Renholderne blåser fletta av resten av sykehuset

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

– Det gjelder å finne den rette medisinen, sier tillitsvalgt og vaktleder Erik Hafsås.

Haukeland universitetssykehus i Bergen har vokst til et tjuetalls bygninger med et gulvareal som overstiger en halv million kvadratmeter – eller over 70 fotballbaner.

Det er alt fra ordinære kontorer og oppholdsrom til spesialrom og operasjonsrom som krever spesialisert renhold.

Her tar 14.000 ansatte hånd om mer enn en million pasientbesøk i året – inklusiv innleggelser.

De utfører 32.000 operasjoner og 12,5 millioner laboratorieundersøkelser – blant annet.

340 av de ansatte ved sykehuset er renholdere. De sørger for en grunnleggende funksjon på ethvert sykehus, som til vanlig når det fungerer, er de nesten usynlige.

Men nå står renholderne selv midt i rampelyset.

Tillitsvalgt og vaktleder Erik Hafsås (til høyre) og seksjonsleder Ravi Pasuphaty jobber mye med å redusere belastningene. 

Ola Tømmerås

Lavest av alle

I vinter skjerpa helseminister Jan Christian Vestre arbeidet med fravær i helseforetakene. Det skal ned med 15 prosent – tilbake til 2019-nivået.

På samme tid la enhet renhold i avdelingen hospitaldrift på Haukeland universitetssykehus fram sine 2024-tall.

Det blåste fletta av resten av sykehuset.

Ministerens mål er allerede nådd. 2024 ble rekord den rette veien for avdelingen.

Fraværsprosenten nærmer seg sjutallet. Det laveste av alle enhetene på sykehuset.

Lavere enn noe som er meldt på noen statistikk fra noen sykehus i landet.

– Hvordan?

Renholderyrket er kjent for belastninger og slitasjeskader. Det er et av yrkene der hjemmekontor er fremmedord og det normale er at fravær er høyere enn normalt.

På topp, like etter pandemien, var sykefraværet på 11,5 prosent i enhet renhold på Haukeland. Så, mens alle sliter med å komme ned på samme nivå som før pandemien, snur renholderne på Haukeland statistikken opp-ned.

– Det er variasjoner, men alle seksjoner har hatt lavere fravær gjennom fjoråret, sier enhetsleder Katrine Lefdalsnes. Det er lagt merke til. Nå holder hun foredrag for de andre avdelingene på sykehuset.

Omstrukturerte ledelsen

Det startet for to år siden. Altså lenge før Vestre med bekymret mine ga helseforetakene marsjordre i vinter.

Og, det startet ikke på gulvet, ikke med krav til ansatte som sliter. På Haukeland gøyv de løs på ledelse.

Virkningsstoffene i Haukeland-renholdernes medisin er i korte trekk:

• Arbeidsledere ble til driftskoordinatorer som nå er viet helt og holdent til det faglige. Før hadde de delvis personalansvar.

• Alt personalansvar er overført seksjonsleder. Det er aldri tvil om hvem som skal følge opp den ansatte.

• Antall seksjoner er økt til åtte, slik at seksjonsleder har ansvar for maksimalt 45 ansatte. Før kunne de ha ansvar for 70 til 80 ansatte.

• Jevnlige kurs i ergometri. Driftskoordinatorer sørger for at opplæring er fullstendig og riktig for oppgaven og at utstyr brukes korrekt.

• En kultur om at det ikke finnes mitt eller ditt problem. Sliter en ansatt med en oppgave, er det alles ansvar å hjelpe til.

Leser trendene

– Vi slår oss ikke på brystet og skryter av at vi er så gode på nærvær. Det er det mediene som gjør, understreker seksjonsleder Olaf Løken.

Seksjonsleder Olaf Løken ser at det er mer tillit i staben mens han selv kjenner sine medarbeidere bedre i dag.

Ola Tømmerås

Hans seksjon ligger lavest på fravær av alle de åtte renholdsseksjonene i universitetssykehuset, helt ned til 1,8 prosent i vinter.

Likevel er han forsiktig med skryt.

Han vet at uansett hvor godt arbeidsmiljøet er, kan sykdom bryte ut. Ansatte kan ha grunner til langtidsfravær som ikke er relatert til arbeidssituasjonen, som de ikke rår over.

– Men vi kan se trendene. Er fraværet jevnt høyt, så må det gjøres noe med det. Er det jevnt lavt, så gjør vi noe riktig, sier han.

Rullerer på oppgavene

I seksjon Sengevask sveiper fire rutinerte hender over en av 100 til 120 senger per dag, trekker laken, dynetrekk og puter på en sterilisert madrass på en skinnende, nyvasket sykehusseng.

Monica Magadan og Koko Khaing er allerede i gang med andre eller tredje seng bare noen minutter etter arbeidsstart klokka 07.

Monica Magadan og Koko Khaing rer opp seng på få minutter med raske og synkrone bevegelser.

Ola Tømmerås

Humøret er på topp, latteren sitter løst og bevegelsene på hver side av senga går synkront og lett i høy hastighet, men de vet en ting godt: Dette gir høyrisiko for slitasje.

Driftskoordinator Erik Hafsås har vært mange år på Haukeland. Seksjonen hans, Sengevask, er kanskje den som har høyest risiko for slitasjeskader.

Hafsås har jobbet både med team som gjør klar senger fra A til Å og med faste poster der sengene rullerer. Hva som er mest effektivt, er det delte meninger om, men hva som sliter mest er åpenbart.

– Det merkes i kroppen om du har stått på samme sted og redd senger eller vasket puter hele dagen. Det er de samme bevegelsene konstant. I dag lærer vi opp ansatte på alle stasjoner og rullerer oppgavene, sier han.

TUNG JOBB: Naiyana Sukmeechai trekker hundrevis av putetrekk i løpet av dagen.

Ola Tømmerås

Rett medisin

– HMS-utfordringer må løses, men det gjelder å finne rett medisin, sier Hafsås.

Han har et eksempel på gal medisinering av et arbeidsproblem i nær fortid.

– En sengehest var montert feil og løsnet. En ansatt fikk skadet foten. Da fikk vi pålegg om å bruke vernesko. Men å stå hele dagen med vernesko på dette gulvet, sandmalt sement, gikk helt galt. Vi er mange som fortsatt sliter med slitasjesmerter i føttene etter den perioden, beskriver han.

Nå har de dempematter ved hver arbeidsplass og tilpassa joggesko med god fjæring. Verneskoa fikk de kasta. I stedet har teknikere gått over og sikret alle sengene.

– Det er lett bare å hive seg på en løsning, men det er viktig å finne den rette medisinen.

Diallo Bailo svinger moppen over toalettgulvet i sykehusets svømmehall. I denne seksjonen var fraværet nede på 1,8 prosent i vinter.

Ola Tømmerås

Riktig ansatt på rett sted

På en av de nyeste blokkene i det enorme komplekset til Haukeland universitetssykehus, Glasshuset, møter Fagbladet seksjonsleder Olaf Løken og hans to driftskoordinatorer, Harriet Kvamsdal og Thomas Dell’aitante. De skal få svare på hvordan seksjonen er blitt best.

Løken peker på Kvamsdal og Dell’aitante.

– De to styrer vaktboka. De sørger for at riktig ansatt med riktig opplæring gjør riktige arbeidsoppgaver. Her har vi mye spesialopplæring, vi har akuttposter, sykehusapotek med produksjon av legemidler, laboratoriebygg med spesielle rentrom for dyrking av stamceller, og vi har barnepsykiatri og syke barn som gir mentale utfordringer. Ikke alle passer overalt. Koordinatoren sørger for rett person på rett sted, sier han.

Ethvert problem er alles problem

– Riktig ergonomi og godt samarbeid er nøklene Dell’aitante og Kvamsdal peker på mens de understreker: Et godt arbeidsmiljø er alle ansattes fortjeneste. Alle har æren for lavt fravær.

De to driftskoordinatorene sørger jevnlig for ergonomikurs og følger opp at de ansatte jobber riktig og bruker utstyr riktig.

–  Hos oss finnes ikke ditt eller mitt problem. Vi har alle ansvar for hverandre, sier driftskoordinator Harriet Kvamsdal.

Ola Tømmerås

– En viktig nøkkel, sier Kvamsdal, er et miljø der alle er innstilt på å samarbeide:

– Her har vi ikke noe som heter ditt eller mitt problem. Det er alles ansvar å hjelpe til hvis en kollega trenger det.

Opplever mer tillit

Olaf Løken ser og opplever endringer når han har personalansvaret for færre ansatte. Det kan blant annet måles med høyere score på engasjement og engasjerende arbeidsoppgaver i medarbeiderundersøkelser.

Han peker også på en ting til:

– Vi ser en dreining fra stor andel legemeldt sykefravær til mer egenmelding. Det forteller om mer tillit. Når ansatte leverer legemelding mens de har mer enn nok egenmeldingsdager igjen, så indikerer det at den ansatte er i tvil om sjefen tror på dem.

Fravær er dyrt

Helseminister Vestres krav til helseforetakene med skjerpa mål om nedgang i sykefravær er godt lagt merke til i helse-Norge.

– Det er dyrt med høyt fravær, og det er bra med mål, men så er det det med verktøyene for å nå disse målene, sier enhetsleder Katrine Lefdalsnes.

Enhetsleder Katrine Lefdalsnes er stolt over avdelingens 340 ansatte.

Ola Tømmerås

– Vi kan gjøre mye på arbeidsplassen, men hva med legene og Nav? Det bør være med i samme pakke når kravene stilles, sier hun.

Løken utdyper:

– Full sykemelding skal være unntaket. Likevel opplever jeg at et sted mellom 90 og 95 prosent av alt legemeldte sykefravær er hundre prosent. Det er veldig sjelden at det skrives ut gradert sykemelding, som skal være hovedregelen. Selv om renhold er fysisk hardt, kan vi gjøre mye med tilrettelegging, som for eksempel korte dager. Bare litt til stede på jobb er så mye bedre enn å være helt borte.

Tillitsvalgt og driftskoordinator Erik Hafså hiver inn en brannfakkel til vinterens fraværsdebatt generelt og Vestres skjerpa krav spesielt:

– Spør hvorfor folk blir syke, framfor å rette pekefingeren mot ansatte. Vi må finne grunnene.

KJØRER PÅ: De jobber i en seksjon som hele helse-Norge vil lære av: Renholderne John Limann, Diallo Bailo, Harriet Kvamsdal og Thomas Dell'aitante.

Ola Tømmerås