Kamzy skrotet politiker-appellen og skrev diktet «I dag ble jeg drept»

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Kvinner blir drept hjemme der de skal være tryggest. Det er noe så sårt ved det, sier Ap-politiker Kamzy Gunaratnam.

Søndag 14. januar var det Støttemarkering for voldsutsatte foran Stortinget. Hun var invitert til å holde en appell.

– Jeg jobbet med en tekst og skrev flere versjoner, men fikk det ikke til. Jeg skrotet alt jeg skrev, sier Gunaratnam.

– Det blir fort tomme ord, hva vi politikere gjør og hva vi vil. Jeg hadde behov for å si det med følelser, så budskapet setter seg. Jeg har vært så sint og så full av sorg disse ukene i januar, sier hun.

Skrev heller dikt

Da hun kastet alle utkastene til appellen, kom diktet til henne på fem minutter. Det starter med ordene «I dag ble jeg drept».

(Hele diktet kan du lese nederst i saken).

Hun framførte det på støttemarkeringen og delte det på Facebook.

– Hvilken kraft har et dikt, der politikk ikke vinner fram?

– Kunst, uansett om det er sang, poesi, teater, film, det har en enorm kraft. Det beveger på en annen måte. Alle husker følelsen de fikk da noen sa noe som berørte dem, mer enn hva som ble sagt.

Satt to år i justiskomiteen

Gunaratnam sitter i helse- og omsorgskomiteen nå, men i de to første årene hennes på Stortinget fra 2021 var hun i justiskomiteen.

– Hovedansvaret mitt som politiker har vært voldstemaer, sier hun.

Hun har lest rapporter, besøkt krisesentre, møtt voldsofre, og gitt innspill til Opptrappingsplanen mot vold, som regjeringen lanserte før jul.

– Diktet er resultat av all lærdom jeg har gjort disse årene, som har gjort meg klokere på temaet vold. Jeg har ikke opplevd vold fra en partner. Jeg er lykkelig gift. Men det treffer meg så sterkt, sier hun.

Gråt 2. januar

Drapet på Rahavy Varatharajan (30) i Elverum gikk spesielt hardt inn på henne.

Hun kjente familien. Hun tilbrakte hele 2. januar på å gråte, føle frykt og oppgitthet.

– Hvorfor ble du så sterkt berørt av akkurat det drapet?

– Selvsagt fordi jeg kjenner familien, men kanskje aller mest for måten den saken ble beskrevet på.

Kamzy Gunaratnam er sterkt berørt av drapene i januar i år.

Kyrre Lien/NTB

Det kunne vært hvem som helst, påpeker Gunaratnam.

– Alle vet hvor tilfeldig det kan være hvem man dater. Dette er ikke svake kvinner!

Hadde bedt om voldsalarm

En nå død 32-åring som hadde en kortvarig relasjon til Varatharajan, er siktet for drapet.

Kvinnen hadde bedt Oslo-politiet om voldsalarm, men fikk det ikke. Den drapssiktede mannen hadde også brutt besøksforbudet mot henne flere ganger, skriver Aftenposten.

– Jeg vil være forsiktig med å blande meg i politifaglige vurderinger. Samtidig har jeg vært med å jobbe fram lovforslaget om omvendt voldsalarm, sier Gunaratnam.

Dette må brukes mer, mener hun. Lovproposisjon (Prop. 128L) ble lagt fram før sommeren og vedtatt før jul.

– Hvorfor er det ikke mer fortgang i å få på plass dette?

– Det går sakte i staten, men vi helgarderer oss i lovarbeidet. Det er dumt å vedta noe som har store svakheter. Vi må ha lover som fungerer og som ikke skaper mistillit, sier hun.

Voldsalarm og besøksforbud

I en ytring på NRK skriver Anne Grethe Solberg at voldsalarm ikke er nok. Hun ble skutt ved et partnerbrudd og mistet en arm og lever med en defekt hofte.

Hun mener debatten om voldsalarm og besøksforbud så vidt skraper i overflaten av problematikken med partnerdrap.

Gunaratnam har lest debattinnlegget og sier at kronikkforfatteren skriver akkurat det hun selv har lyst å si: Partnerdrap må aldri reduseres til en diskusjon om voldsalarm og besøksforbud.

– Når du må ha sånne tiltak, da lever du allerede i frykt. Vold og trusler må stoppes lenge før, insisterer hun.

Vil ha RISK-modell i hele landet

Gunaratnam påpeker at Opptrappingsplanen mot vold inneholder tiltak som involverer ni departementer og at det viser den brede tilnærmingen som trengs.

– Hvilket tiltak vil du trekke fram?

– RISK-modellen til Stovner-politiet i Oslo. Den må bli nasjonal.

RISK står for risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner. I modellen sitter politifaglige og helse- og sosialfaglige ansatte sammen og vurderer hvilke tiltak som trengs. Og det trenger ikke foreligge en anmeldelse.

– Jeg har selv observert i to uker hvordan de jobber med metoden. Den er kjempebra, sier Gunaratnam.

I Opptrappingsplanen foreslår regjeringen å innføre modellen i alle politidistriktene, men for 2024 er det i første omgang budsjettert at tre nye politidistrikt starter opp RISK.

Mer informasjonsdeling

Ap-politikeren trekker fram et annet svært viktig tiltak: Bedre informasjonsdeling mellom etater.

I Opptrappingsplanen foreslås det hvordan man kan få til mer systematisk informasjonsdeling: At blant annet fastleger, helsesykepleiere, Nav-ansatte, politi, barnevern må ha tilgang til samme database, selvsagt underlagt taushetsplikt.

Det er etter modell fra Danmark.

– Fagfolk i ulike etater må snakke sammen når man værer at noe ikke er bra. Hva gjør en Nav-ansatt som følger opp en mann som man vet sliter, som har mista jobben, som sliter med psyken? Jo, da må man spørre aktuelle aktører: Skal vi følge han opp litt ekstra?

Hun minner også om avvergingsplikten, at den slår inn ved mistanke. Da skal man kontakte politiet.

– Det er en individuell plikt for å avverge alvorlig kriminalitet.

Mer sinnemestring og kursing

I Bergens Tidende, i debattinnlegget Dødsårsak: partner, skriver Eirin Eikefjord: «Menns følelse av utilstrekkelighet, underlegenhet, sjalusi og aggresjon må tas alvorlig. I ytterste konsekvens fører det til at kvinner blir hetset, jaget, voldtatt og drept.»

– Hvordan kan samfunnet skape livsmestring for menn?

– Alternativ til vold gjør en formidabel jobb. Men jeg tenker flere må på banen. Kriminalomsorgen for eksempel, hva slags oppfølging gir de menn som har sonet en voldsdom? Her mener jeg vi skal kreve at de følges opp, sier hun.

– Det offentlige må stille opp

FO – Fellesorganisasjonen skal skrive høringssvar til Opptrappingsplanen mot vold.

Ole Henrik Kråkenes, profesjonsleder for barnevernspedagogene i FO, sier de så vidt har begynt å se på forslagene fra regjeringen og at det er for tidlig å gå i detalj.

– Men vi er opptatt av at det offentlige må stille opp, at alle tilgjengelige tjenester må jobbe sammen for å stoppe vold i nære relasjoner. Sosialfaglig personell jobber i ulike tjenester som bidrar med både forebygging og oppfølging av mennesker i ulike livssituasjoner, sier han.

– Det har vært helt forferdelig å høre om drap etter drap, sier Ole Henrik Kråkenes.

Hanna Skotheim

– Hva slags kompetanseheving trengs i hjelpeapparatet?

– Tjenestene må ha kompetanse på symptom for vold, og de må ha gode rutiner som gjør det mulig å fange opp de som trenger hjelp, sier han.

Nav har en nøkkelrolle

– Bør familievernet få et utvidet mandat til å følge opp par?

– Familievernet har en kjempeviktig rolle, men det det er en lavterskel-tjeneste som det i hovedsak er frivillig å oppsøke. Våre medlemmer i familievernet sier at det er en presset tjeneste som ofte står i risiko for kutt når budsjettene er stramme, sier han.

Kråkenes sier at vi bør være forsiktig med å tenke at det er en aktør alene som skal ha ansvar for å stoppe vold.

– Politiet må ha bistand fra tjenester som har mandat og kompetanse til å identifisere de som er i voldelige relasjoner.

Nav er også en kjempeviktig instans, påpeker han.

– De møter mennesker i kriser og stressede situasjoner, og er en av de offentlige tjenestene som virkelig møter en stor andel av befolkningen, sier han.

– En oppvåkning til oss alle

– Hvordan har drapene nå i januar berørt deg?

– Det har vært helt forferdelig å høre om så mange tilfeller av drap og overgrep. Det er vanskelig å ta inn over seg. Men det som kommer fram i sakene viser oss hva vi må bli bedre på. Det er en oppvåkning til oss alle.

– Hvordan da?

– Vi må bli bedre i alle ledd. De som er utsatt for vold og overgrep må være trygge på at det finnes hjelp å få. I et forebyggende perspektiv er det viktig at barn og unge møter gode rollemodeller, og at vi som er voksne blir enda bedre til å snakke om grensesetting og av konsekvensene av negativ atferd mot andre mennesker. Vi har et ansvar for hvilke holdninger som utvikler seg.

– Har du lest diktet til Kamzy Gunaratnam?

– Nei, det har jeg ikke fått med meg. Men jeg tenker at et dikt kan være med å sette ord på ting som er vanskelig og at det kan gi trøst og håp og aller mest inspirasjon til å jobbe med dette problemet, sier Kråkenes.

Her er diktet:

I dag ble jeg drept

Mørbanka.
Voldtatt.
Trakassert.
Drept.

I dag ble jeg drept.
Med kølle, kniv og pistol.
Med tau, pute, glass.
Med belte, stokk og stein.
I dag ble jeg drept.
Av alt som var der.
Og av alles fravær.

Hvem visste?
Du visste. De visste.
Jeg sa ikke no. Så du sa ikke no.
Avvergingsplikt er visst valgfritt.
Hva betyr loven når ukomforten er tyngre.
Så hvem visste? Ingen.
For jeg var jo alene.

I dag ble jeg drept.
Hvorfor var jeg ikke sterk?
Bevegde meg, flytta meg og redda meg.
Trodde jeg.
Løfta meg og reiste meg
selv om senga varmet mest.
Jeg var så sterk jeg kunne bli.
Men det tålte ikke han.

I dag ble jeg drept.
Hvorfor?
Jeg lo en gang for mye
Jeg kysset han en gang for lite
Jeg snakket med han ene på jobb
Jeg fniste med hun ene naboen
Jeg jobba, jeg vokste, jeg ville ut
Jeg ville bli fri.
Da må jeg betale prisen.
Da må jeg dø.

I dag ble jeg drept.
Av hvem?
Av han som kjøpte tusen røde roser.
Av han som sendte hjerter hver morgen.
Av han som sendte kyss hver kveld.
Av han som holdt meg hver natt.
Av han som fulgte meg hjem etter hver date.

Av han som fulgte meg igjen. Og igjen.
Av han som ikke ville stoppe å sende hjerter.
Av han som ville kysse, men også slå.
Av han som var både rosen og tornen.
Av han som sa at han elsket meg.
Han drepte meg i dag.

Mørbanka.
Voldtatt.
Trakassert.
Drept.

Og vi kommer til å dø igjen.

Skrevet av Kamzy Gunaratnam