Rekordlav ungdomskrim: Hva gjør danskene riktig?

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I nærheten av et sommerhus-paradis i Danmark, låses en 15 år gammel gutt inn en stor port. Så én til.

Gutten tenner en sigarett og smiler. Forteller at han er fornøyd med å være her. Det var det han trengte etter å ha laget bråk for andre gang.

Hanna Skotheim

De høye gjerdene minner om et fengsel. Men inne i huset og i fellesrommet, ligner det mer en barnevernsinstitusjon.

Sølager er en lukket institusjon og et alternativ til varetektsfengsling for unge kriminelle i alderen 12 til 18 år. Lederen Christel J.H. Pedersen erkjenner at det er inngripende å lukke barn inne, men understreker at dette ikke er et fengsel. Rammene er helt annerledes, sier hun.

Sølager er en sosialpedagogisk institusjon. Her finnes det ingen fengselsbetjenter, kun pedagoger og andre omsorgsansatte. Barna går på skole inne på institusjonen og gjør ellers andre aktiviteter, alltid med voksne rundt seg. Tanken er at de skal ha alle forutsetninger for å komme seg ut av kriminaliteten.

Inne på institusjonen er det et stort fellesareale med kjøkken og en sofakrok med TV.

Hanna Skotheim

Gutten som Fontene møter viser velvillig frem rommet sitt på institusjonen.

Hanna Skotheim

Tøffere konsekvenser

Frps leder Sylvi Listhaug synes slike institusjoner er en god idé. Hun synes det er bra at samfunnet reagerer når unge gjør noe ulovlig og vil ha strengere straffer, slik Danmark har.

Høyres Erna Solberg har også tatt til orde for at konsekvensene må bli tøffere.

Fra 2006 og 2007 har ungdomskriminaliteten falt både i Danmark og i Norge, men siden 2015 har det skjedd en økning i Norge, og da først og fremst blant barn under den kriminelle lavalderen på 15 år. I tillegg er kriminaliteten som begås mer alvorlig.

I Danmark er imidlertid ungdomskriminaliteten historisk lav. Det viser en rapport fra det danske Justitsministeriet.

Riksrevisjonen slo nylig fast at norske myndigheter har sviktet i arbeidet med å forebygge ungdomskriminalitet.

Er egentlig nabolandets bekjempelse av ungdomskriminalitet en suksess?

Straff og hjelp

Det er kombinasjonen av straff og forebygging som fungerer, skal vi tro lederen for Københavnerteamet, Sami El Shimy.

Han er overbevist om at man ikke kan stole på statistikk alene.

Sami El Shimy forbereder Moutasem Nahar før han drar ut med Københavnerteamet i hovedstadens gater.

Hanna Skotheim

Københavnerteamet oppsøker unge ute på gaten, snakker med dem og tilbyr dem råd og veiledning. De har også et eget team som sitter klare hvis noen av de unge vil ha hjelp, og de samarbeider mye med politi, skole og andre sosiale tiltak. De vet med andre ord mye om hva som rører seg ute i bybildet.

– Gjennom arbeidet til mine ansatte opplever jeg at vi i København har flere problemer med unge mennesker som engasjerer seg i kriminalitet på flere plan.

Shimy opplever at mange er redde for å anmelde og at ikke alle handlinger blir sett på som kriminelle. Derfor tror han mørketallene er store.

På kontorene til Københavnerteamet, brifer Shimy dagens team som skal ut på gata. Som alltid gir han dem en hovedoppgave for kvelden.

Over flere uker har en gjeng ungdommer møtt hverandre i Ørstedparken midt i sentrum av København. De røyker hasj og drikker, og noen av dem er helt nede i tolvårsalderen. Shimy vil at teamet skal oppsøke dem. De er redd ungdommene skal havne utenfor og påvirke hverandre negativt.

Københavnerteamet starter med å gå en runde i København sentrum. Junes Benakrich (t.h) sier det er viktig at de er synlig både for de unge og for å gjøre folk generelt trygge.

Hanna Skotheim

– Vi er her

Klokka er snart åtte og teamet på tre har holdt på i et par timer. På Nørreport stasjon rett ved parken møter de en av guttene som pleier å sitte der. Fra veska hans stikker det opp en nesten tom vodkaflaske blandet med rød brus. I hånda holder han en sigarett.

Moutasem Nahar (t.h.) jobber som søppelmann på dagtid og med oppsøkende arbeid på kvelden. Denne kvelden møter Københavnerteamet på en 17-åring og noen av hans venninner.

Hanna Skotheim

Nørreport stasjon midt i sentrum av København er et knutepunkt for mange ungdommer som kommer fra distriktene og inn til byen på ettermiddagene. Københavnerteamet tar seg god tid her og kommer i snakk med flere unge.

Hanna Skotheim

17-åringen synes det er hyggelig at teamet går forbi og ser hvordan de har det. De spør gutten hva som har skjedd siden sist. Han forteller at han hadde første skoledag på tirsdag, men at han glemte det. At han var fyllesyk på skolen i dag og at drømmen hans er å bli førtidspensjonist.

Tonen fra teamet veksler mellom å være lystig og tullete til å være alvorlig og konstruktiv. Etter hvert som de stiller flere spørsmål, åpner gutten seg mer opp. Han forteller at han har flere venner i fengsel og at han ikke ville hatt noe imot å sitte litt inne. Og at han har drukket mye alkohol til tider. Noen ganger en vodkaflaske om dagen.

Teamet lytter mest denne gangen. Sier at de tror han ville blitt glad senere i livet hvis han hadde møtt opp mer på skolen, men presser ikke noe særlig mer på enn det. De er fortsatt i ferd med å bli kjent med han. Blander de seg for mye inn, kan det hende at gutten ikke vil snakke noe mer med dem.

– Vi er her hvis du trenger oss, sier han ene etter en snau time.

Det er på tide å se om det har dukket opp noen flere ungdommer i parken siden første gangen de gikk runden. Gutten tar følge med de tre fra Københavnerteamet.

Junes Benakrich er den som lytter mest og snakker minst av de tre fra teamet. Han forteller at han noterer seg mye av det som blir sagt og har det i bakhodet når han møter de unge igjen.

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

«Tough on crime»

Fra 2006 til 2016 falt ungdomskriminaliteten i Danmark. I årene etter har utviklingen variert, men det har holdt seg på et mye lavere nivå enn i årene før 2016.

Antallet unge mellom 10 til 17 år i København som er blitt mistenkt eller siktet har også gått ned.

Årsakene til den fallende ungdomskriminaliteten er at unge drikker mindre og tar færre stoffer. De oppholder seg heller ikke like mye ute i gatene uten voksne til stede, og de deltar mer i fritidstilbud.

Den danske sosiologen og forfatteren Aydin Soei undrer seg over at andre skandinaviske land, som Norge, tenker at de strenge straffene i Danmark er det som fungerer.

Sverige har for eksempel sagt at de vil kopiere danskenes strenge straffer fordi de har sett at antallet gjengmedlemmer i Danmark har gått ned de siste årene. Soei mener noe har gått tapt i oversettelsen.

Han mener det er de lokale, forebyggende tiltakene som har fungert. Men at dette ikke er noe politikerne snakker om fordi de vil være «tough on crime».

– Hvorfor er det så viktig for politikere å være tøffe i kampen mot kriminalitet?

– Forebygging vil ha en effekt om ti år. Da sitter de ikke lenger med makten. De vil heller vise at de tar problemet seriøst her og nå.

Et alternativ til kriminalitet

Sosiologen Soei er særlig begeistret for det danskene kaller boligsociale indsatser.

I Danmark bor hver sjette person i en allmenn bolig. Dette er boliger som ikke leies ut til markedspris, men til en regulert pris som skal sikre folk muligheten til å bo godt, uten å måtte kjøpe. Noen av disse områdene er utsatte, hvilket gjør at de kan kvalifiseres til å få en boligsosial helhetsplan. Den skal sikre at familier og barna deres får de beste mulighetene for et godt liv.

I Lundtoftegade ligger en av de allmenne boligområdene. Gata ligger i bydelen Nørrebro, som er den mest befolkningstette i den danske hovedstaden. Her lever mange av beboerne med sosiale problemer tett på.

Leder for Nørrebrobyggerne Eline Feldman står foran en av de tolv boligområdene på Nørrebro hvor de arbeider med å støtte dem som bor her.

Hanna Skotheim

Nørrebrobyggerne er et eksempel på en boligsosial helhetsplan, og de følger opp beboerne i Lundtoftegade.

De arrangerer blant annet temakvelder om jobb og utdanning, sykkelverksted, kunstklubb, og hjelper unge med å få en jobb som kan gi dem lommepenger.

De er fysisk til stede der hvor de allmenne boligene ligger og banker noen ganger på dørene til folk. På den måten blir Nørrebrobyggerne godt kjent med dem som bor her. Det er viktig for å vite hva de kan hjelpe med.

Her om dagen satt de seg ned ute med tegnesaker. Familier og barn kom til, og mens barna var opptatt med sitt, fikk de ansatte i Nørrebrobyggerne sjansen til å snakke med foreldrene. Da fikk de blant annet vite at en av dem har en 13 år gammel datter som gjerne vil ha noen lommepenger. Så koblet de på noen som kunne hjelpe med det.

– Det er trange kår, boligene er små, mange familier har dårlig økonomi og flere deltar ikke i det alminnelige livet. Hvis unge får en jobb, så har de noe å gjøre og de opplever at noen bryr seg om dem, sier leder Eline Feldman.

Hvis ikke unge føler seg verdsatt, er det fare for at de havner utenfor, mener Feldman.

– Det er stadig kriminalitet på Nørrebro og yngre rekrutteres inn i feil miljøer, men vi prøver å bygge opp et sterkt alternativ til kriminalitet.

Hanna Skotheim

Fulgte dem til trening

En kort sykkeltur unna, holder det lokale tiltaket Gadepulsen til.

For noen år tilbake var det flere som bekymret seg for en gruppe med gutter som hang rundt i byen. Flere av dem var så unge som sju år.

Gadepulsen startet opp prosjektet Aktive Drenge som skulle få guttene til å delta i en fritidsaktivitet. Ved at sosialarbeiderne fulgte dem til aktiviteten, opplevde barna at noen brydde seg om det de gjorde.

– Vi ville gi dem noen andre fellesskap. Når vi så dem på trening, var de helt andre gutter, sier sosialarbeider Ibrahim Ziyani.

Ibrahim Ziyani er sosialarbeider, jobber i Gadepulsen og er selv oppvokst i området hvor de jobber med unge. Han viser hvilket område de jobber ut fra.

Hanna Skotheim

Mange av guttene vokste opp med mange søsken og noen med alenemødre som ikke klarte å se alle barna. Sosialarbeiderne tok derfor over noen av familiens oppgaver. Ziyani sier at det er det tetteste man kan komme en omsorgsovertakelse, men med godkjennelse av foreldrene.

De gjorde for eksempel tannpuss med barna i Gadepulsens lokaler før de dro hjem for dagen.

– Aktive Drenge handler om å bygge opp resiliens for å motstå det presset vi vet kommer. Da må vi bygge opp de arenaene vi vet har betydning i barns liv: Fritiden, familielivet og skolen, sier teamleder Christina Charlotte Ruben.

I dag har alle de 13 guttene som ble fulgt opp i prosjektet, fullført siste året på grunnskole. Det hadde ikke skjedd uten prosjektet, sier de to fra Gadepulsen.

Teamleder Christina Charlotte Ruben (t.v.) og sosialarbeider Ibrahim Ziyani.

Hanna Skotheim

Fotfølging?

Måten Aktive Drenger jobber på, har vært et hett tema i Norge.

Flere norske politikere er inspirert av det de mener er fotfølging av unge.

Arbeiderpartiet har tidligere sagt at de vil få «den danske modellen til Norge». Høyre har også sagt at de vil lære av danskene.

Da FO-leder Marianne Solberg hørte snakk om dette, fikk hun følelsen av at norske politikere misforsto hvordan danskene jobbet. Solberg besøkte Gadepulsen, og det hun fikk se der, var noe helt annet enn det inntrykket hun mener norske medier skapte.

– Sosialarbeiderne var opptatt av at unge skulle ha noe å gjøre og de involverte foreldrene til hver enkelt ungdom. Det handler ikke om å overvåke unge mot deres vilje.

I juli ble «fotfølging» igjen et tema da Ap-politiker Eivor Evenrud tok til ordet for å fotfølge de unge, kriminelle gjengangerne. Hun understreket at det ikke skal være frivillig. Utspillet kom i etterkant av at en 15 år gammel gutt satte en buss i brann og en av passasjerene døde av skadene.

Teamlederen ved Gadepulsen sier selv at de driver med «håndholding». Hun kjenner seg ikke igjen i begrepet «fotfølging».

Naivt

I årets statsbudsjett prioriterte FO forebygging av ungdomskriminalitet. Temaet var også på agendaen under Arendalsuka.

Marianne Solberg mener det er viktig at FOs stemmer også kommer fram i debatten. Hvis ikke, er hun redd den vil handle om politiet og hvordan man kan være tøffest mulig i kampen mot kriminalitet.

– Det skal ha plass det også, men det må ikke definere hva ungdommene trenger. Det reelle forebyggende arbeidet må gjøres før en ungdom begynner å begå kriminalitet i det hele tatt.

– Kan det være litt naivt å tenke at sosialt arbeid løser det meste?

– Det er heller naivt å tenke at ungdom skal straffes sånn at de skjønner at de har gjort noe galt. De fleste forstår det. Ja, det er mye mer krevende at mange voksne må jobbe sammen om en ungdom enn å bare tenke at vi må være strammere i klypa. Men det er det vi må gjøre. Vi må forebygge at nye ungdommer begår kriminalitet og vi må forebygge at ungdom som allerede har begått kriminelle handlinger, begår flere.

Større forskjeller

Professor og leder for forskningssenteret Pathways, Elisabeth Fransson, har sammen med kolleger skrevet om barn, unge og straffegjennomføring. Hun er ikke overrasket over at flere politikere legger seg på en strengere linje. Hun ser det samme skje over hele Europa, blant annet i Italia hvor hun befinner seg under intervjuet med Fontene.

Samtidig viser forskning at fengsling av barn og unge er skadelig og i svært liten grad forebyggende.

– Det er snarere slik at barn og unge som har vært i fengsel har en høyere risiko for å bli fengslet på nytt.

– Det snakkes om forebygging hele tiden. Likevel skjer det ungdomskriminalitet. Hva er det vi ikke får til?

– Samfunnet er i større grad enn før ulikhetsskapende og det skaper gode muligheter for noen barn og unge, mens andre får det atskillig dårligere. Dette er en utvikling som kan styres politisk. Det handler om hva vi som samfunn velger å fokusere på.

Professoren trekker fram det som kan avgjøre hvordan det går med deg: Belastninger i familien og nærmiljøets ressurser, hva du som barn og ungdom har tilgang på i form av økonomiske ressurser, trygghet og oppfølging hjemmefra, en inkluderende skole og fritidsaktiviteter.

Det er ellers samfunnets ansvar å skape forhold for barn, unge og familier som forhindrer kriminalitet, mener hun.

– Barn og unges kriminalitet avspeiler samfunnet, og satt på spissen får samfunnet den kriminaliteten det «fortjener».

Derfor mener Fransson at samfunnet og lokalmiljøene må tilby alle barn og unge like muligheter til en god og trygg oppvekst.

Til barnets beste

Noen ganger er det for sent å forebygge, og da må samfunnet reagere og ha en mulighet til å beskytte seg, sier Fransson.

Men da må straffereaksjonen være til barnets beste og i tråd med FNs barnekonvensjon, understreker hun.

– Barn og unge er særlig sårbare for straff og behandling. Vi har sentral kunnskap om hvordan fengsling virker på barn og unge, men vi vet fremdeles for lite om hvordan ulike typer av straff erfares av barn og unge. Vi trenger også mer forskning på hva kombinasjonen av straff, omsorg og behandling gjør med barn og unge.

Dette er sentrale temaer i forskningssenteret Pathways.

Fransson er kjent med testingen av lukkede institusjoner i Norge, men mener det må forskes mer på hva slags institusjoner dette i realiteten blir: Lukkede barnevernsinstitusjoner som vektlegger omsorg eller mer fengsel-lignende institusjoner som minner om ungdomsenhetene i kriminalomsorgen?

Hun mener det ofte settes i gang tiltak før det er blitt gjort forskningsbaserte evalueringer av om de fungerer.

Fransson mener uansett det er helt feil politikk å ta inn tolvåringer på lukkede institusjoner slik det gjøres i Danmark.

– Det er ikke i tråd med internasjonalt lovverk, det er ikke til barnets beste og innebærer en sterk stigmatisering av et barn som med dette da allerede er definert som kriminell.

Et skritt i riktig retning?

Tilbake i parken i den danske hovedstaden har de tre fra Københavnerteamet samlet seg rundt en svartkledd jente som sitter på en benk. Hun har trukket hettegenseren godt rundt hodet og ser ned i bakken, men ser opp når han ene setter seg ved siden av henne.

På gresset foran sitter en gjeng som har vokst seg større i løpet av de siste timene. Mens en fra teamet går ned til dem for å dele ut drops, forteller jenta at hun gjerne vil være pedagog eller jobbe med mennesker med spesielle behov. Hun tenker det blir vanskelig siden hun er så skolelei.

Abdelhamid Amrhar og resten av Københavnerteamet har gått flere runder i parken hvor det over flere uker har samlet seg en del ungdommer.

Hanna Skotheim

Han ene fra teamet forteller at han også var skolelei, men at han har kommet seg dit han er i dag, selv uten utdanning.

De tipser henne om en skole som kan gi henne et skreddersydd løp. Jenta noterer seg nettadressen og smiler.

Og så snakker de videre om annet løst og fast mens mørket faller på. Jenta forsyner seg også av noen drops. Så kommer en kompis og setter seg ved siden av henne.

Kanskje har teamet lykkes denne kvelden. Ved å ta seg tid med jenta, lytte til det hun har å si, ikke gi henne en pekefinger.

Moutasem Nahar snakker med jenta på benken. Ved siden av henne sitter kompisen.

Hanna Skotheim

Det kan virke som en dråpe i havet, men er det egentlig det hvis jentas valg smitter over på de andre?

Det er i hvert fall det de tre mennene fra Københavnerteamet håper. At de unge påvirkes til å ta gode valg, og at det aldri går så langt at det blir behov for Danmarks strenge straffer.