Jamal hjalp Mohamed (20) med skole og aktiviteter i oppveksten. Nå jobber de sammen

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Jamal Diriye tar et godt tak rundt Mohamed Said.

Barnevernspedagogen som jobber i Utekontakten i bydel Gamle Oslo er tydelig stolt av gutten han ble kjent med for åtte år siden.

Og det er kanskje ikke rart. Den gangen gikk Mohamed på barneskolen. I dag er han blitt 20 år, studerer sosialt arbeid på OsloMet og har fått deltidsjobb som bydelsvert gjennom UngJobb. I jobben klargjør han møterom, rydder og fikser kaffe.

– I tillegg er jeg støttekontakt i barnevernstjenesten. Den jobben hadde jeg ikke fått uten Jamal, smiler Mohamed.

20-åringen sier at oppfølgingen han har fått fra Jamal og kollegene har formet ham som person.

– I starten skjønte jeg ikke hva Jamal egentlig drev med. På ungdomsskolen maste jeg på ham om å skaffe meg jobb, ler Mohamed.

Alternativet er faenskap

Jamal fulgte opp Mohamed og de andre guttene på skolen, passet på at de ikke fikk for mye fravær og veiledet dem til å finne fritidsaktiviteter som ville passe dem.

For Mohamed ble det fotball og kampsport. Utekontakten hjalp til med å betale medlemskontingenten.

– Det er viktig å fylle fritiden med meningsfulle aktiviteter som gir mestringsfølelse og tilhørighet, enten det er fotball, håndball eller kampsport, sier Jamal.

Simen Aker Grimsrud

Det skaper også gode vaner, og ungdommene lærer seg å skape gode relasjoner med trygge voksne og andre ungdommer.

– Alternativet er å henge rundt og finne på faenskap. Da ødelegger de for seg selv og andre, sier Jamal.

Kjenner ikke igjen politiets bilde

Denne sommeren har ungdommer i sentrum preget nyhetsbildet. Det har vært knivstikkinger og slåssing. Etter et masseslagsmål på Norway Cup ble ungdomsvolden i Oslo også en del av valgkampen.

Tidligere i sommer kunne politimester Ida Melbo Øystese opplyse at antall anmeldelser har økt med 18 prosent, sammenlignet med de tre siste årene før pandemien.

«Både i 2022 og i pandemiårene gikk antallet anmeldte lovbrudd blant ungdom ned. Når ser vi dessverre at utviklingen snur», skrev hun i en kronikk i fagbladet Politiforum.

Jamal Diriye kjenner seg ikke igjen i bildet som blir tegnet i media. Han har opplevd sin roligste sommer så lenge han har jobbet i Utekontakten i bydel Gamle Oslo.

– Vi har mange flinke og ambisiøse ungdommer, men så er det de to prosentene som lager bråk som får oppmerksomheten, sier han.

I sommer har bydelen hatt 385 lokale ungdommer i sommerjobb. I stedet for å henge rundt på gata, har de fått noe meningsfullt å drive med. Utekontakten har vært ute i gatebildet fire kvelder i uka.

Yngre kriminelle

– Men selv om kriminaliteten har gått ned i bydelen vår, kan vi ikke se bort fra at bildet har endret seg den siste tiden, advarer Jamals kollega Nor Alzayegh.

De ansatte har nemlig merket seg at noe har skjedd: Barna som blir rekruttert til kriminalitet blir stadig yngre. Helt ned i 11-årsalderen.

– Det kan i starten være snakk om små lovbrudd, som å levere varer fra a til å, sier Alzayegh.

Trenden har de ansatte observert selv. Skoler og foreldre i området har også meldt fra at de er bekymret. Rekrutteringsarenaene er mange. Det kan skje på nett eller i skolegården. Eller gjennom påvirkning fra søsken.

For utenforstående kan være vanskelig å få med seg.

De fire kollegene i Utekontakten i Gamle Oslo ville finne ut hvordan de kan nå ut til de yngste barna. Fra venstre: Jamal Diriye, Marshalee Jones, Nor Alzayegh og Sahar Haidari.

Simen Aker Grimsrud

Lettere å havne i feil miljø

Kollegene erkjenner at de ikke vet nok om hvordan og hvorfor stadig yngre barn blir del av kriminelle miljøer. Derfor har Jamal, Nor og tre andre kolleger i Utekontakten utarbeidet en rapport.

De har blant annet intervjuet ungdommer i bydelen, foreldre, politi, ansatte ved fritidsklubbene og i frivillige organisasjoner.

Konklusjonen er kanskje ikke overraskende: dårlig økonomi, eksponering for kriminalitet i nærområdet og manglende mestring og fellesskapsfølelse øker risikoen for å havne i kriminelle miljøer.

Det som skiller bydel Gamle Oslo fra andre områder, er nærheten til sentrum.

– Barna her er mer sårbare for å komme i kontakt med kriminelle, sier Nor Alzayegh. 

Ord som ikke brukes

Og nå setter Utekontakten i bydelen i gang flere tiltak for å hindre at barn ned i 11-årsalderen skal havne i feil miljø.

I høst skal de opprette egne gutte- og jentegrupper. I tillegg til å følge opp et enkelt barn, skal de forsøke å komme i kontakt med hele vennegjengen.

– Vi har tro på at det å jobbe med hele gruppa vil gi bedre effekt, sier Jamal.

I Utekontakten og politiet snakkes det om rekruttering til kriminelle miljøer. Blant ungdommene selv er ikke dette ord som brukes. Det kan snakkes om brorskap og å utvide vennekretsen.

Mange aner ikke konsekvensene av valgene de tar. Nå vil Utekontakten inn og snakke om det på skolene i bydelene.

– Vi vil at elevene skal ha gruppearbeid om dette. Snakke om hva som skjer, og dermed får vi rekrutteringen til kriminalitet fram i lyset. Kunnskapen vår må ut til foreldre, elever og samfunnet, sier Jamal.

De skal også bli mer synlige på sosiale medier. Mye av rekrutteringen skjer der de voksne ikke er.

– Da ender du på gata

Mohamed Said havnet aldri i et kriminelt miljø. Han var mest opptatt av å spille fotball i ballbingen utenfor Tøyen skole.

– Da jeg gikk i åttende klasse var det noen som gikk fra fotball til å begynne å røyke og sånn. Det var ikke jeg interessert i. Jeg og en gjeng valgte fotball isteden, sier Mohamed.

Mohamed Said utenfor ballbingen på Tøyen skole.

Simen Aker Grimsrud

Han vet om flere som har endt opp i kriminalitet.

Han tror det kan skyldes mangel på farsfigur hjemme og at de ikke fikser skolen eller kjenner mestring på andre arenaer.

– Samfunnet forteller oss at hvis du ikke er flink på skolen, ender du på gata. Da er det lett å ta en annen vei, tror Mohamed.

Han mener ungdommer fra bydelen møter mange fordommer. Da han fortalte sine medstudenter at han kom fra Tøyen, var det mange som hevet øyenbrynet.

– Stedet jeg kommer fra definerer meg, sier Mohamed.

Innpass hos de unge

I dag er Mohamed et forbilde for mange unge i bydelen, ifølge Jamal.

Han gir også Utekontakten innpass hos de unge som bor i området. Han kan gå god for barnevernspedagogen Jamal.

– Mange spør meg om hvordan jeg skaffet meg jobb. Jeg sier at de må snakke med Jamal, sier Mohamed.

Han er takknemlig for at Jamal og kollegene i Utekontakten huket tak i ham tidlig, rettledet ham og sørget for at han fikk delta på fritidsaktiviteter.

­– Jeg kan med hånda på hjertet si at Jamal er en av de viktigste grunnene til at jeg studerer sosialt arbeid og har fått de mulighetene jeg har fått i bydelen, smiler Mohamed.  

I dag jobber de begge i bydelshuset på Tøyen. Mohamed sier at han en dag har lyst til å jobbe i Utekontakten. Det får Jamal til å smile.

– Jeg har trua på at Mohamed om et par år kommer til å bli en viktig ressurs for bydelen vår.

Kroner og øre

I dag er Mohamed en selvstendig ung mann som har klare mål for framtida. Han vil hjelpe andre unge, akkurat som Jamal har hjulpet ham.

Jamal hjalp til med å skaffe sommerjobb. Han viste Mohamed hvordan han kunne skrive en god jobbsøknad, og de trente på intervjusituasjoner. Nå står Mohamed på egne bein. Jamal er bare en referanse.

– Mohamed er skarp, han har tatt til seg læring, sier Jamal.

Simen Aker Grimsrud

Barnevernspedagogen mener historien om Mohamed viser verdien av forebyggende arbeid, og det å være en trygg voksen for barn over tid.

– Han har sett verdien av det vi gjør, og han vil kanskje jobbe med barn og unge og bidra til lokalsamfunnet selv.

Barnevernspedagogen mener det er vanskelig å måle resultatene av forebyggende arbeid i kroner og øre.

– Når du ser en ungdom du har fulgt siden han var 12, plutselig jobber på samme arbeidsplass som deg … det er vanskelig å måle i penger. Jeg er så stolt.