JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Folkets Hus

Spøker det på huset?

Spør du renholderen som til stadighet gikk og snakket med «han Jens», så var hun ikke i tvil: Det spøker på Huset i Brandbu.
ALLTID: Kinoen har vært sentral i bygget siden starten. Den har også vært avgjørende med tanke på økonomien i Huset.

ALLTID: Kinoen har vært sentral i bygget siden starten. Den har også vært avgjørende med tanke på økonomien i Huset.

18.09.2017
11:16
24.02.2022 14:01

- Jeg går ikke på loftet alene!

Knut André Bjerke, kulturkonsulent i Gran kommune med ansvar for drift og utvikling av Brandbu kino, er nemlig heller ikke i tvil. Han er en av dem som mener det spøker i Huset i Brandbu.

Allerede nå kan det fortelles at Huset er Folkets Hus. På folkemunne har Folkets Hus hett Huset i det meste av levetida, og fra og med 2003 - da kommunen overtar, har det også vært det offisielle navnet på den nå kommunale bygningen.

HUSET PÅ BRUA: På folkemunne heter Folkets Hus i Brandbu i Gran kommune bare Huset på Brua.

HUSET PÅ BRUA: På folkemunne heter Folkets Hus i Brandbu i Gran kommune bare Huset på Brua.

Tilbake til spøkelse:

Bjerke har, om ikke møtt spøkelse, så «kjent» det. Alene i kinosalen. Så han tror, utvilsomt. Så når Bjerke en og annen gang tar vakter på kinoen, så er han aldri alene igjen etter forestillingen. I mørke kvelden låser han seg ut sammen med publikum og kommer istedenfor tilbake dagen etter og rydder etter seg.

TROR: Knut André Bjerke, kulturkonsulent i Gran kommune, er bruktbart overbevist om at det spøker på Huset.

TROR: Knut André Bjerke, kulturkonsulent i Gran kommune, er bruktbart overbevist om at det spøker på Huset.

Andre er mer tvilende:

- Ja, det sies at det spøker her. Noen føler han. Andre møter han hele tiden, til alle døgnets tider. Mange forteller om de utroligste møter med spøkelse. Mange er redd han. Det var derimot ikke en tidligere renholder som stadig gikk og snakket med «han Jens», ja, det er altså det spøkelse heter. Det sies at Jens tidligere var kinosjef her på huset og at det er han som går igjen.

Men jeg tror ikke på det. Absolutt ikke. Jeg har aldri møtt han, sier Jan Hole. Han karakteriserer seg som vaktmester på Huset, og er nok det, men på papiret er han ansatt som kinomaskinist i Gran kommune.

SE VIDEO

Da LO-Aktuelt er på besøk er det ingen kinoforestilling. Hole er likevel på jobb, for han har også en hånd om ungdomsklubben «Arena» som holder åpent i den lille salen denne ettermiddagen.

Salen er godt brukt av kulturlivet. Litt senere samme kveld kommer koret Nos Alter. Det øver her fast. Apo, et tilbud til funksjonshemmede i kommunen, holder til her. Det samme gjør Hadeland Jazzklubb, som omtrent 10 ganger i året inviterer til jazzkonserter på den lille scenen.

POPULÆRT: Det er ofte stinn brakke når Hadeland Jazzforum inviterer til konserter med ofte kjente navn.

POPULÆRT: Det er ofte stinn brakke når Hadeland Jazzforum inviterer til konserter med ofte kjente navn.

KULTURAKTIVT: Koret Nos Alter har ukentlige øvinger på Huset.

KULTURAKTIVT: Koret Nos Alter har ukentlige øvinger på Huset.

Fra Huset ble reist i 1936 fram til i dag har kinodriften uten sammenligning vært den viktigste og mest innbringende aktiviteten. Det har vært visst film omtrent uavbrutt, kun med noen korte opphold fordi lokalene og utstyret er oppgradert og fornyet. På det meste var det mulig å «presse inn» 600 personer i salen. For hver oppgradering har det blitt færre stoler, men publikumstallet har vært stabilt. Det er fortsatt populært og gå på kino i Brandbu. Her er 200-230 visninger og et besøkstall på 10 000 årlig.

OPPDATERT: Kinoprogrammet står ikke tilbake for det som vises ellers i landet.

OPPDATERT: Kinoprogrammet står ikke tilbake for det som vises ellers i landet.

I Brandbu ble den første kinoforestillingen vist så tidlig som 4. februar 1915, men den gang i det gamle Folkets Hus, Øya. Fast kino ble det først da Huset ble reist i 1936. Den gang var det huseieren Brandbu Arbeiderparti som stod for driften. Første spilledag var 27. september 1936, ei uke etter innvielsen av Huset. Den norske filmen «Fantegutten» og «Tarzan og den grønne gudinnen» ble vist. Det har jevnt over vært kinoforestillinger et par-tre ganger i uka.

FØLGER MED: Du møter han i kinosalen, men det er altså ikke han som spøker.

FØLGER MED: Du møter han i kinosalen, men det er altså ikke han som spøker.

På et tidspunkt overtok kommunen kinodriften, og i dag eier som sagt også kommunen Huset. De kjøpte det i 2002. Men den tidligere eieren holder fortsatt til i Huset. Brandbu Arbeiderlag, som det nå heter, gjorde en avtale ved salget om at laget skal ha tilgang til kontor og møtelokaler – gratis. Det snedige er at det også er denne delen av Huset står fortsatt som medlem i Folkets Hus Landsforbund.

Lite minner imidlertid om Arbeiderpartiets storhetstid på Hedmark like etter 2. verdenskrig når styret i Brandbu Arbeiderlag møtes denne ettermiddagen i april i 2016. Men det er fortsatt liv laga og engasjement i laget, og bare det er ikke alle arbeiderpartilag rundt omkring i landet vel unt. På dagsorden står blant annet rekruttering av nye partimedlemmer og diskusjoner om kommende 1. mai-arrangement.

BEHOLDT MØTEROM: Da arbeiderlaget solgte huset inngikk de en avtale om å beholde kontor og møterom - gratis.

BEHOLDT MØTEROM: Da arbeiderlaget solgte huset inngikk de en avtale om å beholde kontor og møterom - gratis.

Og se, på veggene henger historiske bilder og malerier, og hvem ringere enn en mann med navnet Jens er avbildet på et av dem!

Er det Jens – spøkelse de snakker om på kinoen? I så fall snakker vi om Jens Røisli, kinoens første bestyrer, men også en sentral mann i forvaltning og ledelse av Huset i mer enn 20 år. Han var blant annet forretningsfører og det som vi i dag vil kalle en daglig leder. Røisli var nær sagt selvfølgelig Arbeiderparti-politiker. Etter 2. verdenskrig ble han valgt til ordfører i Brandbu, noe han var i ikke mindre enn 20 år.

PÅ VEGGEN: Jens Røisli (bilde nærmest) hadde en hånd om Huset i 20 år, før han ble ordfører. Brandbu Arbeiderlag hedrer han fortsatt med maleriet på veggen i møterommet. På kinoen undres det om det er "han Jens" som spøker...

PÅ VEGGEN: Jens Røisli (bilde nærmest) hadde en hånd om Huset i 20 år, før han ble ordfører. Brandbu Arbeiderlag hedrer han fortsatt med maleriet på veggen i møterommet. På kinoen undres det om det er "han Jens" som spøker...

- At det spøker i huset? Og at det skal være en Jens? Nei, det har jeg aldri hørt om.

Bjørn Grimsrud burde vite, med den kunnskap han har om historien til Huset. Som Røisli og mange med han, har Grimsrud lang fartstid i det lokale arbeiderlaget og i styre og stell rundt Huset.

Da Brandbu Arbeiderlag solgte Huset til Gran kommune i 2002 ble en del av kjøpesummen satt av til å skrive en bok om husets historie. Grimsrud ledet bokutvalget, som igjen engasjerte Torstein Dahl til å skrive. «Folkets Hus i Brandbu 1936 – 2002. Politikkens høyborg og folkets storstue» ble utgitt i 2006.

STO STERKT: I storhetstiden hadde Arbeiderpartiet mange lag i dette området. Nå er Brandbu et av de få som er igjen.

STO STERKT: I storhetstiden hadde Arbeiderpartiet mange lag i dette området. Nå er Brandbu et av de få som er igjen.

Historisk skal vi tilbake til begynnelsen på 1900-tallet. Allerede da eksisterer det to Folkets Hus i Brandbu, men huset vi i dag snakker om ble reist i 1936. I Brandbu hadde da Arbeiderpartiet rent flertall i herredsstyret, og lederne mente avgjort at det var på tide å markere maktposisjonen med et storslått Folkets Hus.

Her noen sitater fra historieboka:

«Åpningen av det nye Folkets Hus i Brandbu fant sted søndag 20. september 1936, med stor festivitas og med 1500 gjester. Tilstelningen var den mest storslagne man til da hadde hatt på Hadeland i politiske sammenhenger.

Storsalen hadde ikke mer enn rundt 400 sitteplasser. Nå var det stappet inn 600 personer. Resten av folket måtte stå ute, men de fikk følge begivenhetene gjennom høyttaleranlegg.

- Dette prektige lokalet står blant de vakreste Folkets Hus på landsbygden. Dere fortjener honnør og anerkjennelse for dette løftet, uttalte dagens festtaler Martin Tranmæl.»

Huset var ikke bare vakkert, men stort: 420 kvadratmeter, storsal i 2. etasje, vaktmesterleilighet i 3. etasje, kafé med kjøkken, liten sal og kontorer. Bygget var reist på rekordtid. Grunnarbeidet startet i mars/april og åpningen var altså i september samme år. En stor dugnadsinnsats lå bak. Det var også et stort økonomisk løft, der 20 partimedlemmer hadde satt hus og heim i pant som ekstra sikkerhet for banklån. Det ble også lånt penger i Folkets Hus Fond. Den nevnte festtaler Tranmæl skal visstnok nærmest ha gitt beskjed om at lån skulle innvilges, ifølge historien. Totalt kom bygget på 60 000 kroner.

Huset eier var Brandbu Arbeiderparti, så partilaget Brandbu Arbeiderlag fra 1961. Den første formannen i laget var Thorstein Treholt.

Huset ble et kultursentrum. Opp gjennom alle årene har det rommet kino, serveringssted av ett eller annet slag, møterom, kontorer og en sal til diverse kulturaktiviteter.

Det var fast samlingssted for møter og demonstrasjoner, dansefester og kino, feiring av merkedager, men det har også vært administrasjonssenter for kommunen. Her møttes politikerne og tok avgjørelser, her var valglokale, avisredaksjon, og til og med bakeri og blikkenslagerverksted har holdt til innenfor husets vegger og kjellermurer.

SERVERING: Det har alltid vært et serveringssted i Huset, fra kafé, pub, kro og nå kina-restaurant.

SERVERING: Det har alltid vært et serveringssted i Huset, fra kafé, pub, kro og nå kina-restaurant.

Som mange Folkets Hus, så ble også Huset okkupert av tyskerne under 2. verdenskrig, men det var også hovedarena for frigjøringsfesten da freden kom.

Årene etter 2. verdenskrig beskrives som storhetstid for huset.

Fra begynnelsen av 1960-tallet kom nedturen. Inntektene sviktet etter hvert nokså dramatisk, samtidig som behovet for vedlikehold og ombygging økte.

«De gode årene for Folkets Hus i Brandbu varte i om lag 30 år. I de neste 30 årene ble både huset og de ansvarlige satt på til dels harde prøver. Huset begynte å ta preg av alderen, og vi kom over i en tid da næringsliv, arbeidsliv, samfunn og kommunikasjoner endret seg raskt.», heter det i historieboka.

På 1970-80-tallet ble det av flere presentert ønsker og vyer om å utvide huset, gjøre det om til et omfattende kulturbygg for hele kommunen, mens andre snakket om å rive det.

UNGDOMSKLUBB: Jan Hole, alt-mulig-mann på Huset, er ansatt som kinomaskinist, men holder også sin hånd over ungdomstilbudet «Arena».

UNGDOMSKLUBB: Jan Hole, alt-mulig-mann på Huset, er ansatt som kinomaskinist, men holder også sin hånd over ungdomstilbudet «Arena».

Bjørn Grimsrud var nestleder i styret i Folkets Hus i 1988. Han skriver blant annet i et brev til medlemmene: «Brandbu Arbeiderlag står i fare for å miste Folkets Hus, men dette kan kanskje unngås med litt innsats fra medlemmene».

De får gjentatte pålegg fra Branntilsynet og Næringsmiddelkontrollen. I 1991 er det bare så vidt økonomien henger i hop. Noen år senere, i 1995/96 gjøres et kjempeløft økonomisk da kinoen blir ombygd og utbygd.

PLASS: Arbeiderlaget sikret seg gratis bruk av kontor og møterom da de solgte huset.

PLASS: Arbeiderlaget sikret seg gratis bruk av kontor og møterom da de solgte huset.

-Huset ble for mye å drive på dugnad, sier Grimsrud i dag. Eierne ville selge og den mest aktuelle kjøperen var Gran kommune. Etter mange politiske debatter så vedtar kommunestyret torsdag 21. februar 2002 å kjøpe Huset for 3, 63 millioner kroner.

Når eierskifte er et faktum tas lysskilte «Folkets Hus» ned fra veggen høsten 2002. Folket Hus er offisielt bare «Huset».

- Kommunepolitikerne ville ikke at det skulle hete Folkets Hus, skjønne det den som vil. Huset vil jo alltid være Folkets Hus, sier Grimsrud.

Men offisielt gikk Folkets Hus over i historien, men Huset – det lever videre.

Folkets Hus Brandbu ble besøkt i april 2016

Kjellerskatter: Faner og plakater fra tidligere demonstrasjoner og 1. mai-tog er lagret i kjelleren. Den tids kampsaker er like aktuelle i dag.

Kjellerskatter: Faner og plakater fra tidligere demonstrasjoner og 1. mai-tog er lagret i kjelleren. Den tids kampsaker er like aktuelle i dag.

TAKDEKOR: Høyt henger instrumentet - i taket - men jazzmusikerne holder seg på scenen når Hadeland Jazzforum inviterer til konserter.

TAKDEKOR: Høyt henger instrumentet - i taket - men jazzmusikerne holder seg på scenen når Hadeland Jazzforum inviterer til konserter.

PÅ VEI UT: Huset var et av de virkelig store folkets husene da det ble bygd. Nå kan deler av det virke litt tomt.

PÅ VEI UT: Huset var et av de virkelig store folkets husene da det ble bygd. Nå kan deler av det virke litt tomt.

Folkets Hus Brandbu

HUSET PÅ BRUA: På folkemunne heter Folkets Hus i Brandbu i Gran kommune bare Huset på Brua.

HUSET PÅ BRUA: På folkemunne heter Folkets Hus i Brandbu i Gran kommune bare Huset på Brua.

Ligger på Brandbu i Gran kommune.

Innviet 20. september 1936.

Eier er Gran kommune.

Husbruk 2016: Kino, kulturaktiviteter som ungdomsklubb, korøvelser og jazzkonserter, utleie restaurant, kontorer og møtelokaler.

Besøkt: 12. april 2016

18.09.2017
11:16
24.02.2022 14:01