye isfronter: Irene Stana må gi opp det første forsøket på å komme gjennom det islagte Vangsvatnet, men lar seg selvfølgelig ikke stoppe av den grunn.

Anita Arntzen