Gerd (61) forlot bankjobben etter 33 år. Nå hjelper hun unge i barnevernet

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Abildgaard likte godt den gamle jobben. Fine kolleger og en god sjef. Men de siste årene hadde Sparebank Vest vært gjennom flere omorganiseringer og flyttet til nye lokaler. Gerd Abildgaard likte seg ikke like godt på jobb lenger.

Hun tenkte at nok var nok. Og med en sluttpakke på to års etterlønn, kunne hun sette seg på skolebenken igjen.

Flere i familien er ingeniører og Abildgaard hadde alltid vært glad i realfag. Men svigermor fikk henne på andre tanker.

– Hun sa at jeg passet til å bli sosionom. Jeg er utadvendt og glad i mennesker og politisk interessert.

53 år gammel troppet hun opp på Høgskulen på Vestlandet. Hun fikk praksis i fengsel, og likte det godt.

Sin andre praksisperiode fikk hun i Nav. Da begynte hun å tvile på studieretningen.

– Det var fint å hjelpe folk, men jeg innså at det ble veldig likt bank. Det ble litt kjedelig. Du sitter på pc-en og taster, leter fram regler og skriver vedtak.

Motstrøms

Etter endt utdanning og flere avslag på jobbsøknader, fikk hun napp i et vikarbyrå. Hun var raskt i 100 prosent jobb med medlever-vakter og nattevakter innen barnevern og psykiatri.

– Det var da jeg fant ut at jeg likte å jobbe med ungdommer. Som medlever kommer du veldig tett på.

Hun har gått motstrøms. Mange orker ikke å stå i jobben på barnevernsinstitusjon når de blir eldre. Abildgaard begynte å jobbe som miljøterapeut på institusjon som 56-åring. Fire år senere stortrives hun.

– Det er så fint å se hvordan ungdommene utvikler seg. Jeg har masse omsorg å gi og er veldig glad i ungdommene.

– Hva er en god dag på jobb?

– Å få et smil. Eller at en ungdom som ikke har spist på noen dager, spiser. Eller at de drar på skolen. En liten samtale i bilen. Det er alt som skal til.

Simen Aker Grimsrud

Flere fordeler

Abildgaard opplever at hun har flere fordeler som godt voksen i møte med ungdommene.

– Ungdommene ser mer på meg som en mor eller bestemor. Jeg opplever at de er mer forsiktige med meg enn med yngre ansatte, og jeg trigger ikke ungdommene til å utagere. Jeg har en urettferdig fordel der.

Hun har også mye livserfaring, har selv barn og vet at det går an å gå på en smell og reise seg igjen.

– Jeg gir ikke opp selv om en ungdom avviser meg et halvt år, og jeg tar meg ikke nær av ting de kaller meg.

Da Abildgaard bestemte seg for å bli sosionom i voksen alder, inspirerte hun den fem år yngre søsteren. Hun kom fra IT-bransjen, men begynte på sosionomstudiet året etter storesøsteren.

De to har også skrevet masteroppgave sammen.

– Vi gjorde det fordi det er gøy å studere! Og jeg trengte mer faglig påfyll, smiler hun.

Simen Aker Grimsrud

Vil jobbe lenger enn 67

Abildgaard takker mannen som har sørget for å jobbe inn penger på felleskontoen.

– Du har investert mye i den nye yrkesveien. Hvor lenge skal du jobbe?

– I hvert fall til jeg er 67, men jeg kommer nok til å ta ekstravakter etter det.

– Angrer du på at du ikke ble sosionom tidligere?

– Nei, jeg hadde det veldig fint i banken, men jeg er glad jeg byttet jobb. Jeg har fått i pose og sekk.