Flere elever tør ikke gå på skolen: – Mange foreldre sliter seg ut

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Har dere hørt at det er mange elever som dropper ut av skolen?

Spørsmålet stilles av relasjonsterapeuten Mona Larssen. I en ring rundt henne sitter en gjeng med førsteklassinger som går helse- og oppvekstfag på Jåtta videregående skole i Stavanger.

Flere av dem nikker.

– Hvis dere hadde vært politikere nå, hva skulle dere tilført skolesystemet som sikrer at alle elever får seg en utdanning? spør Larssen.

Hanna Skotheim

En av guttene tar ordet:

– Skolen må tilpasse seg eleven og deres behov. Det er mange som trenger individuelt opplegg.

– Lærerne må være forståelsesfulle, gi oss tid og bidra til at vi synes det er godt å være på skolen, sier en av jentene.

Alle elevene er anonymisert av hensyn til skolens ønske.

Hanna Skotheim

Skolen, et godt sted å være?

Alle ungdommene som har møtt opp til timen denne torsdagen, sier at de trives godt på Jåtta. Og det er generelt mange som har det fint på stavangerskolen, ifølge fungerende rektor Mette Seglem Aasen.

For til tross for at de ser mer uhelse blant ungdommene i dag, er det få som slutter, bekrefter hun.

Men så har de også sett en økning i skolevegring i Rogaland. Derfor har Mona Larssen startet et såkalt skolenærværsnettverk.

Skolenærvær betyr at en skole er trygg og at lærerne der er bevisste på sin relasjon til elevene. Sammen med henne i nettverket sitter det to psykologer, lærere, avdelingsledere og sosialrådgivere fra fem ulike skoler i Stavanger.

De møtes jevnlig for å utveksle erfaringer om hvordan de jobber og kan jobbe for å forebygge skolevegring.

Selv er Larssen utdannet vernepleier med master i relasjonsterapi og jobber som miljøterapeut, blant annet på Jåtta.

Hun er også ansatt som pedagogisk-psykologisk rådgiver i fylkeskommunen og har nå en prosjektstilling som retter seg mot nettopp skolenærvær og psykisk helse.

– Hvis du som elev opplever skolen som utrygg over tid, kan det i verste fall føre til at du ikke lenger orker å være der, sier Mona Larssen.

Hanna Skotheim

Vil, men klarer ikke

Rogaland er bare et av landets fylker som opplever at flere barn og unge ikke klarer å komme seg på skolen.

Mobbeombud rundt om i landet sier at de ser en økning i ufrivillig skolefravær, som av flere kalles skolevegring. Eleven vil egentlig på skolen, men klarer det ikke fordi skolen oppleves som et utrygt sted.

Det kan få negative konsekvenser for mange. I Vestfold og Telemark har mobbeombudet fått mange henvendelser som handler om at elever har så høyt fravær at det går ut over den faglige og sosiale utviklingen.

Utrygt skolemiljø er årsaken til at mange elever ikke klarer å gå på skolen.

Viktig med tiltak tidlig

I sakene som mobbeombudet i Møre og Romsdal har fått på sitt bord, ser de noen tendenser. Blant annet at elever som har utfordringer med å delta på skolen, er elever som har opplevd negativt skolemiljø, utestengelse og mobbing.

Sistnevnte øker på alle trinn, ifølge elevundersøkelsen fra i fjor.

Etter flere år med avtakende mobbing, har det nå økt på 10. trinn og første året på videregående. Andelen som opplever mobbing på 7. trinn har økt siden 2018.

Også flere elever med diagnoser som ADHD, Tourettes syndrom og autisme kan synes det er vanskelig å gå på skolen.

«De med en nevrodiagnose opplever ofte høyt skolestress fordi de over tid ikke har fått god nok tilrettelegging ut fra behovene de har», skriver mobbeombudet Kristin Øksenvåg i en epost.

Hanna Skotheim

Årlig gir ombudene sine anbefalinger til kommunene. De peker blant annet på hvor viktig det er at tiltak settes i gang tidlig og påpeker at veien tilbake er lang hvis fraværet rekker å bli høyt.

De anbefaler også å jevnlig vurdere kulturen på skolen og samarbeide godt med hjemmet.

Flere av mobbeombudene etterlyser også et system som gjør at foreldre enkelt kan melde ifra om at skolemiljøet er årsaken til at deres barn ikke kommer på skolen. Mobbeombudet i Vestfold og Telemark mener det må på plass rutiner for å registrere fravær.

Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å se på hvordan de kan få bedre informasjon om fraværet på alle trinn i skolen. De skal også vurdere hvilke tiltak som kan settes inn for å bremse utviklingen av høyt skolefravær.

Direktoratet skal levere sine vurderinger før sommeren 2023.

Flere vernepleiere i skolen

Marie-Lisbet Amundsen har forsket på skolevegring og mener det foreløpig ikke er grunnlag for å si at flere barn og unge vegrer seg for å være på skolen i dag sammenlignet med tidligere. Til det finnes det for lite forskning.

– Men det er altfor mange som opplever at gapet mellom egen mestringsevne og skolens krav og forventninger er for stort. Da kan elever miste troen på egne evner og ressurser, sier Amundsen.

Et av studiene hun har gjennomført sammen med forsker Geir Møller, viser at seks av ti som vegrer seg for å gå på skolen, har faglige vansker.

I undersøkelsen snakket de med 672 foresatte. I en tidligere undersøkelse hvor 256 foresatte til barn som strever med skolevegring ble intervjuet, så forskerne på sammenhengen mellom skolevegring og mobbing.

Over halvparten av de foresatte sa da at deres barn er eller har vært, utsatt for mobbing. 

Marie-Lisbet Amundsen har lenge engasjert seg for hvordan barn har det på skolen.

Privat

Selv om skolen er pliktig til å ha en handlingsplan når mobbing avdekkes, viser studien at mer enn halvparten opplever at det ikke settes inn tiltak når mobbingen avdekkes. 

– Det hjelper ikke å bare pålegge skolen tiltak, vi må vite hvilke tiltak, sier Amundsen.

Hun mener skoler må ansette flere spesialpedagoger og vernepleiere, da de har kunnskap om lærevansker og nevrodiagnoser og vet hvordan de kan aktivisere barn og unge. Med flere av disse profesjonene i skolen, vil både det faglige og psykososiale miljøet styrkes, mener forskeren.

Tenke utenfor boksen

Som pedagogisk-psykologisk rådgiver i mange år, vet Amundsen hvor viktig det er å legge til rette for at elever mestrer både faglig og sosialt i skolehverdagen.

– Vi har opplæringsplikt i Norge, og ikke skoleplikt. Det betyr at undervisningen ikke nødvendigvis må skje innenfor skolens fire vegger.

Dersom det er snakk om et barn som engster seg for å være på skolen grunnet for eksempel mobbing, kan man ta utgangspunkt i en aktivitet barnet interesserer seg for.

Kanskje kan man dra på fisketurer, museum eller gjøre aktiviteter i skogen sammen med et par medelever og en voksen barnet har tillit til.

– Det vil kunne styrke barnets selvtillit og tro på egen mestringsevne. Samtidig må man jobbe parallelt med å bedre skole- og klassemiljø slik at elevgrupper kan loses tilbake til skolen så snart det er tilrettelagt for et så godt psykososialt skole- og klassemiljø at barnet det gjelder opplever å bli inkludert i det sosiale fellesskapet.

Hvem sin skyld?

I høst kritiserte Amundsen «Back2School», et program som prøves ut i åtte kommuner. Det er en form for psykologisk samtalebehandling der målet er å endre elevenes tankemønster og uhensiktsmessig atferd slik at de kommer seg tilbake på skolen.

– Det er et nederlag at terapeuter skal sitte og behandle barn som ikke våger å gå på skolen, i stedet for at vi gjør noe med skolemiljøet, det som faktisk skremmer barna.

Når et barn engster seg for å gå på skolen, er det mange foresatte som opplever at de blir stilt spørsmål om hva som er galt med dem eller deres barn i stedet for at det stilles spørsmål ved hva som er galt med skolen. Det viser en av Amundsens studier.

Miljøterapeut Mona Larssen mener det er viktig å ikke tenke på hvem sin skyld det er at eleven ikke går på skolen.

I stedet mener hun vi må tenke over hvordan vi sammen kan bidra til skolenærvær, ved å finne de beste løsningene for den enkelte. Da må foresatte være med, understreker Larssen.

– De bør være robuste i møte med sitt barn, slik at de og ansatte kan være elevens heiagjeng. Samtidig er foresatte selv i en sårbar situasjon, så jeg forsøker å møte dem med ydmykhet, før vi sammen prøver å finne gode løsninger.

Arbeidshverdagen til Mona Larssen består av å være i kontakt med elever, foresatte, ansatte ved ulike skoler og ansatte i ulike hjelpeapparat.

Hanna Skotheim

Forsker Marie-Lisbet Amundsen mener foreldre ikke har ansvaret for at barn engster seg for å gå på skolen.

– Mange foreldre sliter seg helt ut og føler på en avmakt fordi de ikke får barnet sitt inn skoleporten. Flere har også opplevd at skolen har sendt bekymringsmelding til barnevernet eller truer med å gjøre det. Det skal ikke brukes trusler hvis et barn engster seg for å være på skolen, sier Amundsen.

I fjor høst beklaget barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) til foreldre som har opplevd at skolen har sendt melding til barnevernet uten at vilkår for meldeplikt er oppfylt.

Lang kø

Miljøterapeut Mona Larssen er innom Jåtta videregående skole to ganger i uka.

Kontaktlæreren til førsteklassingene på helse- og oppvekstfag, Elisabeth Grønnevik, skulle helst hatt Larssen på skolen hele tiden.

– Det er helt fantastisk å ha en å spille ball med, en som er tilgjengelig for meg og elevene. Det er mange elever som venter i kø på å få gå til rådgiver eller skolehelsetjenesten. Hvis Mona hadde vært her hele tiden, hadde det vært helt fullt hos henne, sier Grønnevik.

Kontaktlærer for helse- og oppvekstfag, Elisabeth Grønnevik (t.h.) skulle gjerne hatt Mona Larssen tilgjengelig hele tiden. Hun er langt ifra den eneste som ønsker noen ord med miljøterapeuten når hun er innom.

Hanna Skotheim

Fungerende rektor ved Jåtta erkjenner at det er kø til både skolehelsetjenesten og rådgiver, og skulle gjerne «klonet dem» siden behovet er så stort.

Hun mener pågangen delvis har økt fordi terskelen for å oppsøke hjelp er lavere enn tidligere. En utvikling på både godt og vondt, mener Mette Seglen Aasen.

Snakker med elevene

Før Mona Larssen og Elisabeth Grønnevik skal møte elevene, setter de seg ned for å snakke litt om et par elever.

Mens de to sitter og snakker kommer en rådgiver forbi. Han vil også gjerne snakke med Larssen om en elev han er bekymret for. De avtaler et tidspunkt uka etter før rådgiveren forsvinner videre.

Så kommer skolens helsesykepleier innom. Hun setter pris på at de har fått en ekstra ressurs i miljøterapeuten, ettersom antallet elever som vil snakke med henne bare har økt etter pandemien.

Miljøterapeuten jobber på ulike måter for å forsøke å få elever tilbake på skolen eller forebygge at de faller ut. For noen kan ordningen som lærekandidat være en løsning. Da kan de som ikke har forutsetningene til å nå kravene til fag- eller svenneprøve, ta videregående opplæring i en bedrift.

Men for andre elever er det nok å bare møtes utenfor skolen og snakke litt.

– Når livet er utfordrende, er det viktigste å bli møtt og føle at noen har tid til en, sier Larssen.

Neste gang kan eleven kanskje våge seg inn på skolen. Små skritt, steg for steg, det er viktig, mener Larssen. Og tålmodighet, tillit og det å være tilgjengelig.

Hun skulle egentlig hatt en samtale denne dagen, men eleven dukket ikke opp. Hun får prøve igjen på et senere tidspunkt. I snitt har hun 15 elevsamtaler i uka. 

Bør reagere med en gang

I møtet Larssen hadde med skolenærværsnettverket tidligere denne dagen, snakket de blant annet om hvordan de skal sikre en god overgang fra ungdomsskole til videregående, samarbeid med foreldre og om hvor viktig det er fange opp elevene tidlig.

– De ansatte på skolene bør reagere allerede etter den første gangen en ungdom er borte fra skolen. Det starter ofte med at de har diffuse vondter, sier en av lærerne i nettverket.

– Vi bruker mye tid på dem som er på skolen. Det er nesten så vi glemmer dem som ikke er der, sier en annen.

Og så kommer de inn på fraværsgrensa. Mange av dem rundt bordet er skeptiske. Det er også Mona Larssen.

– De som skulker, føler kanskje at grensa gjør at de tar seg sammen selv om de kanskje ikke har så lyst til det. De som har angst, vil nok gjerne på skolen, men så får de det ikke til. Likevel straffes de på grunn av den grensa.

Blant førsteklassingene på helse- og oppvekstfag er derimot innstillingen til fraværsgrensa en litt annen.

Mange av dem tenker at ingen hadde møtt opp på skolen uten den grensa. Samtidig synes de at den er for streng. Den fører for eksempel til at flere elever kommer på skolen selv om de er syke og kanskje burde vært hjemme.

Elevene i ringen sier til Mona Larssen at kravene skolen stiller har en del å si for om det er trygt å komme på skolen: – Hvis du ikke er flink i matte, er det ikke gøy å komme inn i en klasse der man ikke skjønner noen ting, sier en av elevene. – Behovene må tilpasses hver enkelt slik at alle elever kjenner på mer mestring, sier en annen.

Hanna Skotheim

Vil innføre fullføringsrett

Forrige regjering hadde som mål at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030.

Det kan være utfordrende å få til slik skolesystemet er rigget nå, mener Mona Larssen.

I stedet for en fullføringsreform, snakker dagens regjering om at de ønsker å innføre en fullføringsrett. Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) mener det vil gi elevene tiden de trenger til å fullføre og få støtte underveis.

«Vårt mål er at alle som går inn i videregående opplæring blir kvalifisert til læreplass, arbeid eller videre utdanning. Videregående må da tilpasses mangfoldet av elever, også de som sliter psykisk eller av andre grunner vegrer seg for å gå på skolen», skriver hun i en epost til Fontene. 

Les mer om hva Tonje Brenna mener i et eget intervju her.

Ingen psykisk lidelse

Ettersom skolevegring ikke er definert som en psykisk lidelse, er det elever som avvises av Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Det viser en annen studie gjort av blant annet Marie-Lisbet Amundsen.

Larssen mener mange med skolevegring faller gjennom systemet av den grunn.

– Skolevegring er ofte et uttrykk for undertrykte følelser, og elever kan ha psykiske helseutfordringer som krever hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Derfor er det viktig at en har tid til å finne ut hvilke utfordringer eleven har og finne de gode løsningene sammen. Med riktig hjelp kan eleven igjen oppleve livsutfoldelse, utvikling og læring, sier Larssen.

– Skolen kan stille krav når den enkelte har de grunnleggende forutsetninger for å innfri kravet eller tilegne seg den kunnskapen som trengs på sikt. Trygghet er grunnelementet for at et hvert krav kan stilles. Men blir det hele tiden stilt for høye krav til en elev, vil han eller hun oppleve å ikke mestre gang på gang. Det vil igjen føre til at det blir vanskelig å ta til seg læring, sier Mona Larssen.

Hanna Skotheim

Noen av studiene gjort blant foresatte som har barn med skolevegring, bekrefter dette.

Selv om mange foresatte sier at barna ikke klarer å gå på skolen fordi de har angst, har de likevel blitt avvist av BUP. Forsker Marie-Lisbet Amundsen understreker at både hjelpeapparat og skole må få mer kunnskap om skolevegring for å unngå at barn bare blir kasteballer i systemet.

Lærere har ikke tid

Alle elever har rett til et godt skolemiljø. For å sikre denne retten, har skolen en aktivitetsplikt. Tanken er å sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

Larssen opplever at lærere ikke tenker at denne plikten inntreffer med mindre en elev blir mobbet. Men hun tror også det kan handle om at lærerne ikke har tid nok til å sette i gang en slik plikt.

Derfor mener hun det er på høy tid å ansette personell som har helse- og sosialfaglig kompetanse i skolen.

– Vi kan samarbeide med lærere og bidra til å forebygge mobbing, ekskludering, trakassering og at elever faller ut av skolen. Sammen kan vi også skape trygge miljøer som gir grobunn for livsmestring, læring og god utvikling. Det er når vi jobber på tvers og våger å benytte oss av hverandres faglige og personlige dyktighet, at vi redder liv og gjør en forskjell.

Larssen snakker av erfaring. En gang fikk hun en melding av en elev som skrev at Larssen hadde reddet livet hennes. Miljøterapeuten var der da eleven trengte noen som mest. Det ble avgjørende for at eleven valgte livet.

Hvordan kan skolevegring hindres? Les mer om det her:

Denne skolen har rustet opp til sju miljøterapeuter: – Vi fanger opp flere enn før