Rusinstitusjonen åpnet dørene for filmcrew: – Viktig for folk å se

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I filmen «Agnes mot verden» ser vi Agnes utenfor inngangen til Den åpne dør i gamlebyen i Oslo.

Hun har fått beskjed fra legen om at hun er alvorlig syk. Nå vil hun bli rusfri sånn at hun får sett datteren før hun dør.

Hun har fått en henvisning fra bydelen hun tilhører og fått plass hos Den åpne dør.

Agnes, som spilles av skuespiller Marie Blokhus, ringer på og ut kommer en sosialarbeider som tar imot henne.

I hendene bærer Agnes alt hun eier. De to går inn og hun får tildelt en av de 23 leilighetene.

Les også: Skuespiller Marie Blokhus spiller sammen med mennesker fra rusmiljøet i ny film

Filmscenen viser det som det er, forteller daglig leder i Den åpne dør, Beate Haaberg Fernandez.

Hit kommer det kvinner og menn over 18 år som har rusproblemer og behov for omsorg og helsefaglig oppfølging, akkurat slik som Agnes.

Ved botilbudet skal de trene på å bo, og på sikt er målet at de skal flytte for seg selv.

Denne mandagen er det Fontenes journalist som står utenfor inngangsdøra til Den åpne dør og blir møtt av Fernandez.

Vi vil gjerne høre hvordan det har vært å være en så sentral del av kinofilmen.

Da regissøren sa han ville lage en spillefilm på rusinstitusjonen, fikk han ja med en gang.

Hanna Skotheim

Preget henne

Det er ikke mange dager siden ti beboere og ansatte fra botilbudet gikk på rød løper og fikk se «Agnes mot verden» for første gang.

Beboerne smilte og lo og kom med flere kommentarer underveis som de andre blant publikum reagerte positivt på, forteller Fernandez.

Hun har selv vært preget av filmen i dagene etter.

– Den sitter i veldig sterkt. Det er en veldig fin film som får fram humoren og det såre, sier hun og legger til:

– Det er også viktig for folk å se en sånn film. Den viser at det er ingenting vondt i disse menneskene. De søker det samme som oss.

– En nysgjerrig mann

Fernandez husker det som at regissør David Berget nærmest sto og banka på ruta på kontoret hennes for å komme i kontakt med de ansatte på Den åpne dør.

– Det kom i hvert fall en veldig nysgjerrig mann på besøk som sa at han hadde en idé til en spillefilm.

Regissøren fortalte at han med filmen ville vise hva mennesker med rusproblemer står i og vise et miljø som også finnes i Oslo.

Fernandez synes umiddelbart at det hørtes spennende ut.

De ble enige om dager der filmproduksjonsteamet kunne komme innom og filme. Alle beboerne som ville være med i filmen, samtykket til det.

Det var bare én som ikke ønsket det, ifølge Fernandez. Det respekterte produksjonsteamet fint, forteller hun.

Viser hva de står i

Før de startet med filmingen var både regissøren og skuespiller Marie Blokhus innom for å bli kjent med beboerne og de ansatte.

Blokhus var med fra morgenmøtet av for å gjøre seg kjent med hverdagen på botilbudet.

– De var alle veldig interesserte og spurte mye om hvordan vi jobbet. Og de behandlet alle på en verdig måte og var fine med beboerne, forteller Hanna Brænden, sykepleier og ansatt ved Den åpne dør.

Hun var blant dem som hjalp produksjonsteamet med å organisere innspillingen og synes det var veldig spennende.

Etter at flere har sett filmen, har de ansatte på Den åpne dør fått mye respons på jobben de gjør.

De ansatte er ikke så synlige i filmen, men ved å bli bedre kjent med beboerne, så blir seerne også bedre kjent med hva vi ansatte står i, tenker Brænden.

– Alt det vonde og det fine. Her har vi en variert hverdag, sier hun.

Beate Haaberg Fernandez har også fått spørsmål om hvordan de orker å jobbe på Den åpne dør.

Da svarer hun at ja, det kan være hardt å stå i, men at det også skjer mange fine ting.

– Jeg er så stolt av mine ansatte som jobber med noe så viktig som har så stor betydning for samfunnet.

Hanna Skotheim

Verdifullt

Den åpne dør ligger midt i et nabolag i Gamlebyen i Oslo. Uteområdet ligger blant annet i bakgården til et annet borettslag.

Den sentrale beliggenheten var sånn David Berget la merke til botilbudet, fordi han gikk forbi daglig.

Daglig leder Fernandez tenker det har en verdi at de ligger der de gjør.

– Det er fint at de bor midt i byen, da de ofte er usynlige nok som de er i samfunnet.

Det hender at de får naboklager på grunn av støy og synlig rus i parken. Men det er også flere som ringer fordi de bryr seg.

Kanskje har de sett en beboer som henger ut av vinduet som de bekymrer seg for.

Et hjem

Fernandez håper filmen gjør flere bevisste på at dette er mennesker som ikke har valgt sin fremtid. Og at mange av dem er ressurssterke.

– Noen har levd et helt vanlig liv før noe dramatisk skjedde i livet deres og livet ble snudd helt på hodet.

På Den åpne dør skal de som ringer på tas imot med åpne armer.

Fernandez forteller at mange savner det de har opplevd som hjemmet deres den dagen de flytter ut.

De ansatte blir også knyttet til beboerne.

Heldigvis har de ikke opplevd at mange har gått bort mens de har bodd på Den åpne dør, men det er tøft når det skjer, forteller daglig leder.

– Vi går i begravelsen deres, og det hender at vi bærer kista fordi de ikke har hatt så mange andre nære. Familien deres blir ofte glad for å se at deres nærmeste hadde mange som brydde seg om dem, sier Fernandez.