Mange kommer til Nav med stor gjeld. Hege hjelper dem å sortere både tall og følelser

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

En av fem med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv, ifølge en svensk studie.

Gjeldsrådgiveren i Nav i Tønsberg, Hege Kolsvik, er ikke overrasket.

Flere av dem som kommer til henne for å få råd om økonomien sin, har levd med en voksende gjeld over mange år.

Og mange av dem har i tillegg lette til moderate psykiske vansker.

– Jeg tror ikke gjelden er hovedgrunnen til at noen tar sitt eget liv, men at det er den faktoren som kanskje gjør at det kan bikke over, sier Kolsvik.

Må vite mer om livene deres

Flere studier viser at det er en sammenheng mellom gjeldsproblemer og psykiske lidelser.

Professor ved Universitetet i Oslo, Arne Holte, er opptatt av denne sammehengen og har tidligere blitt intervjuet om dette i Forskning.

Han mener gjeldsproblemer kan føre til psykiske helseplager og bringe noen inn i en psykisk lidelse. Men har du allerede en psykisk lidelse, kan vanskene gjøre at du får økonomiske problemer.

Hva som kom først av de psykiske problemene eller gjelden, synes gjeldsrådgiver Hege Kolsvik det er vanskelig å svare på.

Men hun stiller alltid spørsmål om mer enn økonomien. For å finne ut hvordan gjelden har vokst seg så stor som den har, må hun vite mer om livene deres.

– Mennesker er ikke et tall. Jeg må finne ut hva som står i veien for at de finner gode løsninger og så må vi snakke om det, sier Kolsvik.

Selv om det kan være lenge mellom suksesshistoriene, opplever Hege Kolsvik at hun klarer å hjelpe en del. Hun husker godt da hun fikk beskjed fra en i 40-årene at han hadde klart å kjøpe seg sin første, egne bolig.

Hanna Skotheim

– Går på psyken løs

Allerede i 2005 begynte Kolsvik å tenke på at hun ville bli gjeldsrådgiver.

I løpet av alle disse årene har hun aldri opplevd at en av hennes klienter har tatt sitt eget liv, men det er noen som har fortalt henne at de har forsøkt tidligere. Da er det naturlig for henne å snakke om det.

De som kommer inn til Kolsvik, er ofte urolige. Noen gråter. Andre er sinte. Kanskje er det ikke tida for å prate om de vanskelige delene av livet i det første møte.

Da noterer Kolsvik ned at hun skal ta det opp neste gang de møtes. Hun setter alltid av en time, men det hender at de sitter der i to.

Noen av klientene hennes har levd litt for lenge over evne før det smeller. Fasaden slår sprekker, skammen kommer krypende og det kan ta lang tid før de ser lyset i enden av tunellen igjen.

Det er de som kommer til Kolsvik med en søppelsekk med uåpnede konvolutter og vil at hun skal ta over deres økonomiske liv.

– De eier sin egne økonomiske situasjon så da skyver jeg konvolutten gjerne tilbake til dem og gir dem råd om hva de skal gjøre til neste time. Ofte sier jeg at de ikke trenger å se på tallene, de kan bare åpne konvoluttene.

– Hvorfor er det så vanskelig for noen å ha gjeld?

– Hvis du har bolig- og studielån, er det relativt ufarlig i dyrtiden vi nå lever i. Eller hvis du har en regning som ligger der en stund, men som du vet at du får betalt. Det er når det blir kaos, at det blir vanskelig. Du vet ikke hvor du skal begynne, og det starter å gå på psyken løs.

Med kaoset kommer ofte redselen, forteller Kolsvik. Du er redd gjelden går til namsmannen, at det du skylder trekkes fra inntekten din og at arbeidsgiver får informasjon om at du har økonomiske utfordringer.

Først: Hjelp fra helsevesenet

Kolsvik må lære klientene sine å si nei. I dagens samfunn med høye forventninger til at du skal klare deg, kan det være vanskelig for mange, mener hun.

Det er ellers helt opp til klientene selv om de ønsker å ta imot rådene til Kolsvik.

– Alle kan få en samtale med meg, men hva som skjer videre, er opp til den som skylder pengene.

Noen ganger trenger de tid på seg før Kolsvik kan sette inn støtet. Det kan blant annet innbære hjelp fra helsevesenet.

– Det er ikke noe poeng for meg å bruke mye tid på å lage avtaler med kreditorer og så følges det ikke opp.

Først og fremst ønsker Kolsvik å få klientene sine til å puste mer med magen, og det opplever hun også at flere gjør etter å ha hatt det første møte med henne.

Men hun skulle gjerne klart å hjelpe enda flere.

– Det hadde vært en fordel å være flere gjeldsrådgivere og økonomiske rådgivere slik at vi kunne fulgt folk tettere over en lengre periode.

Henviser til gjeldsrådgiver

Fra den psykiatriske avdelingen ved Sykehuset i Vestfold, tar Merethe Hjelseth ofte en telefon til gjeldsrådgivere ved Nav-kontorene i området, deriblant Tønsberg.

Hun er sykehussosionom ved psykiatrisk akuttmottak og tar imot svært syke mennesker.

Når en person kommer til sykehuset, har ofte økonomien deres raknet og det kan ta tid før de er klare for å ta tak i det.

Likevel stiller Hjelset alltid spørsmål om økonomien deres slik at hun får en oversikt før den dagen kommer at det er aktuelt å ringe gjeldsrådgiveren.

Merethe Hjelseth jobbet som saksbehandler i Nav før hun ble sykehussosionom.

Hanna Skotheim

Forskeren bak den svenske studien om sammenhengen mellom gjeld og selvmord, oppfordrer helsepersonell til å stille spørsmål om pasientens økonomiske situasjon.

Nettopp fordi de har sett at sammenhengen mellom gjeldsproblemer og selvmordsforøk er så sterk.

Merethe Hjelseth opplever samarbeidet med gjeldsrådgiverne som godt, men det er noen Nav-kontorer det er enklere å få tak i enn andre. Særlig de som har flere gjeldsrådgivere enn én, slik som i Tønsberg.

– For noen pasienter er det fint å i det hele tatt vite at de har en avtale med en gjeldsrådgiver om et par uker. Da vet de at det er noen som fanger dem opp og som skal hjelpe dem, sier Hjelseth.

For syke til å tenke på økonomien

Sykeshussosionomen er også enig i at økonomi og helse henger sammen.

– Gjeld og kronisk dårlig økonomi kan opprettholde psykisk uhelse. Det medfører mye stress, dårlige boforhold, dårlig kosthold og det reduserer mulighetene for sosiale aktiviteter og deltakelse i samfunnet. Ikke minst er det ofte svært skambelagt.

Som sosionom sitter det i ryggmargen til Hjelseth at hun også skal hjelpe folk med økonomi og bolig.

Men gjeldssaker er tidkrevende, og det er vanskelig å få gjort alt arbeidet det innebærer under en akuttinnleggelse.

– Derfor er det mer hensiktsmessig at de henvises til gjeldsrådgiver som kan følge dem opp over tid. I starten på en innleggelse er de kanskje så syke at de ikke klarer å tenke over økonomien sin. Men de blir bedre, og da problematiserer de ofte økonomien, sier Hjelseth.

Hanna Skotheim

Arne Holt, professoren som ble intervjuet i Forskning, sier han er «overbevist om at det kan bli svært lønnsomt for den norske staten å satse på å gi folk bedre gjeldsrådgivning».

Dette fordi psykiske lidelser regnes som Norges dyreste sykdommer. Merethe Hjelseth synes det er klokt sagt.

– Men jeg tror veldig mange trenger mer enn bare råd. De trenger praktisk hjelp til hvordan de skal gå frem. Hjelp til å kontakte kreditorer, formulere brev og sette opp budsjett.