Børge har jobba med folk på gata i 25 år: – Jeg har skaffa meg en del fiender

Simen Aker Grimsrud

Hanna Skotheim (foto)

– Ser du de pinnene?

Børge Erdal peker ut av stuevinduet, på noe som kunne vært stilt ut på Høstutstillingen.

– Det er sosionomens tilnærming til hagearbeid.

– Hva er det for noe?

– Det har jeg laget for å beskytte et magnoliatre.

Børge smiler, og et mellomrom mellom fortennene som kunne fått plass til en gammel tikroning kommer til syne. En sosionom har åpenbart omsorg for det meste som lever.

Børge trives ved kjøkkenbordet hjemme på Jeløya.

Hanna Skotheim

Har skaffet seg fiender

Børge Erdal er et kjent navn på «feltet», som det heter.

Han har jobba i Uteseksjonen i Oslo i 25 år, som er nesten halve tiden tjenesten har eksistert. Han har sett kolleger komme og gå i en jobb de færreste blir i livet ut. 

Men Børge har holdt koken. De første årene patruljerte han Oslo sentrum som oppsøker i det åpne rusmiljøet. Senere har han vært teamleder og gitt ut lærebok om oppsøkende arbeid.

De siste 13 årene har han vært en markant leder for Uteseksjonen. Hele veien har han vært opptatt av å profesjonalisere oppsøkende sosialt arbeid.

– Jeg har skaffa meg en del fiender på feltet og blitt misforstått en del, sier Børge.

Han sitter i en grå sofa i den nyoppussede eneboligen på Jeløya utenfor Moss. Han har nettopp logga av morgenmøte på Teams med de ansatte i Oslo.

Børge og hans engelske samboer Rods flytta hit midt under pandemien. Fra loftsleilighet i Vika sentralt i hovedstaden, i femte etasje uten heis, til hus med alt på ett plan, hage og sjøgløtt fra stuevinduet. Børge spøker med at han forutså at helseministeren skulle be oss forberede vår egen alderdom.

De færreste han kjenner hadde sett for seg at en byfis som Børge skulle trives utenfor Ring 2. Men her ute, en times togpendling fra jobb, har han endelig klart å koble av.

Hanna Skotheim

– Jeg har kanskje vært den som har jobba litt for mye og tenkt mye på jobb når jeg har vært hjemme. Etter at vi flytta til Jeløya kan jeg stå i hagen i mange timer for å få opp en stein. Det tror jeg er veldig bra.

Og her kommer han altså inn på denne installasjonen han har bygget av pinner i egen hage, for å beskytte et tre som må være ganske lite, for journalisten får ikke øye på det.

– Jeg kommer jo fra gård, så det er ikke helt fjernt for meg å jobbe med sånne ting. Jeg liker det veldig godt. Det er omtrent som å ta oppvasken manuelt, det er bra for sosialarbeidere.

Tiltrukket av alternative miljøer

Familiegården ligger i Sunnfjord kommune, like utenfor Førde sentrum. Mens de tre eldre brødrene hjalp til med traktorkjøring og fysisk tung jobb på gården, var Børge mest opptatt av hestene og kuene.

Børge var tidlig tiltrukket av alternative miljøer og subkulturer. Han følte seg alltid litt annerledes. Den musikalske vekkelsen kom med Patti Smith. Han kledde seg annerledes, leste musikkfanziner, var engasjert i Sosialistisk ungdom og hørte på postpunk og new wave.

Børge visste lenge at han likte gutter, men snakket ikke om det før han var rundt 20 år og flyttet til Oslo. Han opplevde det likevel aldri problematisk å vokse opp som skeiv i en bygdeby som Førde.

– Men han ene broren min forsvarte meg litt i forhold til hva andre snakka om. Jeg var alternativ i klesvalg og hårstil, og hørte på annen musikk.

Ville satse på barnevern

Mens mange i hjembyen dro til Bergen for å studere, flyttet Børge heller til Oslo. Der fikk han jobb som bartender på utestedet Waterfront.

I mange år var han en del av et alternativt utelivsmiljø i hovedstaden, men som 27-åring fikk Børge nok. Samtidig studerte han på Kommunalhøgskolen.

Hanna Skotheim

– I pausene snakka jeg med barnevernspedagoger og sosionomer. Jeg syns det de drev med virka mer spennende.

Dermed hoppa han av oslolivet og begynte å studere sosialt arbeid i Sogndal. Etter å ha hatt praksis i fylkesbarnevernet, var Børge gira på å jobbe med barnevern. Han søkte flest jobber i Oslo, men takket til slutt ja til jobb i barnevernstjenesten i Høyanger.

I Høyanger fikk han mye ansvar og varierte oppgaver. Han trivdes godt. Men etter hvert kom savnet etter storbyen.

– Vi var to ansatte på et lite sted. Det kunne være krevende å være så tett på innbyggerne i de vanskeligste sakene.

Sindig sunnfjording

Da Børge kom til Uteseksjonen for 25 år siden, havnet han i team med jevngamle Hedda. Hun var pratsom og gatesmart, og kom lett i kontakt med folk da de to patruljerte i rusmiljøet.

– Jeg kom fra Sunnfjord hvor vi ikke snakka med fremmede folk. Vi er ikke akkurat kjente for å være utadvendte, sier Børge.

Da Børge startet i Uteseksjonen, var "Plata" stedet å oppsøke for å snakke med folk.

Hanna Skotheim

De to utfylte hverandre bra. Hedda pratet, Børge sto og lyttet. Han var god til å analysere situasjonen, og kunne komme inn i samtalen med ting Hedda hadde oversett.

Hedda sier hun følte seg trygg på patrulje med Børge. Enten de havnet midt i et knivslagsmål, håndterte overdoser eller leita etter barn på rømmen; Børge var alltid rolig, sindig, faglig sterk og engasjert.

Han er kjent for å gjøre ting skikkelig på jobb. Det er ikke rom for slurv når det oppsøkende arbeidet skal profesjonaliseres. Han tror feltet fort kan bli stemplet som cowboy-virksomhet.

– Yrkesrollen vår kan være litt diffus, du går ut og skaper ditt eget arbeid. Det krever at du har en struktur, mener han.

Med profesjonalisering mener Børge at alle som driver oppsøkende sosialt arbeid skal jobbe etter samme metodikk. Han er derfor stolt over Oslo-standarden for oppsøkende arbeid som kom på plass i 2020. Nå mener han det på tide å få på plass en nasjonal standard.

Og det har han vært tydelig på. Noen ganger kan han nok ha vært overtydelig, tror han.

– Det er en del på feltet som oppfatter at jeg skal fortelle alle andre hvordan de skal jobbe, men mitt mål har vært å knytte det oppsøkende feltet opp til sosialt arbeid.

Kan oppfattes streng

Børge er blitt mer oppmerksom på hvordan han blir oppfattet. Tilbakemeldingene på jobb er at ansatte kan oppleve ham som ganske streng

– Hvis du er nyutdannet og starter i Uteseksjonen, og så har du en sjef som har vært der i 25 år, som har gjort jobben, skrevet fagbok og har et navn på feltet. Da er vi ikke likeverdige når vi spiser lunsj.

Det er fredag og god stemning i lunsjen. Børge er blitt mer bevisst på hvordan han oppfattes som sjef.

Hanna Skotheim

Han forteller at han har trodd han har vært nærmere kollegene sine på gulvet enn han er.

– Som leder må jeg huske på at når jeg sier noe, står høyttaleranlegget alltid på.

Han jobber med å bli bedre.

– Hvis jeg skal snakke med noen, må jeg også lytte. Det er hovedpoenget.

Har fått politiblikket

Børge er en utålmodig type. Derfor var pendlertilværelsen en overgang for ham. Men nå setter han pris på turen til Oslo, så lenge toget går.

Og etter 40 minutter med Vy står han utenfor Oslo S, på det som var det store samlingsstedet for kjøp og salg av dop da Børge startet i Uteseksjonen.

I dag er det bare noen måker som skriker over en pose matrester og folk som haster til og fra stasjonen.

Selv om det er mange år siden Børge patruljerte Oslos gater, følger han med på hva som skjer når han går den 15 minutter lange turen til kontoret.

– Vi kaller det politiblikket. Det mister du aldri. Vi kan skjønne tidlig at det er trøbbel på gang, smiler Børge.

Hanna Skotheim

I Storgata står det en liten gjeng når Børge går forbi. Dette har blitt den nye markedsplassen for kjøp og salg av dop. Uteseksjonen har registrert folk som tilhører 120–130 ulike kommuner i miljøet i Storgata. Det er altså ikke kun et lokalt osloproblem.

Han advarer mot romantisering av gamle Plata og at ting var bedre før. Børge mener både botilbud og tjenester til rusbrukere er bedre i dag.

Han mener Oslo kommune gjør en god jobb på feltet.

– Men Oslo kan ikke løse alle problemer aleine.

Gir seg ikke

I løpet av hans 13 år som leder har Uteseksjonen blitt en mer mangfoldig tjeneste.

Ikke bare har flere ansatte en annen bakgrunn eller snakker et annet språk, men Børge har sørget for å få inn flere profesjoner; sykepleiere og psykologer. I tillegg til erfaringskonsulenter. Men hovedkjernen skal fortsatt være sosialarbeidere.

Målet er at Uteseksjonen skal være mindre om ti år, men da mener Børge at folk må få hjelp der de bor.

– Hvis vi fortsetter å samle utsatte grupper i konsentrerte områder i Oslo sentrum, kan det hende vi er større.

Hanna Skotheim

Det skal mye til å lokke Børge bort fra lederjobben i Uteseksjonen. Han har takket pent nei til fristende jobbtilbud tidligere.

– Jeg har tenkt at akkurat nå er det viktig at jeg er i Uteseksjonen, og det tenkte jeg selv da jeg ikke var leder.

Han tror ansvarsfølelsen er noe som ligger i genene.

– Kanskje er det det lille som er igjen av gårdbrukeren i meg. Jeg vil etterlate bruket i bedre stand enn da jeg overtok.