Rune Soma dro på hippietur, jobbet på fabrikk og som vaktmester før han landet i fagbevegelsen. Nå er han pensjonist – i hvert fall nesten

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

«Brroom brrr … ooom», høres det fra barnevogna som triller bortover fortauet. En rødstrikket vott peker i retning bilene som passeres.

– Vi går hjem så lenge været tillater det. Det er så fint å se hvor mye han setter pris på det.

Hanna Skotheim

Rune Soma (67) har hatt fri fra jobb hver torsdag i fem år. De første årene brukte han til å lese norrøn historie på Blindern i Oslo. Og de siste har han viet til sitt halvannet år gamle barnebarn. Nå kan Soma bruke tida si på begge deler og vel så det. 5. april hadde han nemlig sin siste dag i Fellesorganisasjonen (FO). Det vil si: Semi-siste. Han skal fortsatt jobbe én dag i uka fram til landsmøtet om et år.

Ingen «bezzerwizzer»

Egentlig var planen å slutte helt, men da ledelsen spurte om han ikke kunne holde i den ene saken, den om hvordan forbundet skal organisere seg når regionreformen nå reverseres, klarte ikke Soma å si nei. Kanskje har det å gjøre med at han er over gjennomsnittet glad i å ha kontroll på det han vet han er god på. Men noe «bezzerwizzer» vil ikke 67-åringen ha på seg at han er.

– Jeg vet hva jeg er god til og hva jeg ikke er god til. Og der jeg ikke er god, kan jeg gledelig gi ansvaret til andre.

Hanna Skotheim

Umulig rolle å fylle

Når du har jobbet et sted i 30 år og attpåtil var den første ansatte i en politisk rådgiverrolle, er det mye ansvar som skal delegeres. Det er en av Somas svake sider, skal vi tro hans egne ord under intervjuet før han ble ansatt: «Vanskelig for å slippe jobben til andre og stole på at den blir godt nok gjort hvis andre gjør den».

Det er også mye kunnskap som går tapt idet Soma går ut døra til FO sine lokaler for siste gang.

– Det er forferdelig vanskelig å tenke på hvordan den nye Rune skal være, fri og bevare meg vel. Det vil ikke være mulig å fylle din rolle med et knips, kanskje aldri.

Det sa forbundets leder, Mimmi Kvisvik, da FO arrangerte avslutning på 67-åringens siste arbeidsdag.

– Jeg har aldri møtt en med så mye erfaring og kompetanse om en organisasjon som deg. Samtidig er du villig til å tenke nytt og kritisk om strukturen i forbundet, sa en annen ansatt.

Det var mange godord til Soma da FO arrangerte avslutning for han i Mariboes gate.

Hanna Skotheim

Her har Soma nettopp fått tale, klem og blomster av FOs daglig leder, Monica Nymoen.

Hanna Skotheim

Ville jobbe i et LO-forbund

Da Soma hadde sin første arbeidsdag i FOs daværende lokaler i Sjokoladefabrikken i Oslo, var det først som informasjonskonsulent, deretter som rådgiver for organisasjonsutvikling og rekruttering. Året før, i Fontenes utsendtes fødeår 1992, hadde de tre profesjonsforbundene for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere slått seg sammen.

Dermed trengte forbundet flere ansatte, deriblant en som kunne jobbe med informasjon og internasjonalt arbeid. Midt i blinken for Soma som nettopp da hadde jobbet fem år som informasjonssekretær i Latinamerikagruppene.

For den revolusjonære sosialisten var det en drøm å jobbe i et LO-forbund. Hvilket forbund, spilte ikke så stor rolle.

– Fagbevegelsen er den viktigste masseorganisasjonen i Norge hvis du ønsker samfunnsmessig forandring, og det mener jeg trengs.

Ligge lavt i politikken

Ettersom Soma jobbet seg varm i det kvinnedominerte forbundet, ble han glad i FO som profesjonsforbund. Det var ingen ulempe at sakene FO sto for, sammenfalt godt med hans eget ståsted. Et pluss var det også at forbundet ikke var blant de største.

– Da kommer du tettere på de politiske prosessene og på ledelsen. Det gjør at du er med i utviklinga, og det fascinerte meg.

– Men som rådgiver skal du vel forholde deg nøytral?

– Det er jo en del av utfordringa. Selv om du er ansatt og ikke valgt, blir du nesten automatisk betraktet som en som tilhører FO. Da har det å ligge lavt i politikken, vært en forutsetning for å fylle rollen som rådgiver. Samtidig kan jeg ikke tenke meg en viktig politisk sak hvor jeg har vært uenig med FO, sier Soma og ramser opp noen av dem:

Anerkjennelsen av Palestina, profittfri velferd og likelønn.

Godt øye til kollega

Dermed varte forholdet mellom Soma og FO i 30 år. I løpet av de årene innledet han også et annet forhold – med hun som den gang jobbet med organisasjonsutvikling og rekruttering i forbundet. Jobben Soma tok over i 2017.

Soma hadde lenge hatt et godt øye til kollegaen, men det sa ikke pang med en gang. Med barn i ungdomsåra på hver sin kant og hver sine forhold bak seg, gjaldt det å trå varsomt. Først seks år etter at de møttes, flyttet de sammen.

– Vi var gjensidig tiltrukket av hverandre, men det tok lang tid før vi omsatte det i praksis.

Å finne kjærligheten igjen midt i livet, kan Soma bekrefte at var «helt supert». Soma understreker også at han alltid har vært glad i kvinner, noe kjæresten kan bekrefte:

– Han er en mange kvinner liker å prate med, sier Hilde Martine Hernes og legger til:

– Det skal mye til å ikke like han. Selv om jeg er litt inhabil.

Fra den kjemiske fabrikken hvor det jobbet én dame, gikk Soma til FO hvor det i starten kun var to menn. Godt var det da at han liker damer så godt.

Hanna Skotheim

Industri og trotskisme

Før Hernes, var Soma gift med hun som er mor til hans to sønner. De to møttes da de begge var aktive i Sosialistisk Ungdom (SU). På den tida jobbet Soma i en kjemisk fabrikk på Helsfyr. Da hadde han lagt bak seg hippietur til India, studier i sosialantropologi, historie og norsk, et år som lærervikar og en jobb i vaktmesterkompaniet. Så bar det altså videre til industrien.

For en singel Soma i 30-årene, passet det ypperlig å jobbe skift der. Da kunne han nemlig stikke rett ut på byen etter at arbeidsdagen var omme.

Ved siden av jobben, var han aktiv i politikken. Han ble tidlig en del av en liten gruppe som knyttet seg til trotskismen, en alternativ kommunistisk retning. Ifølge Soma er trotskister antiautoritære, men samtidig ikke helt anarkistiske.

Lagt fra seg politiske verv

Soma trivdes godt sammen med denne gjengen, men det ble ingen massebevegelse. Han meldte seg derfor inn i SU, og ble med de mest radikale av dem da partiet ble splittet i 1980. Men heller ikke denne nye gruppa maktet å vokse seg sterk. Til slutt endte derfor Soma opp i Rød Valgallianse, det som i dag er partiet Rødt.

Ettersom årene har gått har Soma på langt nær lagt fra seg palestinaskjerfet, men han har lagt de politiske vervene på hylla. Han er blitt litt mindre påståelig og rundere i kantene, i hvert fall ifølge ham selv. Men det måtte også til da han fikk jobben i FO. Og det synes Soma var greit. Desto enklere har det vært å legge fra seg det politiske vervet når det er «så mange unge, flinke folk som har tatt over».

– De er mye flinkere enn vi var, sier han.

Sluttet fred

Selv om Soma mener han er blitt rundere i kantene, vil han fortsatt kalle seg radikal. Noe han ble allerede på ungdomsskolen. Oppvokst i et konservativt Bærum og med en far som var offiser, var ikke det helt uproblematisk. Soma husker godt statskuppet i Chile i 73. Moren hans hadde kjøpt en «solidaritet med Chile»-button som hun ville gi til sønnen. Da han fikk den, sa hun: «Ikke vis den til far».

20 år gammel mistet Soma moren sin. På den tida hadde han fått seg kjæreste og var på god vei ut av redet. Likevel følte han på et ansvar for sin yngre bror og faren som aldri hadde kokt en potet. Men faren satte ned foten: Sønnen skulle begynne på Blindern og leve livet med kjæresten.

Dermed flyttet Soma på studenthybel. Kort tid etter startet heller far og sønn et felles prosjekt: Hytte på Golsfjellet – morens drøm i flere år. Det var rundt da Soma og faren sluttet fred.

– Vi sluttet å diskutere politikk, diskuterte helle andre ting, bygget hytte og respekterte hverandre.

Hanna Skotheim

– Utstrakt selvmotivering

Etter en liten halvtime triller Soma vogna inn gata som fører til leiligheten der han og kjæresten bor. På veien fra barnehagen og hjem, innrømmer han at det hadde blitt trist uten barnebarn.

– Det er en linje som trekkes når man får det. Livet går videre.

Soma er ikke redd for å bli eldre, men han er redd for å bli syk. Derfor trener han, mot sin vilje.

– Det er det kjedeligste jeg vet, men jeg må. Så jeg driver utstrakt selvmotivering.

Sirkelen er sluttet

Utenom trening, er det ingenting Soma lenger må. Men det er flere ting han vil.

Selv om tida med ryggsekk og loffing rundt i verden er over, er ikke 67-åringen ferdig med å reise. I sommer planlegger han og kjæresten interrailtur – med overnatting på hotell, riktignok. Og så drømmer han om en tur til vikingøyene Shetland og Orknøyene.

Men det viktigste framover nå er å ha et mål for hver dag som går. Med litt løse planer om å ta en doktorgrad, et over gjennomsnittet stort engasjement for gaming, et barnebarn og to bonusbarnebarn, blir ikke det nødvendigvis noe problem.  

Rune Soma bor kort vei fra den eldste sønnen og barnebarnet. Så kort vei at sønnen spiser middag hjemme hos han hver torsdag sammen med lille Ulrik.

Hanna Skotheim

Men det som er sikkert, er at Soma etter FO sitt landsmøte i 2023 er ferdig med å skulle påvirke FO sin politikk. Det til tross for at han gjerne skulle sett at LO i større grad tok innover seg den sterke veksten FO har hatt og ikke lot andre forbund spise medlemmer han mener burde tilhørt dem.

– Så du kunne tenke deg å være med og påvirke på akkurat det?

– Ja, men det skal jeg ikke.

Les også: Ikke alle bonuser virker, advarer forsker. Her er noen tabber