Er du lei av å lage mat på jobb?

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Fartein Rudjord (foto)

fontene@lomedia.no

Kokk Rune Sandø setter ingrediensene utover på benken: Torsk, cornflakes, tortillalefser, mais, melis, grønnsaker, pepperkaker, frosne bær, salsa, rømme og mye mer.

Denne ettermiddagen skal det lages en treretters meny, og miljøterapeuter og barn som bor i huset i Drammen skal være med på kjøkkenet.

Det er del av Frelsesarmeens satsing på helse og kosthold i alle barnevernsinstitusjonene de har, til sammen 16 avdelinger.

Kniver og potetskreller som er låst inn blir hentet, og så er de i gang med å skrelle og kutte poteter, gulrøtter og ingefær. En av gutta vil være med, han vasker hender og gjør seg klar.

Setter deigen først

Avdelingen tar imot barn opp til 12 år. Noen ganger er de med og lager mat.

Men det må planlegges litt mer enn i et vanlig hjem: Kanskje får de en smørkniv til å kutte grønnsaker med, og hvis det skal bakes, kan det hende at de voksne setter deigen først.

– Det er ikke alltid det går så bra med mel hvis noen finner ut at de skal teste grenser på oss, sier Jojo Tho Hennum, sykepleier og miljøterapeut.

Hvis det skal brukes stavmikser kan det være lurt å stille seg ved støpselet slik at kontakten raskt kan trekkes ut. Med forberedelser og forholdsregler kan det fungere fint å ha barn med i matlagingen, påpeker hun.

Redskap er vanligvis låst inn på kontoret.

Fartein Rudjord

Noen dager lager de pannekaker fra bunn, andre ganger blir det ferdig-røre.

– Akkurat som i et vanlig hjem, med lekser og fritidsaktiviteter. Det er bare det at barna her bobler litt mer og kan sprekke, sier hun.

Bytter på å lage mat

Gutten knuser cornflakes, og etterpå skal torsken dyppes i egg, mel og cornflakes før den frityrstekes. Så skal de hjemmelagde fiskepinnene wrappes i lefse med grønnsaker og salsa.

Gutten og kokken står sammen og småsnakker.

– Sånn, kokk. Er du fornøyd nå? spør gutten og viser fram bollen med knust cornflakes.

Vanligvis spiser de middag klokka 16, og når det er overlapp avtaler de ansatte hvem som skal lage middag.

– Det er mest å rekke opp hånda hvis man vil lage mat. Noen trives mer med å hjelpe med lekser, sier Hennum.

Rune Sandø og miljøterapeut Jojo Tho Hennum holder på med flere retter på en gang.

Fartein Rudjord

Ikke glad i å lage mat

Maja Fagerheim, barnevernspedagog og miljøterapeut er ikke så glad i å lage mat.

– Men det følger med jobben, sier hun.

På menyen har de gjerne laks i form, pasta bolognaise, taco og pizza i helger, og det er ikke alltid så variert fra uke til uke.

– Så det er fint å få noen ideer til hva annet vi kan lage, sier hun.

Kurset med kokken er også en påminning om at matlaging kan være en hyggelig aktivitet.

Vil gi gode matvaner

Sissel Sæther, faglig leder for opplæring og utvikling i Frelsesarmeens barne- og familievern, startet matprosjektet som gjør at alle avdelingene får besøk av kokk fra kompetansesenteret Unge kokker.

Noen institusjoner har ansatt «husmor», men for det meste er det miljøterapeutene som trår til på kjøkkenet.

– Det er forventet at de lager middag, men det er ikke så mange i den yngre generasjonen som har lært å lage kjøttkaker av en bestemor. Vi vil sikre mestring, sier hun.

Desserten er knuste pepperkaker med mandarin, druer, jordbær, toppet med yoghurt.

Fartein Rudjord

Da de samlet inn menyer og snakket med ansatte om hva som var vanlige middagsretter, fant de ut at det varierer mye hva som serveres og at miljøterapeuter som alle andre, har ulik interesse for matlaging.

– Slik fikk vi ideen om et matkurs. Vi er opptatt av godt kosthold i institusjonene våre, sier Sæther.

Har spist mye fast food

Avdelingsleder Jarle Garnes synes det er fint å lære om sunn og variert mat.

– Det handler om å få gode matvaner. Barna som kommer til oss er som regel ikke vokst opp med et sunt og variert kosthold. De har spist mye fast food og lite grønnsaker, sier Garnes.

De har også hatt barn boende som spør om is og kakao mange ganger om dagen.

Smoothie kan være et sunt alternativ.

Fartein Rudjord

På institusjonen jobber de med å regulere barna: De får ikke forsyne seg fra kjøleskapet når de vil, og de øver på å sitte ned sammen og spise felles måltider. En dag i uka får også hvert av barna velge middag.

Trenger mye plass

Stort kjøkken er en fordel, ifølge miljøterapeutene. Da slipper man lettere unødvendige konflikter.

– Vi kan holde litt avstand uten å dulte borti hverandre. Våre barn trenger soner rundt seg, sier Jojo Tho Hennum.

Nå spør hun gutten om hun skal hjelpe til med å knuse cornflakes, men han ber henne å holde seg unna.

– Ikke prøv deg, det er min jobb, sier han.

Så blir han stående med litt gris på fingrene. Nå tar utålmodigheten overhånd. Vips så tørker han av griset på en av de voksne. Først på buksa og så på genseren hennes. Og en lime på gulvet havner under foten hans, den blir tråkket på og most. Så går han ut av kjøkkenet og inn kommer en våt sokk gjennom lufta.

– Ring politiet! Jeg er sulten! roper gutten.

Bretter servietter

Miljøterapeuten sier rolig at det nærmer seg mat, mens hun bretter servietter.

Jojo Tho Hennum gjør bordet klart til middag.

Fartein Rudjord

– Må vi dekke på? Kokk! Er det snart klart, maser gutten.

Han ruller ned fra gyngestolen på kjøkkenet og får den over seg.

– Kokk! Jeg dør her! Nå trenger jeg mat!

Så, en time senere enn vanlig: Suppa er ferdig, de hjemmelagde fiskepinnene ligger i lefse, desserten står klar.

Miljøterapeuten bærer maten til bordet, men gutten sier «kjapp deg», han synes hun går alt for sakte.

– Det er noen fartsdumper her, sier hun muntert.

Noen minutter senere klirrer det i gaffel og kniv. Og snart summer det av småprat.

Gutten pakker rester i matboksen til skolemat dagen etter.

Fartein Rudjord

Når måltidet er ferdig legger gutten rester i matboksen til skolemat dagen etter.

Kokken rydder og forlater stedet, han sier han bruker litt ekstra tid på å lande etter å ha holdt kurs et sted som dette.

– Men takk og lov for at vi har steder som dette, for barn som trenger det, sier han.