JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Luna og Jeanette Lea Romslo gikk mye tur da den psykiske krisa kom, og går fortsatt mye på tur når hun er hjemme i Rogaland. Her er de på strendene ved Jæren i fjor høst.

Luna og Jeanette Lea Romslo gikk mye tur da den psykiske krisa kom, og går fortsatt mye på tur når hun er hjemme i Rogaland. Her er de på strendene ved Jæren i fjor høst.

Mathias Malmgren

Psykisk helse

Jeanette knakk sammen. Hunden Luna ble redningen

25-åringen fikk angst-anfall og mørke tanker. Nå vil hun ha flere hunder inn i folkehelsearbeidet.

vigdis.alver@fagbladet.no

– Plutselig møtte jeg meg selv i døra, og kunne ikke flykte fra det jeg hadde flyktet fra, sier Jeanette Lea Romslo.

Hun er leder av Fagforbundet Ung og lokalpolitiker for SV i Hå kommune i Rogaland. I en blytung tid under pandemien kjempet hun en privat kamp for egen helse.

Med egne erfaringer som bakteppe vil fagforeningslederen ha på plass en hundepark i hjemkommunen Hå. Romslo har et brennende ønske om at samfunnet i sterkere grad skal se på hunden i et folkehelseperspektiv, når hun ønsker seg et fristed der hunder kan møtes fritt uten bånd, mens hundeeiere snakker sammen.

Hun velger derfor å fortelle mer om sin egen krise enn hun har gjort før. For hun gir hunden Luna, som nærmer seg ti år, mye av æren for at det gikk bra med henne selv.  

– Luna ble utrolig viktig for meg, sier Romslo som alltid gleder seg til helgene hjemme på Nærbø og til tur med Luna som venter.

En hundepark hjemme i Hå, er Jeanette Lea Romslos drøm. Her med Lilly (rosa drakt), Kompis og Miks på Hundejordet i Frognerparken, ett av Oslos 10 friområder for hund.

En hundepark hjemme i Hå, er Jeanette Lea Romslos drøm. Her med Lilly (rosa drakt), Kompis og Miks på Hundejordet i Frognerparken, ett av Oslos 10 friområder for hund.

Anita Arntzen

Nå er det en iskald ettermiddag på Hundejordet i Frognerparken, ett flere friområder for hund i Oslo. Men kuldegrader stanser ikke gjensynsgleden hos firbeinte Miks, Lilly og Kompis. Logrende løper de rundt, snuser, bjeffer og ruller seg i snøen. Eierne ser på med et smil.

Romslo setter seg på huk, og de tre er raskt på pletten. Snart vil Lilly bare klappes og kløs av henne. Det blir mange kjærlige slikk.

Måtte ta tak

Vi skrur tilbake til mars 2020: Jeanette Lea Romslo er 21 år og midt i en travel hverdag.

Hun hadde i en lengre periode pendlet mellom Oslo og Rogaland som nestledervikar i Fagforbundet Ung, er nyvalgt lokalpolitiker og heltidsstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Så stenger Norge ned, og en full kalender med mye reising må byttes ut med hjemmekontor ved en PC-skjerm. 

– Da det brått sa stopp, som det gjorde for alle andre, så tok jeg det kanskje ekstra hardt.

Det sprenger seg fram: Angstanfallene og de mørke tankene. Det var noe som hadde ligget i henne lenge, noe som ikke var bearbeidet. Det tipper over.

–  Jeg kjente at livet ble tyngre, og fikk også fysiske symptomer.

Fastlegen henviser henne videre til DPS, distriktspsykiatrisk senter. Utredningen konkluderer med post traumatisk diagnose – PTSD.

–  Jeg ble tvunget til å ta tak i det. Det var en spesiell diagnose å få – jeg forbandt den med krig eller en plutselig ulykke. Men den kan også ramme når man, som jeg, har båret på traumatiske opplevelser over tid, sier Romslo som ikke vil gå til detaljene.

Behandling pågår over en periode. Hun kaller det en fin prosess.

– Med denne diagnosen blir jeg jo ikke frisk, det er noe jeg må leve med resten av livet. Men jeg har fått bearbeidet ting, og lære meg selv å kjenne på en helt ny måte. Jeg har lært meg verktøy til å håndtere det.

Luna som hjelper

Samboeren hennes kan dra fysisk på jobb, Romslo blir alene hjemme med Luna. Hunden tolker raskt den nye situasjonen.

Hun forteller hvordan hunden kom tassende bort for å gi henne trøst. Ligger hun på gulvet fordi hun ikke orket mer, var Luna der, tett ved henne, kjapt etter.

– Hun kom bort og slikket meg i ansiktet. Hun prøvde å dytte meg opp med snuten sin. Hun var en levende skapning som trengte meg, og som blomstret av glede bare jeg gjorde tegn til at vi skulle ut for å lufte oss.

Romslo er sykemeldt til og fra gjennom en periode. Sammen med Luna får hun innarbeidet nye hverdagsrutiner.

– Jeg begynte å gå turer om morgenen og ettermiddag sammen med Luna. Etter hvert gikk vi lengre turer. Gjennom pandemiårene utviklet dette seg enormt. Luna og jeg begynte å gå toppturer sammen, og jeg ble etter hvert en jogger.

Jeanette Lea Romslo er opptatt av hunden i et folkehelseperspektiv. Her med Kompis, som hun møter for første gang, som koser seg på et friområde for hund i Oslo.

Jeanette Lea Romslo er opptatt av hunden i et folkehelseperspektiv. Her med Kompis, som hun møter for første gang, som koser seg på et friområde for hund i Oslo.

Anita Arntzen

Vektnedgang

25-åringen ser annerledes ut nå enn da pandemien startet, da hadde hun slitt med overvekt i noen år. Omtrent samtidig som hun knekker sammen, kjenner hun også at «dette går ikke lenger».

Når hun ser på bildene av seg selv fra før vektnedgangen, tenker hun «okay, det var det utgangspunktet jeg hadde».

– Når jeg fikk hjelp psykisk, så hang det litt sammen med å få kontroll på vekta. Det å få løst opp ting og samtidig få nye rutiner med Luna gjorde at jeg halverte vekta i denne perioden.

Hun vil ikke skjønnmale det å gå ned i vekt. Det var på godt og vondt. Det har vært godt å bli kvitt noen kilo, sier hun, men samtidig vanskelig.

– Jeg kom i kontakt med nye ting da kiloene forsvant.

Hun forteller hvordan det å ha Luna og å komme seg ut i mer aktivitet spilte en stor rolle også i det å bli kvitt overvekt fordi det ble en stor effekt av å være mer i fysisk aktivitet. Dette hjalp også på psyken.

Og det sosiale med en hund ble en ekstra drivkraft.

– Det å møte folk når jeg hadde henne med meg på tur var styrkende. Plutselig møtte vi barnehageklasser og skoleklasser som ville kose med henne, ute på tur. «Å, så fin hund du har», sa mange og ville slå av en prat.

Håper på private

I kommunestyret i Hå rett før jul la Romslo fram en interpellasjon der hun satte søkelys på potensialet hun mener en hund kan ha i folkehelsearbeidet. Inn i denne skrev hun om seg selv også.

Kommunestyret sa nei til å bruke kommunale arealer og ressurser til en hundepark, men åpner opp for andre aktører:

«Vi er likevel positive til å kunne vurdere hundeluftingsområde dersom enkelte private har konkrete forslag til plassering i høring av kommunalplanen», står det i møteprotokollen fra kommunestyret.

De største byene i Norge har slike hundeparker eller friområder for hunder og deres eiere. Mange er i kommunal regi.

Romslo har ikke gitt opp kampen og er glad for å ha satt tematikken på timeplanen. Hun håper nå på at private initiativer kan se verdien av en hundepark for Hås innbyggere og deres firbeinte.

Selv har hun fortsatt med toppturene etter pandemien, men er Luna blitt så gammel at Romslo nå tar joggeturene alene.  

Truls (f.v) og Murphy blir glade av hverandre og hilser gjerne også på Jeanette Lea Romslo på hundejordet.  Det er noe slikt hun gjerne skulle opplevd i hjemkommunen.

Truls (f.v) og Murphy blir glade av hverandre og hilser gjerne også på Jeanette Lea Romslo på hundejordet. Det er noe slikt hun gjerne skulle opplevd i hjemkommunen.

Anita Arntzen

På Hundejordet i Frognerparken har nå også Mikkel, Truls og Murphy kommet med sine eiere, og de løper rundt med Miks, Lilly og Kompis. Snart skal den bleke, vakre vintersola forsvinne helt bak trærne.

– Jeg ser at behovet for en hundepark er enda større i byene, der folk bor trangere, og det er lenger til naturen enn det er i Hå kommune der jeg bor, sier Romslo.

Likevel:

– Det er bare fantasien som setter grenser for hva en hund kan brukes som inn i folkehelsearbeidet. Vi er ikke gode nok til å se dette, alltid.

Kommunestyret i Hå sa nei til å bruke kommunale arealer og ressurser til en hundepark, men Jeanette Lea Romslo har ikke gitt opp. Her med Lilly, et tilfeldig møte i Frognerparken.

Kommunestyret i Hå sa nei til å bruke kommunale arealer og ressurser til en hundepark, men Jeanette Lea Romslo har ikke gitt opp. Her med Lilly, et tilfeldig møte i Frognerparken.

Anita Arntzen

Kjæledyr og helse

Det er gjort mange ulike studier om helseeffektene av ha hund og andre kjæledyr. Her har vi sakset noen av resultatene:

• Å ha kjæledyr kan redusere blodtrykk, kolesterol og triglyserid-nivåer. Det kan bidra til at symptomer på stress og angst dempes, og føre til mindre ensomhetsfølelse.

• Kjæledyr kan gi lavere risiko for hjertesykdom, færre legebesøk - og en reduksjon i antall tilfeller av astma og allergi hos små barn. Dette ifølge en rapport publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ fra 2005, og en rapport publisert i American Journal of Cardiology.

• Amerikansk studier publisert i Aging & Mental Health og Current Gerontology and Geriatrics Research har sett på hvordan kjæledyr påvirker den fysiske og psykiske helsa til eldre. Resultatene viser at dyre-eierne ofte var yngre, nylig hadde giftet seg eller bodde sammen med noen. De var også mer aktive.

• Et stort antall studier har beskrevet helsemessige effekter av å ha hund, og det er påvist gunstige virkninger over tid - både i forhold til selvrapportert helse, mosjon, mindre behov for legekontakter og færre depressive symptomer.

• Mosjonen hundeeiere får, er nok noe av forklaringen på helseeffekten. Studier tyder på at også andre forhold er av betydning. Tilknytningen mellom mennesker og hunder er sterk, og hunden gir trivsel, trygghet, vennskap og sosial kontakt.

(Kilder: NHI.no /tidsskriftet.no)

Dette er PTSD

• Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) utløses av en selvopplevd traumatisk hendelse eller en du du har vært vitne til. Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være at en nær person plutselig dør eller du blir involvert i en dramatisk trafikkulykke.

• PTSD kjennetegnes av at man gjennomlever hendelsen på nytt og har stadige mareritt om det som skjedde. Preger hverdagen din, og kroppen er i stadig alarmberedskap, anspent eller nervøs.

• Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på hendelsen og forsøker å unngå personer eller steder som minner om den. Symptomer kan også være irritabilitet, sinne og konsentrasjonsproblemer.

Med behandling vil mange bli helt symptomfrie. Noen opplever at symptomene kommer og går.

(Kilde: helsenorge.no)