Store forskjeller i Kommune-Norge. Dette spiser gamle og syke

Ingeborg Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

Mange eldre spiser altfor lite. Så mye som 33 prosent av de som har behov for hjemmetjenester står i fare for å bli underernært, ifølge Helsedirektoratet. Men hva slags mat du får når du trenger det som aller mest, avhenger av hvor du bor.

Fagbladet har spurt alle norske kommuner om hva slags tilbud de gir eldre og hjemmeboende (*1) som trenger hjelp til matlaging.

Blant 305 svar finner vi alt fra innovativ bruk av det kommunale kjøkken til ferdigretter som Fjordland. Nesten alle oppgir at de har et kjøkken i kommunal regi, men hvordan dette brukes, varierer mye. Og hvis du trenger kommunens mathjelp, er det én hvitevare du definitivt ikke kan klare deg uten: mikrobølgeovnen.

– Mange serverer «flymat» til gamle og syke

Vi har alle krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette skal inkludere mat.  

Men det er opp til hver enkelt kommune å vurdere hvilket tilbud som er godt nok. En nasjonal strategi konkluderer med at det ser ut til å være et gap mellom nasjonale anbefalinger og det som er tilbudet i dag. 

UNDERSØKELSE: En del av kommunene har svart en kombinasjon av alternativene over, og kan for eksempel ha et tilbud som både inkluderer mat fra kjøkken og Fjordland.

Vidar Eriksen

Erlend Eliassen er kjøkkensjef og leder faggruppa for ernæring i Fagforbundet. Han er ikke beroliget av at nesten alle kommunene oppgir at de har et kommunalt kjøkken, i Fagbladets undersøkelse.

MATEN MÅ SPISES: Det viktigste tiltaket for eldre og hjemmeboendes ernæring er at maten faktisk blir spist, mener Erlend Eliassen.

Werner Juvik

– Selv om de fleste kommuner har et kjøkken, kan en del av den lovpålagte kartleggingen av hjemmeboende syke og eldre være veldig tilfeldig i forhold til næring og om maten faktisk blir spist, sier han.

Eliassen mener at mye av løsningen på eldrebølgen ligger i nettopp å sikre at eldre som bor hjemme, får god og riktig mat.

Kokk, matskribent og gründer bak Geitmyra kultursenter for barn, Andreas Viestad, problematiserer mat som produseres i storformat: 

– Mange serverer «flymat» til gamle, syke og dem som er institusjonalisert. Altså mat som er laget i kjempestore kvanta. Blir kostholdet for ensidig og mangelfullt, er de helsemessige konsekvensene at de som får maten, blir sykere og dårligere, sier han. 

I undersøkelsen Fagbladet har gjennomført hevder nesten samtlige kommuner at de tar hensyn til allergier, sykdom og religion i tilbudet sitt.

Mikrobølgeovnen er den viktigste oppvarmingskilden for maten.

Nesten halvparten av kommunene bruker mikrobølgeovn som eneste eller en av flere oppvarmingskilder.

Det betyr at mange må investere i mikrobølgeovn for å få det mattilbudet de har krav på. 13 prosent av kommunene har ikke tilbud om oppvarming av maten i det hele tatt. Her må man varme selv.

Matundersøkelsen avdekker ikke bare store forskjeller på landsbasis, men også innad i hovedstaden. Mens bydeler som Bjerke, Grorud og Nordre Aker tilbyr Fjordland, har Alna et eget kjøkken.

Fjordland, lokale råvarer og mattradisjoner

Fjordland bidrar betydelig til det kommunale mattilbudet. I noen kommuner utgjør dette eneste tilbud, i andre kan ferdigmatretter tilbys i kombinasjon med mat laget i et kommunalt kjøkken. Noen kommuner har hatt eget kjøkken i 25 år, andre skal starte opp nå, mens atter andre har fjernet tilbudet. Noen kommuner kjører ut mat én gang i uka, mens andre leverer hver dag hele året rundt.  

I bunken med svar finner vi kommuner som satser på lokale mattradisjoner og utnytter naturressursene i nærmiljøet.   

MAT OG HELSE: – Blir kostholdet for ensidig og mangelfullt er de helsemessige konsekvensene at de som får maten blir sykere og dårligere, sier Andreas Viestad.

Åsmund Holien Mo / Cappelen Damm

Viestad trekker fram Ringsaker som et godt eksempel på hvordan det kan gjøres: 

– Jeg har vært involvert i et samarbeid der. De var bevisste på mattilbudet og serverte lokale råvarer og lokale oppskrifter som myssmørsuppe, en suppe laget med surost. Dette kjente de eldre igjen og dette er en riktig måte å tenke på, mener han. 

– Mat er ikke bare mat

At maten faktisk blir spist er det viktigste tiltaket kommunen kan gjøre, mener Erlend Eliassen.

– Det er ikke gjort mange undersøkelser på mat for hjemmeboende. Det er komplekst fordi det involverer privatlivet og pårørende. Her er det en jobb å gjøre, sier han, og minner om at det er lovpålagt for syke og eldre å få vurdert ernæringsstatusen sin. 

Viestad er i likhet med Eliassen opptatt av at mat ikke bare er mat. 

– Jeg ser maten som noe mer enn bare noe instrumentelt, sier Viestad, og forklarer: 

– Mitt poeng er at fjerner man de sosiale rammene, går man glipp av så mye. Vi har robotstemmer som Siri som leser barnebøker, men vi vil jo ikke at Siri skal lulle barna i søvn. Slik er det med mat også. 

*1 Med hjemmeboende mener vi eldre mennesker, personer med funksjonsnedsettelse eller dem som på grunn av sykdom ikke klarer å tilberede eller handle inn mat på kort eller lang sikt.