Julelunsjen ble siste gang de så kollegaen

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

De trodde de alle skulle møtes igjen på nyåret etter juleferien. Men da de kom tilbake på kontoret på nyåret stod det ene kontoret tomt.

Sissel Viken, nestlederen i Fellesorganisasjonen (FO) Møre og Romsdal, kom aldri tilbake.

22. desember ble Viken påkjørt i et fotgjengerfelt like ved der hun bodde i Molde.

64-åringen som, ifølge kollegene hennes, alltid gikk med refleksvest og så seg for flere ganger før hun krysset veien, døde dagen etter på sykehuset.

Føreren av personbilen som var involvert i ulykka er siktet. Saken er stadig under etterforskning, opplyser Møre og Romsdal politidistrikt.

– Store sko å fylle

Hver dag på vei til jobben i Nav, kjører Synne Kanestrøm forbi ulykkesstedet. I veikanten står det fortsatt to lys til minne om Viken.

Nå har Kanestrøm tatt over hovedtillitsvalgtsvervet etter henne.

– Jeg skulle ønske at jeg slapp å ta på meg denne rollen. Jeg skulle ønske Sissel kunne fortsette, sier Kanestrøm og fortsetter:

– Men hun har lagt et godt grunnlag, så det er store sko å fylle. Det kjenner jeg på.

Viken satt ofte på med Kanestrøm etter styremøtene i fylkesstyret i FO Møre og Romsdal. På veien hjemover kunne de blant annet snakke om organiseringen av Nav. Kanestrøm opplevde at Viken så og forsto utfordringene som de ansatte står i.

Nå som Kanestrøm har tatt over vervet til Viken, hadde det vært ekstra godt å ha henne her.

– Det er så mange ting jeg har lyst til å spørre henne om, men det kan jeg ikke nå, sier Kanestrøm.

Brant for jobben

Det har gått to måneder siden ulykken.

To måneder siden lederen for FO i Møre og Romsdal, Torill Brunsvik, snakka med sønnen til Sissel Viken på telefon til klokka 5 på natta.

Det kjente ikke hverandre, men Brunsvik merket at sønnen synes det var godt å snakke om moren.

– Han kjente FO veldig godt og vokste opp med det fagpolitiske. Hun brant for FO, sa han om moren sin, forteller Brunsvik.

Det er de alle enige om, de som sitter rundt bordet på forbundskontoret denne februardagen i Molde: Sissel Viken verdsatte jobben sin høyt.

Alle har møtt opp for å snakke om Sissel Viken. Representanter for Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet og Delta. Og FO.

– Hun har fått på plass en solid klubb, vært tett på medlemmene og vært en brobygger til de andre forbundene. Hvilket forbund du var medlem av, hadde ikke noe å si for Sissel. Hun var opptatt hva alle kunne bidra med, sier en av de fremmøtte rundt bordet.

Hanna Skotheim

Dette bildet ble tatt under julelunsjen på tillitsvalgtkontoret i Molde.

Det var siste gangen kollegene så Sissel Viken.

Viken sitter helt til høyre rundt bordet. 

Viken representerte alle ansatte og brukere i et prosjekt med bo- og habiliteringstjenesten. Målet med prosjektet er å sikre gode tjenester for brukerne og samtidig gi trygge rammer for ansatte. 

Hun hadde også en viktig finger med i spillet da Molde behandlingssenter sto i fare på grunn av økonomiske utfordringer i Helse Møre og Romsdal.

Behandlingssenteret er foreløpig reddet.

Viken var også leder i LO Møre og Romsdals familie- og likestillingsutvalg og leder i Molde SV.

– Hun hadde landa så godt. Hun var valgt til å være nestleder fram til 2028 og skulle gå av med pensjon etter det. Hun så fram til alle planene hun skulle ta fatt på etter jula, forteller Brunsvik.

Handla ikke om henne

Det største sjokket har lagt seg, men sorgen er stor og tårene presser på hos flere av dem som sitter rundt bordet.

Sissel Viken var personlig og så alle. Men hun var ikke særlig privat med kollegene, sine. Det var først i begravelsen at noen av dem fikk vite at hun hadde en sønn og at hun bodde alene.

Det skulle ikke handle om Viken. Det skulle handle om arbeidet som måtte gjøres, om medlemmene og faget.

– Sissel etterlevde FOs verdier i praksis, sier én.

– Hun var et forbilde for oss alle, sier en annen.

– Hvis vi alle tar med oss den omsorgen hun hadde for andre, ville verden blitt et bedre sted, legger en tredje til.

Ingrid Ellingvåg, Hilde Brunsvik, Synne Kanestrøm og Torill Brunsvik har støtta hverandre mye etter at Sissel Viken gikk bort.

Hanna Skotheim

Et tomrom

Fra kontoret til Linda Klausen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Molde, kan hun se rett på Sissel Vikens nå tomme kontor.

Klausen synes det var tungt å se at alle tingene sto på kontoret til forbundskollegaen hennes etter jul uten at hovedpersonen selv var der. Det var også tungt å se at kontoret hennes ble tømt nå nylig.

Hanna Skotheim

Klausen viser fram en nøkkelring hun har fått fra Viken: En sommerfugl kledd i glitter.

– Sissel visste godt at jeg liker glitter.

Hun blir blank i øynene.

– Den siste tida har vært skikkelig vanskelig, forteller hun.

Linda Klausen, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet.

Hanna Skotheim

– Fortsatt med oss

På julaften-morgen ringte personalsjefen i kommunen rundt for å fortelle at Sissel Viken var død.

Det ble en spesiell jul. Og en tung start på det nye året.

Men som så mange sier: Livet må gå videre.

Linda Klausen synes det er vanskelig. Flere sier at Sissel Viken i det minste døde med skoa på, men det blir helt feil for Klausen.

– Det er noe vi sier fordi vi ikke vil ende opp syke på et sykehjem. Sissel var jo ikke der. Det skulle ikke skje noe med henne nå.

Hanna Skotheim

Inne på det tomme kontoret, er det fortsatt et spor igjen av Viken: Nederst i hjørnet på en ellers tom korktavle henger det et lite bilde av henne.

Plantene hennes har blitt flyttet til fylkeskontoret i Kristiansund. Det samme har alle Fontene-bladene som Viken samla på. Hun hadde absolutt alle, ifølge Torill Brunsvik.

De har også fått opp en del bilder av Viken og tenner lys hver morgen.

Hanna Skotheim

– Det har blitt mye koseligere på fylkeskontoret. Hånda til Sissel ligger over kontoret. Så hun er fortsatt veldig med oss. Med alle tingene sine og de gode holdningene, sier Brunsvik.