Marlene var på jobb da vannmassene traff Ål: – Som en katastrofefilm

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Ekstremværet «Hans» har herjet det siste døgnet. Grytidlig denne morgenen setter Marlene Wangensteen seg i bilen hjemme i Hol i Hallingdal for å kjøre den 20 minutter lange turen ned til Ål sentrum.

Her jobber hun i barnevernstjenesten som omfatter kommunene i Hallingdal.

Hun er vant til at det kan hølje ned her, og oversvømmelser er hun ikke fremmed med. Men i dag er det mer ekstremt her oppe i høyden.

Nede i Ål forteller hun kollegene hva hun har sett.

– Det første jeg sa til kollegene mine var at i dag kommer til å gå et par ras.

Wangensteen undrer seg litt over at ingen har bedt dem ha hjemmekontor i dag. Flere av de ansatte i barnevernstjenesten pendler fra nabokommunene.

Utover dagen kommer nyhetene om oversvømte veier og ras. De ansatte får beskjed om at de kan dra hjem hvis de vil. Men mange blir. «Vi er da ordentlige arbeidsfolk», tenker Wangensteen. De jobber som vanlig.

Som en katastrofefilm

Ved lunsjtider tikker det inn bilder som viser at det har gått et ras i hjembygda til barnevernspedagogen. Hovedveien er sperra.

Så får Wangensteen melding fra ei venninne som pakker bagen og evakuerer. Litt etter raser jordmassene rundt huset hennes.

Dette bildet sendte ei venninne til Marlene Wangensteen. Bildet er tatt i hjembygda Hol.

Privat/Sissel Jorde Holestøl

Wangensteen og kollegene får beskjed om å dra nå hvis de skal rekke hjem. Hun vet om en grusvei hun kan kjøre for å komme hjem.

Hun prøver å kjøre riksvei 7 mot Hol, men blir stoppet av ekstreme vannmasser og ødelagte veier. Hun må snu.

I Ål sentrum blir mange evakuert. Bekker blir til elver. Det går ras.

– Det føltes som å være i en naturkatastrofefilm, sier Wangensteen.

Fikk ikke tak i mannen

Wangensteen reiser tilbake til barnevernskontoret. Hun jobber i omsorgsteamet i Hallingdal barnevernstjeneste, som blant annet har ansvar for oppfølging av fosterhjem.

Hun starter å ringe rundt for å komme i kontakt med familier som kan være evakuert.

– Vi spurte hvordan de hadde det, men vi hadde ikke mulighet til å komme oss ut til de enkelte fosterhjemmene hvis det var behov for det, sier Wangensteen.

Hun kommer seg ikke hjem fra jobb denne ettermiddagen. Datteren er heldigvis hos besteforeldrene i Valdres. Wangensteen får overnatte hos en kollega på Gol. Andre kolleger blir nødt til å sove på kontoret.

Marlene Wangensteen, hovedtillitsvalgt for FO i Ål kommune.

Privat

Som om ras og evakueringer ikke var nok, forsvinner også mobilnettet.

– Jeg blir redd når jeg ikke får kontroll på mine egne. Samboeren min jobber på jernbanen, og var nødt til å være der, men jeg fikk ikke tak i han, forteller hun.

Kom seg ikke på jobb på barnevernsvakta

Den manglende mobildekningen fikk også konsekvenser på jobb.

De færreste utenfor kommunen klarte å komme i kontakt med barnevernstjenesten. De ansatte som nå befant seg hjemme i nabokommunen, hjalp til på evakueringssentrene.

– Vi bidro med samtaler med de som hadde behov for det, sier Wangsteen.

Det mest kritiske var barnevernsvakta, ifølge barnevernspedagogen. I flere kommuner kom ikke de ansatte seg på jobb på grunn av flommen.

– Det var folk som hadde behov for hjelp av barnevernsvakta, som ikke kom fram. Heldigvis løste det seg denne gang. I etterkant ser vi at det må gjennomgås, sier hun.

Vann skumlere enn noen gang

To uker etter de dramatiske døgna, ble Ål på nytt evakuert i helga. Det vekket vonde minner. Flommen har preget innbyggerne i kommunen.

– Det gjør noe med deg når du ser kreftene som har vært i sving og du snakker med folk som har mistet huset sitt, sier Wangensteen.

Hun er hovedtillitsvalgt for FO i Ål kommune.

– Hvordan preger det dere ansatte?

– For min del har vann blitt mye skumlere enn det noen gang har vært. Bare det å se en hel åsside reise ut, og se at vannet drar med seg hus og eiendommer, og alt blir det til pinneved … det er enorme krefter.  

Wangensteen forteller at de ansatte har vært flinke til å snakke sammen om opplevelsen i etterkant.

 – Har dere ansatte fått oppfølging?

– Vi i barnevernstjenesten som var på jobb har fått tilbud om debrifing. Det kan også gjelde ansatte som ikke var på jobb, men som opplevde dramatiske ting på privaten. Vi har også kapasitet og anledning til å debrife familier og barn som vi følger opp hvis de har behov.

Ble hentet med helikopter

Det var ikke bare barnevernstjenesten som ble rammet i Ål. Bente L. Nygaard, vernepleier og plasstillitsvalgt for FO, jobber i avdeling miljøterapi, der det gis tjenester til mennesker med utviklingshemming, autisme og andre syndrom og diagnoser.

Nygaard forteller at ansatte ikke kom seg hjem fra jobb da veiene ble stengt av ras og store vannmengder. Det var også vanskelig for andre å komme seg til jobb.

En del av beboerne var utenfor avdelingen da raset gikk. Noen ble hentet, mens andre ble sittende i kø etter et ras i Ål.

– De som bor her, er avhengig av rutiner og å ha personalet rundt seg, forteller Nygaard.

De ansatte samlet alle beboerne i fellesstua og laget et felles måltid. De kunne høre helikoptre dure over taket. Naboene til avdelingen for miljøterapi ble evakuert.

– Det handlet om å trygge hverandre mens uværet herjet ute. Vi måtte bruke tiden på å være sammen og prate. Det var barn og unge som heller ikke kom seg hjem, som uttrykte stor bekymring, forteller Nygaard.

– Strukket oss langt

Naturen har alltid vært et viktig verktøy i jobben for Nygaard. Hun tar gjerne med beboerne på avlastningssenteret ut på tur.

Men etter flommen kjenner hun at ting er annerledes. Flommen har ødelagt mange av de fine turveiene de pleier å bruke.

For mange av beboerne har vann alltid betydd gode opplevelser. De liker å bade, se på vannet, oppleve og sanse. Det er beroligende.

– Nå er det ikke så beroligende lenger. Det gir en ubehagsfølelse, i hvert fall for oss som skjønner hva som foregår.

De siste ukene har vært spesielle. Nygaard hadde ikke sett for seg at lokalsamfunnet og arbeidsplassen skulle rammes av flom.

Hun opplever at de ansatte i tjenesten har stått på mer enn det som kreves. 

– Jeg opplever at kolleger har strekt seg langt, samtidig som man har sine egen familie i tankene, sier hun.

Nygaard er ikke i tvil om at familien har kommet i andre rekke for mange av de ansatte de siste ukene.

– Det handler om medmenneskelighet – å ivareta andre og gi omsorg. Det er det vi gjør i jobben vår, og det opplever jeg at kolleger ved avdeling miljøterapi virkelig har gjort. 

Ekstremværet: Brannsjefens egen mor måtte evakueres: – Dette er ekstraordinært. Det er for historiebøkene