JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Shutterstock/illustrajonsfoto

Eldreomsorg

Store forskjeller i Kommune-Norge. Dette spiser gamle og syke

Store forskjeller preger mattilbudet til eldre og hjemmeboende i norske kommuner. Det til tross for at nesten alle har et kommunalt kjøkken.

ingeborg.rangul@fagbladet.no

marte.bjerke@fagbladet.no

Mange eldre spiser altfor lite. Så mye som 33 prosent av de som har behov for hjemmetjenester står i fare for å bli underernært, ifølge Helsedirektoratet. Men hva slags mat du får når du trenger det som aller mest, avhenger av hvor du bor.

Fagbladet har spurt alle norske kommuner om hva slags tilbud de gir eldre og hjemmeboende (*1) som trenger hjelp til matlaging.

Blant 305 svar finner vi alt fra innovativ bruk av det kommunale kjøkken til ferdigretter som Fjordland. Nesten alle oppgir at de har et kjøkken i kommunal regi, men hvordan dette brukes, varierer mye. Og hvis du trenger kommunens mathjelp, er det én hvitevare du definitivt ikke kan klare deg uten: mikrobølgeovnen.

– Mange serverer «flymat» til gamle og syke

Vi har alle krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette skal inkludere mat.  

Men det er opp til hver enkelt kommune å vurdere hvilket tilbud som er godt nok. En nasjonal strategi konkluderer med at det ser ut til å være et gap mellom nasjonale anbefalinger og det som er tilbudet i dag. 

UNDERSØKELSE: En del av kommunene har svart en kombinasjon av alternativene over, og kan for eksempel ha et tilbud som både inkluderer mat fra kjøkken og Fjordland.

UNDERSØKELSE: En del av kommunene har svart en kombinasjon av alternativene over, og kan for eksempel ha et tilbud som både inkluderer mat fra kjøkken og Fjordland.

Vidar Eriksen

Erlend Eliassen er kjøkkensjef og leder faggruppa for ernæring i Fagforbundet. Han er ikke beroliget av at nesten alle kommunene oppgir at de har et kommunalt kjøkken, i Fagbladets undersøkelse.

MATEN MÅ SPISES: Det viktigste tiltaket for eldre og hjemmeboendes ernæring er at maten faktisk blir spist, mener Erlend Eliassen.

MATEN MÅ SPISES: Det viktigste tiltaket for eldre og hjemmeboendes ernæring er at maten faktisk blir spist, mener Erlend Eliassen.

Werner Juvik

– Selv om de fleste kommuner har et kjøkken, kan en del av den lovpålagte kartleggingen av hjemmeboende syke og eldre være veldig tilfeldig i forhold til næring og om maten faktisk blir spist, sier han.

Eliassen mener at mye av løsningen på eldrebølgen ligger i nettopp å sikre at eldre som bor hjemme, får god og riktig mat.

Kokk, matskribent og gründer bak Geitmyra kultursenter for barn, Andreas Viestad, problematiserer mat som produseres i storformat: 

– Mange serverer «flymat» til gamle, syke og dem som er institusjonalisert. Altså mat som er laget i kjempestore kvanta. Blir kostholdet for ensidig og mangelfullt, er de helsemessige konsekvensene at de som får maten, blir sykere og dårligere, sier han. 

mattilbud norgeskart

I undersøkelsen Fagbladet har gjennomført hevder nesten samtlige kommuner at de tar hensyn til allergier, sykdom og religion i tilbudet sitt.

Mikrobølgeovnen er den viktigste oppvarmingskilden for maten.

Nesten halvparten av kommunene bruker mikrobølgeovn som eneste eller en av flere oppvarmingskilder.

Det betyr at mange må investere i mikrobølgeovn for å få det mattilbudet de har krav på. 13 prosent av kommunene har ikke tilbud om oppvarming av maten i det hele tatt. Her må man varme selv.

Matundersøkelsen avdekker ikke bare store forskjeller på landsbasis, men også innad i hovedstaden. Mens bydeler som Bjerke, Grorud og Nordre Aker tilbyr Fjordland, har Alna et eget kjøkken.

mattilbud oslokart

 

Fjordland, lokale råvarer og mattradisjoner

Fjordland bidrar betydelig til det kommunale mattilbudet. I noen kommuner utgjør dette eneste tilbud, i andre kan ferdigmatretter tilbys i kombinasjon med mat laget i et kommunalt kjøkken. Noen kommuner har hatt eget kjøkken i 25 år, andre skal starte opp nå, mens atter andre har fjernet tilbudet. Noen kommuner kjører ut mat én gang i uka, mens andre leverer hver dag hele året rundt.  

I bunken med svar finner vi kommuner som satser på lokale mattradisjoner og utnytter naturressursene i nærmiljøet.   

MAT OG HELSE: – Blir kostholdet for ensidig og mangelfullt er de helsemessige konsekvensene at de som får maten blir sykere og dårligere, sier Andreas Viestad.

MAT OG HELSE: – Blir kostholdet for ensidig og mangelfullt er de helsemessige konsekvensene at de som får maten blir sykere og dårligere, sier Andreas Viestad.

Åsmund Holien Mo / Cappelen Damm

Viestad trekker fram Ringsaker som et godt eksempel på hvordan det kan gjøres: 

– Jeg har vært involvert i et samarbeid der. De var bevisste på mattilbudet og serverte lokale råvarer og lokale oppskrifter som myssmørsuppe, en suppe laget med surost. Dette kjente de eldre igjen og dette er en riktig måte å tenke på, mener han. 

– Mat er ikke bare mat

At maten faktisk blir spist er det viktigste tiltaket kommunen kan gjøre, mener Erlend Eliassen.

– Det er ikke gjort mange undersøkelser på mat for hjemmeboende. Det er komplekst fordi det involverer privatlivet og pårørende. Her er det en jobb å gjøre, sier han, og minner om at det er lovpålagt for syke og eldre å få vurdert ernæringsstatusen sin. 

Viestad er i likhet med Eliassen opptatt av at mat ikke bare er mat. 

– Jeg ser maten som noe mer enn bare noe instrumentelt, sier Viestad, og forklarer: 

– Mitt poeng er at fjerner man de sosiale rammene, går man glipp av så mye. Vi har robotstemmer som Siri som leser barnebøker, men vi vil jo ikke at Siri skal lulle barna i søvn. Slik er det med mat også. 

 

*1 Med hjemmeboende mener vi eldre mennesker, personer med funksjonsnedsettelse eller dem som på grunn av sykdom ikke klarer å tilberede eller handle inn mat på kort eller lang sikt. 

Dette er Fagbladets undersøkelse

• Fagbladet har spurt alle norske kommuner og Oslos bydeler om hva slags mattilbud de gir eldre og hjemmeboende. 305 svarte.

• I den nasjonale kartleggingen oppgir tett opp til 100 prosent at de har et kommunalt kjøkken. Noen svarer at dette kjøkkenet alene står for mattilbudet til eldre og hjemmeboende. Andre svarer at mattilbudet består av en kombinasjon av mat fra flere kilder. Det kan være fra eget kjøkken og fra ferdigmatprodusenter som Fjordland.

• Cirka 18 prosent oppgir at Fjordland eller andre ferdigmatretter er eneste mattilbud eller del av mattilbudet.

• Rundt 50 prosent bruker mikrobølgeovn som eneste eller en av flere oppvarmingskilder for maten. Det innebærer at mange må investere i mikrobølgeovn for å få det tilbudet de har krav på.

• 97 prosent oppgir at de tar hensyn til sykdom, allergier og religion i tilbudet sitt.

• Disse spørsmålene stilte vi:

– Hvilket mattilbud har kommunen til hjemmeboende?

– Hvordan varmer kommunenes ansatte maten hos brukerne?

– Tilpasses maten til brukerne (f.eks. ved allergier, sykdom, religion)?

Dette sier loven om maten

Ifølge lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Mat er ikke en eksplisitt tjeneste, men går under nødvendig hjelp til helse og sosiale forhold.

Den enkeltes behov skal kartlegges. Dette er lovpålagt. Så skal det vurderes og gis tjenester etter behovet som kommer fram.