Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Høsten 2014 sender han manuset til boka om siste del av forbundets 120-årige historie til trykkeriet.

– Jeg har fått gode rammevilkår og jobb i tre år framover, sier Idar Helle, som straks så at utlysningen om å skrive NAFs forbundshistorie var et attraktivt prosjekt for en historiker med norsk og europeisk arbeidsliv som spesialfelt.

Helle har to bokutgivelser å se tilbake på de to siste årene: Forfatter av jubileumsverket “Utfordrerne”, om verkstedklubben og arbeiderne på Aker Verdal 1969-2009 og medredaktør for ”Historier om motstand”, en artikkelsamling med forskningsbidrag om kollektive bevegelser i Norge og internasjonalt. Han har også arbeidet lenge med en avhandling om fagbevegelsens strategier overfor EF (nå EU) i tidsrommet 1955-80.

Leser Arbeidsmanden

Helle har nettopp startet jobben som skal føre fram til Arbeidsmandsforbundets historiebok om godt og vel tre år. Han har fått eget kontor hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark).

Akkurat nå sitter han og leser medlemsbladet Arbeidsmanden, særlig årgangene rett etter krigen, for å få en viss oversikt. I slutten av mai skal han på en nordisk arbeiderhistoriekonferanse i den svenske byen Landskrona og blant annet bidra med et foredrag om Arbeidsmandsforbundet. Sammen med forbundsveteran og medlem av bokkomiteen Arvid Dynge er han også så vidt i gang med å planlegge en første runde med intervjuer blant forbundets tidligere tillitsvalgte, med utpreget spredning over hele landet.

– Er det noe forbundets tillitsvalgte kan hjelpe deg med?

– Ja, både tillitsvalgte og medlemmer i forbundet kan kontakte meg eller forbundets representanter i bokkomiteen om de har stoff eller kjennskap til saker som kan være interessant å belyse i forbundshistorien fra 1970-årene og framover.

Mange utfordringer

Ellers ligger det flere bind med tidligere forbundshistorie på kontorbordet hans. Flere med høy prestisje i miljøet og absolutt en kilde til inspirasjon.

– Sjølsagt har jeg stor respekt for det som tidligere er skrevet om forbundet, sier han.

– Hva blir din største utfordring?

– Å gjøre rede for det indre livet i forbundet og forstå de reelle beslutningsmekanismene. Selv om en aldri kan komme helt til bunns. Dette er utfordringer for alle faghistorikere. Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer arbeidstakere som i internasjonal sammenheng gjerne er kjennetegnet av lav organisasjonsgrad. At forbundet har om lag 50 prosent dekningsgrad når det gjelder en forholdsvis ny tjenesteytende yrkesgruppe som vekterne, er nærmest sensasjonelt i et internasjonalt perspektiv. Forbundet organiserer jo veldig mange ufaglærte og grupper som er blitt hengende langt etter gjennomsnittet lønnsmessig. Når det gjelder lønns- og arbeidsforhold for tilsvarende stillingskategorier i en europeisk sammenheng, er min hypotese at lønnsskillene i Norge er små sammenliknet med det vi vil finne i Europa. Hvordan forbundet har taklet overgangen til et internasjonalisert og mindre beskyttet arbeidsmarked de siste 20 årene blir antakelig en hovedproblemstilling i bokprosjektet. Det er spennende å dukke ned i problemstillinger knyttet til alt dette, sier han.

Nøytralitet ingen ambisjon

Det kan virke som de aller fleste historikere som skriver om fag- og arbeiderbevegelsen, enten det er biografier eller forbundshistorier, befinner seg på den politiske venstresiden. Helle mener likevel at dette er mindre åpenbart i historikergenerasjonen han selv tilhører. Sjøl har han aldri hatt noen tunge partipolitiske verv, men er opptatt av politikk og ideologiutvikling.

– Hvis man som historiker tror man kan være nøytral, så forstiller man seg. Det som er viktig er å være etterrettelig og gjennomtenkt i bruk og tolkning av muntlige og skriftlige kilder, sier han.

Helle mener at historikere og forskere generelt ikke bør skygge unna å bruke sine sakskunnskaper i samfunnsdebatten. Under de heftige streikene i Frankrike i fjor høst diskuterte han den sosiale krisen i Europa med statsminister Stoltenberg på Søndagsavisa NRK P2. Siden det er få historikere og samfunnsforskere som er opptatt av europeisk arbeidsliv og sosiale konflikter internasjonalt, blir Helle jevnlig sitert av norske og skandinaviske medier i slike spørsmål.

En maktfaktor

Arbeidsstedet Arbark har Helle bare positive ting å si om. Han er imponert over forbundets og Arbarks planlegging av dette prosjektet. På Arbak finner han kildene sine bare et par etasjer under der han har kontor og flere faghistorikere er på huset, blant annet de to fagpersonene i bokkomiteen.

– Du har kanskje ikke hatt en bokkomité å forholde deg til før – hva syns du om det?

– Det er fint å ha en bokkomité å bryne seg mot når jeg begynner å levere tekster, sier han.

– Er du enig i at fagbevegelsen er samfunnets viktigste sosiale bevegelse?

– Ja, men fagbevegelsen er også en institusjonell maktfaktor som har et ansvar for å opprettholde et organisert og stabilt arbeidsliv, sier Helle.