Sosiale medier kan trigge spiseforstyrrelser. Sykepleierne Marte Berge (t.v.) og Ida Roos Stræte har tro på kunnskap og bevissthet framfor forbud mot sosiale medier.
Jo Straube
Spiseforstyrrelser og sosiale medier
Ny studie avslører at Tiktok og Instagram kan trigge spiseforstyrrelser
Sykepleierne Marte Berge og Ida Roos Stræte tror ikke et forbud av sosiale medier er løsningen.
marte.bjerke@fagbladet.no
Det er en sammenheng mellom bruken av sosiale medier og utvikling av spiseforstyrrelser, viser en fersk studie.
Men å stenge TikTok fullstendig ute, «ble bare mas», forteller behandlere fra et av Norges fremste fagmiljøer på feltet.
Sykepleierne Marte Berge og Ida Roos Stræte står opp mot en hær av påvirkere når de skal hjelpe unge mennesker ut av spiseforstyrrelsen.
De ansatte på Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) på Oslo universitetssykehus tror på bevisstgjøring og kunnskap framfor forbud og pekefinger.
– Jeg tror ikke sanksjoner er til hjelp uten at man forklarer hvorfor og snakker om fordeler og ulemper ved det å ha en mobil. De må lære å forholde seg til den på en nyttig måte. Det gjelder foreldrene også, sier Marte Berge.
Avdelingen for spiseforstyrrelser har ingen mobilfrie soner.
– Det er kanskje noe vi bør tenke på, sier Ida Roos Stræte.
Selv om erfaringene med TikTok-fri stue ikke frister til gjentakelse.
– Det ble bare mas, sier Berge om håndhevingen av «forbudet».
– Får fram alvoret svart på hvitt
Line Wisting er en av forskerne bak en studie om sammenhengen mellom sosiale medier og spiseforstyrrelser.
Studien dokumenterer at det er en direkte sammenheng mellom hvor mange timer unge jenter bruker på sosiale medier og hvor utsatt de er for å utvikle spiseforstyrrelser.
– Det handler ikke bare om skjermtid, men også om hvordan vi bruker sosiale medier og hvordan ulike profiler og innhold påvirker oss, sier Line Wisting.
Jo Straube
– Jeg ble ikke direkte overraska, sier Wisting om resultatet.
– Men vi får fram alvoret svart på hvitt og viktigheten av en bevissthet rundt bruk av sosiale medier. Det handler ikke bare om skjermtid, men også om hvordan vi bruker sosiale medier og hvordan ulike profiler og innhold påvirker oss.
Hun mener det er utopisk å få barn og unge til å legge mobilen helt bort.
Det som er viktig, er å øke bevisstheten om hvordan vi bruker sosiale medier på en konstruktiv måte og hvordan de får oss til å føle oss, mener også Wisting.
Motstand mot å ta mobilen fra barna
Personalet på RASP tar opp bruken av mobil og sosiale medier med pasienter og pårørende hvis det er naturlig eller nødvendig. Det er det som regel.
– Det er foreldrene som må håndheve regler om mobilbruk. Vi har ofte en bevisstgjørende samtale med foreldre og ungdommene om hva mobilen gjør, og snakker om aktiviteter som gjør det enklere å legge den bort, forklarer Berge.
Sykepleierne forteller at de møter motstand fra både pasienter og foreldre når det kommer til å ta mobilen fra barna.
– Foreldrene synes det kan være vanskelig, fordi den er så viktig for barna. Men det som kanskje er viktigere enn å fjerne mobilen, er å hjelpe barna til å forstå det de ser og kritisk vurdere det, påpeker Stræte.
En vanlig reaksjon fra pasientene når mobilbruk blir tema er «øh! Teit!».
– Men jeg opplever også at de er enige når vi begynner å snakke om det. De kjenner igjen følelsene som kommer når de ser innhold som ikke gjør dem godt. Vi har flere barn og unge som blir enige om å legge vekk mobilen i perioder, sier Stræte.
Pernille Sletteberg Sørensen har strevd med anoreksi og opplevd hvordan sosiale medier har påvirka henne negativt når hun har vært syk.
Jo Straube
I studien som blant andre Line Wisting står bak, rapporterer en fjerdedel av deltakerne at de bruker fire timer eller mer på sosiale medier daglig.
Undersøkelsen er gjort i Norge blant ungdommer som hovedsakelig er i aldersgruppa 16 til 19 år.
80 prosent av jentene oppgir at sosiale medier – primært TikTok og Instagram – gir dem negative tanker om eget utseende.
Jentene er mest opptatt av det tynne idealet. Mens guttene er opptatt av det muskuløse.
Jo Straube
Man vet at kroppsmisnøye og streben etter urealistiske og usunne kroppsidealer er risikofaktorer for spiseforstyrrelser.
– I sosiale medier kan disse risikofaktorene få litt ekstra spillerom. De visuelle sosiale mediene er et forstørrelsesglass i forhold til det man har sett før i tradisjonelle medier. Det er en konstant eksponering og betydelig arena for sammenligning, påpeker Wisting.
Sosiale medier kan bidra til å få unge inn i spiseforstyrrelsen, og de kan også være med på å opprettholde sykdommen.
– De kan være triggende, oppsummerer Wisting og sikter særlig til visuelle plattformer som Instagram og TikTok.
Ikke alt innhold i sosiale medier er negativt. Body Project i regi av RASP er en workshop som handler om å få et bedre kroppsbilde i en kroppsfiksert verden.
Jo Straube
Jenter føler seg dårligere og lar seg i større grad påvirke av det de ser enn gutter. Dette kan kanskje kobles til at jenter også er mer utsatt for spiseforstyrrelser.
– Men det er viktig å være klar over at også gutter kan oppleve kroppspress og utvikle spiseforstyrrelser, understreker forskeren.
Blir oppsøkt av skadelig innhold
Før måtte man aktivt oppsøke forum som glorifiserte spiseforstyrrelser – såkalte pro ana-samfunn. Nå eksisterer dette innholdet i feeden din uten at du har bedt om det selv. Det oppsøker deg.
Algoritmen funker på den måten at den gir deg mer av det du allerede har vist interesse for. Viser du interesse for tynne eller muskuløse kropper, får du flere tynne og muskuløse kropper.
– Det er vanskelig å bli kvitt algoritmene. Jeg anbefaler å gå litt «cold turkey», sier Berge.
Å gå «cold turkey» er et engelsk uttrykk for å slutte med noe brått. Berge anbefaler å logge seg av i den perioden man er sårbar for nye inntrykk.
– Det å være halvveis avlogga klarer jeg ikke selv engang. Vi må holde oppe det å være kritisk til hva man slipper inn. Det handler om bevisstgjøring, og så må de ville det selv, fortsetter hun.
Avmagrede TikTok-profiler
På RASP er det pasienter ned mot elleve år. Det som dukker opp på skjermen, kan være forvirrende når man prøver å bli frisk fra en spiseforstyrrelse.
– Å se en ekstremt avmagret TikTok-profil med flere millioner følgere som står og danser som om det er helt normalt. Det ser ut som hun har det så bra. Hun er hjemme og er så tynn. Hvorfor må jeg opp i vekt, illustrerer Berge.
Da blir det viktig med kritisk refleksjon om det barna ser, snakke om at sosiale medier presenterer fasaden, påpeker sykepleierne.
Behandlere blir «anmeldt» på Jodel
Stræte og Berge har også sett innlegg fra avdelingen på sosiale medier – pasienter som har tatt bilde av seg selv foran speilet.
– Jeg tror pasientene hadde blitt overraska hvis de hadde visst hvor mye vi ser, sier Berge.
Å ta bilder på avdelingen slås det hardt ned på, men at behandlere utsettes for en «Trustpilot»-lignende vurdering av egen person og jobbinnsats på plattformer som Jodel, får de gjort lite med.
– Vi ønsker jo at pasientene som kommer hit, skal være et blankt lerret, men ofte har de lest om avdelingen og overleger på for eksempel Jodel, sier Berge.
På RASP har de testa ut TikTok-fri stue. Det ble bare mas, ifølge Ida Roos Stræte og Marte Berge.
Jo Straube
– Må ikke bli for voksne og moraliserende
Wisting, Berge og Stræte er alle opptatt av at sosiale medier ikke bare er negative.
– Jeg tror det er ganske viktig at vi ikke blir for voksne og moraliserende, men at vi er nyanserte og anerkjenner at det også er positive sider. Sosiale medier skaper nettverk, hjelper å holde kontakt med venner og kan også bidra til positiv påvirkning, påpeker Wisting.
Berge kaller dem både en «blessing» og en «curse».
– De unge har mye av livet sitt på mobilen – kontakt med venner – det er der de blir invitert med på ting, sier hun.
Det er heller ikke uvanlig at de som er innlagt her, har et stort nettverk av andre med samme lidelse og at de følger hverandre i sosiale medier. Det kan være et tveegget sverd.
– Det kan oppstå dialog knyttet til sammenligning av behandlingsforløp og deling av egen krevende livssituasjon. Dette kan være vanskelig å ta imot for en som er i behandling for det samme. De kan få informasjon eller tips de ikke alltid har bedt om eller bør ha, sier Berge.
– Men vi har også sett positive effekter av det, forteller Stræte.
Sosiale medier kan på sitt beste være til støtte og hjelp.
– Det finnes dem som lager inspirerende og nyttig innhold, som forteller om de negative konsekvensene av spiseforstyrrelsen og hvordan de har kommet seg ut, forteller Berge.