Kriminelle er bare et tastetrykk unna

Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Jonas Sandboe (foto)

Kriminelle bander bruker chattefunksjoner i dataspill for å rekruttere barn og unge til oppdrag. 

Dette opplyste politiet om i et digitalt foreldremøte i Osloskolen i oktober. 

Theo Sjøvold (15), Oline Lomøy (16), og Casper Busch Vikstrøm (16) gamer på fritidsklubben Stikkontakten i Oslo. De har hørt om ungdommene som kastet håndgranater på Bislett og som ble rekruttert gjennom sosiale medier. 

De er ikke redde for å bli dratt inn i noe, selv om de møter fremmede i lagspill online.

– Man kan oppleve kjipe ting, men jeg har aldri har vært redd for å logge meg inn i spill, sier Theo Sjøvold. 

Theo Sjøvold er ikke redd for å møte kriminelle gamere i dataspill.

Jonas Sandboe

Casper og Oline frykter heller ikke å bli dratt inn i noe «snusk».

– Hvis noen spør: vil du ha sprit? Nei, jeg skal ikke ha det, sier Casper Busch Vikstrøm.

Dataspill i skoletiden 

Astri Johanne Holm i Oslopolitiet forklarte i det digitale foreldremøtet hvordan sosiale medier og dataspill brukes av kriminelle, hvordan de skaffer seg innflytelse over barn og lurer dem til å utføre kriminelle oppdrag.

– Det er veldig mange, spesielt gutter, som spiller dataspill. De som rekrutterer, spiller på dagtid for å fange opp barna som egentlig skulle vært på skolen. De flørter med barna, slik at de skal kjenne seg utvalgte og spesielle, sa Holm.

Tilliten bygges lag på lag, såkalt grooming, lik framgangsmåten hos dem som vil utnytte barn seksuelt på nett. Dersom barnet mangler støtte fra voksne og annen tilhørighet, kan det fort gå galt, forklarte hun.

– Jo yngre barna er, dess færre motforestillinger har de, og de kan fort kjenne på en avhengighet og at det er vanskelig å trekke seg ut.

– Bra fra politiet 

Barnevernspedagog Erlend Tønnesen ved Stikkontakten er ikke overrasket over å høre om framgangsmåten. 

– Det er smart av kyniske rekrutterere å gå etter dem som ikke er på skolen. De har en ustabilitet i livet. 

– Hva tenker du om at politiet går ut med slik informasjon?

– Vi trenger å vite dette. Samtidig er jeg redd for at det kan forsterke fordommer som mange fremdeles har til dataspill. 

Han sikter til tidsbruken og skadelige skytespill, som man har snakket mye om. 

Tønnesen understreker hvor viktig det nå er at informasjonen fra politiet brukes til å overbevise myndigheter hvorfor det må satses på fritidsklubber der miljøterapeuter med kunnskap om gaming er til stede. 

– At dyktige sosialarbeidere involverer seg i barnas og ungdommenes spilling er viktigere enn enda mer kontroll, sier han. 

Erlend Tønnesen er barnevernspedagog og ansatt ved Stikkontakten Gamingsenter. Her med Eline Lomøy.

Jonas Sandboe

Han mener det er altfor få fritidsklubber hvor kompetente sosialarbeidere tar del i interessen til ungdom og gamingkulturen. 

– Det finnes klubber med gamingrom. Man starter opp maskinene, lar de spille, men mangler ansatte som tar del i det. Det er jo det som er kluet, sier han. 

Skate 4 

En av ungdommene spiller Skate 4. Tønnesen går bort til ham, ser på skjermen og sier at han er fascinert av hvorfor spillet så raskt er blitt populært. Han sier han vil stå og se på for å prøve å forstå spillet. 

Han er opptatt av å få en relasjon til ungdommene. Når han deltar i det som er deres viktige fritidsaktivitet, kommer han tettere på dem. 

– Det beste jeg kan håpe på er at de kommer til meg med konflikter, eller hvis de blir kontaktet av fremmede og forsøkt rekruttert.

Så vidt han vet har det ikke skjedd. Det tror han er fordi de har skapt en god kultur og at miljøet i Stikkontakten er det fellesskapet de søker. 

Jonas Sandboe

– Går du rundt og titter over skuldrene deres? 

– Jeg kan fysisk se hva som foregår på skjermene. I tillegg logger jeg inn på Discord, sier han. 

Det er møteplassen på nett for å spille sammen, hvor det er chattefunksjoner. 

Viktig hobby 

Medietilsynets undersøkelser viser at 86 prosent av barn og unge 9 til 18 år spiller dataspill. Nesten halvparten spiller daglig. 

Tønnesen synes det er merkelig at voksne – sosialarbeidere, lærere, helsesykepleiere, foreldre – ikke legger mer til rette for aktiviteten og bruker det i arbeidet sitt. 

– Få dem opp i stua, spill med med, lag turnering, tilby deg å kjøpe premie.

– Hvorfor er involvering fra voksne så viktig? 

– Det er blitt en toxic kultur i dataspill. Det er drapstrusler og rasisme. Det er fordi voksne har latt barn spille uten oppsyn. 

Han trekker fram Fluenes herre av William Golding. Handlingen i romanen er en god illustrasjon på hva som skjer når barn er samlet alene uten voksne. For å overleve på en øde øy, blir det en kamp med vold, drap og barbari. 

– Mange dataspill er konkurransedrevne med turneringer. Det er sterke følelser, uten voksen veiledning. Mange kan være drit stygge i kommentarene og kamuflerer det som humor. Vi voksne må på banen og hjelpe dem med fairplay som i fotball, sier Tønnesen. 

Vil forske mer 

Karolin Moberg er stipendiat i samfunnsfag ved OsloMet. Hun er tilknyttet ungdomsseksjonen ved NOVA og forsker på digital ungdomskultur. 

– Det er en vanvittig stygg omgangstone i de fleste grupper online, sier hun.

Karolin Moberg stipendiat i samfunnsfag ved OsloMet. 

Eivind Røhne

Hun har fått med seg informasjonen fra politiet om at kriminelle oppsøker barn i gaming, men hun synes ikke det er kommet tydelig fram på hvilken måte de gjør det. 

– Gaming er så stort og så mange ting. Det er lettere å vite hva vi voksne skal se etter hvis vi får vite mer. Vi må forhindre at barn forsøkes utnyttet. 

Hun mener det bør forskes mer på hvordan dette skjer. Hun ser for seg at gaming kan få nok et negativt stempel uten at man vet nok om prosessene. 

– Skjer dette via Discord, som unge bruker når de logger seg på dataspill online? Jeg kan se det for meg og samtidig ikke, sier hun. 

Vise interesse 

– Hvordan gjøre gaming trygt? 

– Det er det store spørsmålet alle lurer på. Voksne kan i alle fall involvere seg ved å spørre hvilke grupper barna er med i og snakke med dem om hvem de snakker med i spill, sier hun. 

Gaming er nyttig for å komme i prat med ungdom, men Moberg tror ikke voksne nødvendigvis må begynne å game selv. 

– Vis interesse generelt. Setter man seg ned ved siden av et barn som gamer, så er min erfaring at man får vite andre ting om livet. Gaming er stor del av livet til mange. Det er der de har venner, opplever mestring og underholdning. Viser man den interessen, er kanskje terskelen lavere for at de forteller om ubehagelige ting de opplever i spillet. 

Har møtt toxic spillere 

På Stikkontakten er barnevernspedagog Erlend Tønnesen med i spillingen til ungdommene. Han vil skape et trygt miljø for dataspill og vil at sosialarbeidere involverer seg mer i datakulturen. 

– Alle sosialarbeidere vet at det er virkningsfullt når man «bønder» i felles interesser. Gaming er Norges største hobby, minner han om. 

Oline, Theo og Casper er åpne om det de har opplevd i videospill på nettet. 

Det handler om det de kaller toxic. Det refererer til et negativt og skadelig miljø i digitale rom, som preges av mobbing, trakassering og ødeleggende atferd. Dette kan være verbale angrep, trolling og sabotasje av spillopplevelsen.

– Jeg har opplevd å møte på toxic spillere. Jeg er blitt skreket på i Valorant fordi jeg er jente. Da er det ikke noe gøy å spille. Jenter skjuler navnet sitt og snakker ikke i spillet selv om man er med på et lag, sier Online Lomøy. 

– Saboterer jenter 

Theo og Casper har sett at noen saboterer jenter og vil utestenge dem fra laget når de spiller online. 

– Det kan være at de etterligner jenta med lys stemme, utbryter «oh, its a girl, eller sier, «go back to the kitchen», «make me a sandwich». 

Theo Sjøvold (15) : – Foreldrene mine bryr seg mest om hva jeg spiller, ikke når. Voksne kan være med å gjøre det tryggere å spille dataspill. Jeg liker at de bryr seg om spill som ikke er bra for meg. De kan passe på uten å overvåke. For eksempel kan de snakke med oss om hva det betyr å bruker penger i spill. 

Jonas Sandboe

Oline Lomøy (16): – Jeg har foreldre som er gamere. De spør hva jeg spiller og med hvem. Jeg synes det er bra at de vet hvordan multiplay fungerer. De vil aldri kreve at jeg avbryter et onlinespill for å spise middag med dem. De vet også hva som kan ligge bak at aldersgrensene på et spill er satt slik de er. Da er det lettere å snakke om hva jeg kan spille og ikke. 

Jonas Sandboe

Casper Busch Vikstrøm (16): – Jeg er overrasket over hvor mye penger noen ungdommer bruker i spill. En på klubben har en bruker som er verdt 120.000 kroner på Fortnite. Min bruker er verdt 60.000 kroner. Det handler om hvor mye folk vil kjøpe brukeren for. Jeg har investert kanskje rundt halvparten over veldig mange år. Jeg tror voksne må interessere seg og spørre ungdom om penger de bruker på spill.

Jonas Sandboe

Advarsel fra politi 

Marius Ruud er prosjektansvarlig i Gamingkontakten, som i høst ble en del av Humana omsorg og assistanse. Gamingkontakten matcher ungdom med voksne som har sosialfaglig bakgrunn og interesse for spill. Tiltaket brukes av barnevernstjenester, skoler og familier, til å skape balanse i ungdommens liv. 

– Det er ekstra viktig å posisjonere seg overfor ensomme unge gamere. Til tross for det som bekymrer ved dataspill er det også mye positivt å hente. 

Marius Ruud er prosjektansvarlig i Gamingkontakten.

Hanna Skotheim

Ruud har fått meg seg advarselen fra politiet om kriminelle miljøer som oppsøker unge gjennom dataspill på nett i skoletiden. 

– Det er en viktig og alvorlig innsikt i risikoen som finnes. Samtidig må vi erkjenne at kriminelle gjør dette fordi det er en effektiv måte å etablere tillitsfulle relasjoner, påpeker Ruud. 

Mer voksenkontakt 

Han mener det er påfallende at kriminelle er bedre på innovasjon når det kommer til gamingens muligheter enn hjelpeapparatet er. 

– Svaret fra oss som har gode hensikter for barn og unge i krevende livssituasjoner og som er glad i å game, er mer positiv involvering. 

Ruud mener det er viktig at ikke bekymringen for risiko i gaming umiddelbart omsettes i kontroll. Det kan potensielt lukke for ungdommenes opplevelse av tillit, medbestemmelse og tilhørighet i det de gjør på fritiden sin. 

– Vi må lete etter løsninger for hvordan vi kan få positiv voksenkontakt inn. Slik kan vi også bistå unge i å finne og følge egne grenser i møte med en stadig større digital hverdag, påpeker Ruud.

Må gripe inn 

Ti ungdommer er i lokalet til Stikkontakten i dag: Noen er langt inne i spillets verden, roper i utbrudd, snakker i full fart på engelsk, oppglødde, engasjerte. 

– Noen lever seg så inn i spillingen at det blir svært høye lyder og ubehagelig for andre, sier barnevernspedagog Erlend Tønnesen. 

Da hender det at han bryter inn. Tønnesen tenker gjennom hvordan han tilnærmer seg den enkelte ungdom for at det ikke skal bli konfliktfylt.  

En gutt tar pause fra skjermen. Han har fått en kommentar i spillet. Tønnesen spør rolig om han opplever den som friendly eller toxic. 

– Når ungdommene er trygge på meg, kan jeg være tydelig og streng.