RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Den ferske rapporten fra European Trade Union Institute (ETUI) er alt annet enn oppløftende lesning for de 90 fagorganisasjonene som denne uken møtes til Den europeiske faglige samorganisasjonens kongress i Wien. Riktignok er det store forskjeller mellom landene i hvor store og sterke fagforeningene er, men likevel: Utviklingen både i antallet medlemmer, og i andelen organiserte av hele den yrkesaktive befolkningen, er på vei ned i nesten alle de europeiske landene.

Dette er noen av funnene i rapporten:

• I 24 av 32 europeiske land har antallet medlemmer falt siden år 2000.

• I 28 land har andelen yrkesaktive som er organisert, gått ned.

p

• I Sentral- og Øst-Europa synker medlemstallene dramatisk.

• De fleste europeiske land har hatt en nedgang blant unge fagorganiserte.

Estland på bunn

I år 2000 var nesten 28 prosent av arbeidstakerne i Europa fagorganisert. I 2016 hadde denne andelen sunket til 21,4 prosent. Med andre ord er det nå bare litt mer enn hver femte arbeidstaker i Europa, som er medlem i en fagforening.

Aller dårligst står det til i Estland. Her er bare 4,2 prosent av arbeidstakerne organisert. I motsatt ende finner vi Island med over 90 prosent organiserte.

Norden på topp

De nordiske landene er fortsatt i toppligaen i Europa, sammen med Belgia og Malta. En viktig årsak til det er at en del trygderettigheter, som arbeidsledighetstrygd, er knyttet til fagforeningsmedlemskapet i flere av de nordiske landene. Men selv om andelen organiserte ligger over 60 prosent i både Danmark, Sverige og Finland, er den på vei nedover i alle tre landene. Både Finland og Sverige har hatt et klart fall i andelen organiserte siden årtusenskiftet, på henholdsvis 5,4 og 7,2 prosent.

Holder ikke tritt med sysselsettingen

At andelen fagorganiserte faller i de fleste landene, er et resultat av to trender: Synkende medlemstall og at flere deltar på arbeidsmarkedet. Flere land, deriblant Norge, har riktignok flere medlemmer i dag enn i år 2000, men fordi antallet sysselsatte har økt enda mer, er de fagorganiserte som andel av hele den yrkesaktive befolkningen på vei ned.

Det er faktisk bare fire land som ikke har hatt en negativ utvikling: Island, Italia, Spania og Frankrike. Og i de to sistnevnte landene har andelen organiserte stått mer eller mindre på stedet hvil.

Flere usikre jobber

Selv om det er store variasjoner mellom de europeiske landene, går det an å peke på noen brede utviklingstrekk som har bidratt den nedadgående trenden, mener Fafo-forsker Kristine Nergaard:

• Det er færre som jobber i industrien, en sektor som tradisjonelt har vært godt organisert. Samtidig øker sysselsettingen i servicesektoren der fagforeningene jevnt over står mye svakere.

• Det har vært en økning i usikre jobber og deltidsarbeid i mange europeiske land, spesielt for unge arbeidstakere.

• I en rekke europeiske land har den kollektive lønnsdannelsen blitt svekket i kjølvannet av finanskrisen og som følge av politiske reformer. Færre enn før er dekket av en tariffavtale.

Kronikk: Arrene etter finanskrisen i Europa

Paradoksalt nok står fagbevegelsen svakest i de gruppene som hadde trengt den mest, påpeker Nergaard. Nemlig blant de unge, de lavtlønte og de med usikre jobber.

Færre unge er fagorganisert

I nesten alle landene sliter fagbevegelsen med å nå ut til de unge, påpeker rapporten fra ETUI. Snittalderen på de fagorganiserte øker i nesten samtlige land, og det er også en økende andel som aldri har vært medlem i en fagforening.

En generelt aldrende befolkning er selvfølgelig noe av forklaringen, sammen med at flere unge mennesker bruker lengre tid på å ta utdanning og dermed kommer senere inn i arbeidslivet. Men dette kan ikke forklare hele nedgangen, påpeker rapporten. Snittalderen på de fagorganiserte er høyere enn snittalderen for arbeidstakere generelt. Og det er bare tre land som har klart å øke fagorganiseringen blant de under 30 år: Norge, Østerrike og Tyskland.

Rapporten beskriver trenden som en mulig «demografisk tidsinnstilt bombe». Mye forskning tyder nemlig på at det er avgjørende å fange opp de unge tidlig. Unge som nylig har trådt inn på arbeidsmarkedet, har mye større sannsynlighet for å organisere seg enn uorganiserte som har vært lenge i arbeid.

Hvis disse vanskene med å organisere unge arbeidstakere fortsetter, vil det gjøre fagforeningene enda mindre representative enn de er i dag, noe som potensielt kan svekke fagbevegelsens legitimitet, advarer forfatteren bak ETUI-rapporten, Kurt Vandaele.

Fortsatt støtte i befolkningen

Det finnes likevel lyspunkter. Selv om fagbevegelsen ser ut til å krympe, er det lite som tyder på at det skyldes en markant holdningsendring i befolkningen, påpeker rapporten fra European Trade Union Institute. Forskningen, spesielt i Vest-Europa, viser ganske entydig at fagbevegelsens svekkede grep om ungdommen først og fremst handler om manglende kjennskap til og kunnskap om fagbevegelsen, ikke anti-fagforeningsholdninger, skriver rapportforfatteren. Den omfattende OECD-rapporten «Employment Outlook 2019» slår tvert imot fast at tilliten til fagforeninger er høyere blant unge enn blant eldre arbeidstakere i et stort flertall av OECD-landene.