Fengselsansatte fortviler: – I fjor hadde vi 17 selvmordsforsøk, alle begått av tre innsatte

Frøydis Falch Urbye, Dagsavisen

– Vi har en innsatt som har vært ut og inn av isolasjon siden mai, en annen har vært frem og tilbake i tre måneder. Vi har hatt en innsatt som har gjemt knust glass i vaginaen, sånn at hun fikk det med seg på sikkerhetscella for å skade seg med. Vi har innsatte som har vært så selvmordsaktive at de strangulerer seg med alt de får tak i. De må være nakne under en kjortel med rivesikkert stoff mens de sitter på sikkerhetscelle, et glatt rom med gul madrass og toalett i gulvet.

Det forklarer fengselsleder på Bredtveit fengsel- og forvaringsanstalt, Doris Bakken.

Hun forteller om syke fanger som løsner skruer fra møblene, knuser bord og TV-er og river i stykker sengetøy og håndklær for å skade seg selv eller forsøke å ta sitt eget liv.

Alvorlig psykisk syke

I Norge har vi til enhver tid et sted mellom 15 og 20 alvorlig psykisk syke i fengsel. Dette er innsatte som enten sitter i varetekt eller som på domstidspunktet ble erklært friske nok til å sone på vanlig måte. Så viser det seg at de ikke er så friske likevel, eller at tiden i fengsel trigger latent sykdom.

I fengslene blir de ivaretatt av ansatte med utdannelse i hvordan de skal hindre rømningsforsøk, forhindre rus og ny kriminalitet, samt å forberede de innsatte på tiden etter soning. Nå har de også lært hvordan de skal skjære ned beboere fra vindusgitteret.

Selv om kvinner bare utgjør syv prosent av landets innsatte, utgjør de likevel en relativt stor andel av de aller sykeste. I fjor viste NRK «Fengslet og forlatt», en dokumentar om mannlige innsatte som er plassert i kjelleren på Ila i så å si full isolasjon, år etter år. Men også her på kvinnefengselet Bredtveit er det et sted mellom to og tre innsatte som er så psykisk syke at fengselet verken har kunnskap eller ressurser til å håndtere dem.

– Vi må spørre oss som de egentlig er soningsbare. Forstår de at de er her og hvorfor de er her? Hensikten med straff er jo at man skal skjønne at man har gjort noe galt og så endre holdning, konstaterer Bakken.

Saken fortsetter under bildet.

STÅR I DET: Sikkerhetsinspektør Christopher McCabe og fengselsleder Doris Bakken på Bredtveit fengsel.

Frøydis Falch Urbye, Dagsavisen

– Jeg er ikke farlig

Innenfor de snart 100 år gamle steinveggene på Bredtveit sitter 32 år gamle «Kinsi». Hyppige hengningsforsøk, langvarig isolasjon og stadige innleggelser på psykiatrisk sykehus: Kinsi kjenner regla. For bare noen få år siden hadde hun både mann, fire barn og egen leilighet. I dag har hun mistet alt.

– Det begynte med at jeg bare sov. Så klarte jeg ikke å passe på noe. Og så ble jeg redd. Jeg har slemme stemmer i hodet. I seks år har det vært sånn. Jeg tar mye medisiner. Jeg er veldig trøtt.

Kinsi kniper øynene hardt igjen og det ser ut som hun forsvinner inn i sitt eget univers. Hun har en grå joggebukse, en knallrød genser og en stor gulløredobb i det ene øret, den andre har hun mistet. I dag er en god dag, hun har blitt godkjent av fengselslederen som i bra nok form til å ta stilling til om hun vil snakke med oss og forstå hva det innebærer. Dessuten har hun spilt kort med fengselspresten som hun beskriver som snill og veldig hyggelig. Men viktigst av alt: i dag har hun sluppet å sitte helt alene på cella i kjelleren.

– Det er vanskelig å være alene, jeg klarer ikke å være alene. Jeg er ikke farlig, jeg er bare syk. Hvis man er farlig så må man i belter, jeg har ikke vært i belter. Men de tar meg til en sikkerhetscelle når jeg prøver å henge meg. Jeg klarer ikke å styre meg, jeg skriker hele tiden. Jeg er snill alltid, men jeg har det ikke bra. Jeg er ofte på sykehus, der slipper jeg å være isolert. Det er bedre der, men de holder meg aldri lenge.

Saken fortsetter under bildet.

«Kinsi» sin celle på Bredtveit. Cellene på Bredtveit fengsel er sparsommelig innredet. Når en innsatt blir sterkt suicidal plukker de ansatte ut gjenstand etter gjenstand for å forhildre selvskading og selvmordsforsøk. Til slutt må den innsatte likevel overføres til sikkerhetscella i underetasjen, hvor det bare finnes en enkel madrass og et hull i gulvet.

Frøydis Falch Urbye, Dagsavisen

Ansatte greier ikke mer

Kinsi sitter i en svart skinnsofa på et lite felleskjøkken i tredje etasje. I døråpningen bak henne står fengselets sikkerhetsansvarlige, Christopher McCabe og følger med. Etter 13 år i kriminalomsorgen ser han et tydelig tendens til at de innsatte har alvorligere grad av psykisk sykdom enn det de hadde for bare få år siden.

– I fjor hadde vi for eksempel 17 selvmordsforsøk her på huset, alle begått av tre av våre innsatte. For ti år siden ville ikke disse sittet i fengsel, de ville blitt tatt hånd om i psykiatrien, mener han. Dette er resultatet av at psykiatrien har lagt ned avdelinger, og flere av dem som tidligere ville vært plassert i psykiatrien blir nå dømt til soning i fengsel. Resultatet er at de er her, noen ganger innelåst mellom 20 og 23 timer i døgnet

– Det at de blir låst inne fører til større isolasjonsskader, som igjen kan føre til vold og trusler mot betjenter i fengslene og ansatte i helsevesenet, mye selvskading og nye selvmordsforsøk, sier han.

En arbeidshverdag med vold og trusler, selvskading og selvmordsforsøk som til stadighet beveger seg på bristepunktet mellom liv og død, har blitt en for tung bør og bære de betjentene som jobber på avdeling med de mest krevende innsatte.

– Psykiatri er ikke kunnskapsfeltet til en fengselsbetjent. Enkelte av dem som har forlatt kriminalomsorgen har nylig vært i en hendelse hvor de enten har fått en voldstrussel, vært vitne til et selvmordsforsøk eller alvorlig selvskading, sier han.

Fengselsleder Bakken forstår hvorfor de ansatte har en tendens til å forsvinne etter alvorlige hendelser. – Det er traumatisk å finne innsatte som har forsøkt å strangulere seg. Hodet kan bli så stort, det kan svulme opp. Det bildet fra du står der og skjærer dem ned, det fester seg. Vi har ikke hatt gjennomførte selvmord her siden 2013, men vi har hatt en del sykemeldinger fra ansatte som har blitt dårlige av opplevelsene de har hatt likevel, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

En psykisk syk innsatt på Bretveit har ropt om hjelp i skrift med blod på veggen. En annen har laget en renneløkke.

Bredtveit fengsel, Dagsavisen

Sviktet av Stortinget

SVs Petter Eide mener både Kinsi og de to-tre andre syke kvinnene på Bredtveit utsettes for menneskerettighetsbrudd, både fordi de ikke får den helsehjelpen de har trenger og fordi de blir isolert.

Eide mener at kriminalomsorgen skal fritas ansvaret for gruppen innsatte som er for syke til å sone i fengsel. Siden mai i fjor har Eide jobbet med et representantforslag som skal stemmes over på Stortinget tirsdag.

Forslaget innebærer blant annet at alle innsatte som tas ut av fellesskapet, det vil si settes på sikkerhetscelle på grunn av alvorlig psykisk sykdom, i stedet skal legges inn på psykiatrisk avdeling.

– Fengslene skal ikke bli tvunget til å isolere dem og helsevesenet skal ikke få lov til å sende dem tilbake så snart de har roet seg, sier SV-representanten.

Justiskomiteen på Stortinget har laget en innstilling hvor partiene har meldt inn hva de vil stemme. Forslaget vil bli nedstemt. – Stortinget svikter den aller mest utstøtte gruppen i samfunnet i dag. Fordi fengslene også utsettes for økonomiske kutt vil denne gruppa få det enda verre i årene som kommer, mener Petter Eide.

Saken fortsetter under bildet.

SMERTE: På vasken inne på cella ligger en liten hårtust. Den har blitt revet ut i frustrasjon, forteller en av de ansatte.

Frøydis Falch Urbye, Dagsavisen

Høie: – Har falt mellom to stoler

– Er regjeringen fornøyd med det helsetilbudet psykisk syke innsatte får i dag?

– Tilbudet til innsatte med psykiske helseutfordringer er ikke godt nok. De har i mange år falt mellom to stoler. Helsedepartementet og Justisdepartementet samarbeider derfor om å styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern i kriminalomsorgen, og sikre bedre overganger mellom kriminalomsorgen og helsetjenesten, svarer helseminister Bent Høie.

Høyre-statsråden forteller at en styrking av tilbudet til psykisk syke innsatte på Ila er på trappene.

– I statsbudsjett for 2019 har vi vedtatt å etablere en ny nasjonal forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel. Avdelingen skal bygges om slik at det legges til rette for mer aktivitet og fellesskap med styrket bemanning fra både kriminalomsorgen og helsetjenesten. Så vil vi se på om erfaringene fra Ila kan brukes for å dekke tilsvarende behov andre steder i landet.

– I tillegg jobber vi med en ny regional sikkerhetsavdeling som skal erstatte den vi har på Dikemark. Et tettere samarbeid mellom det psykiatriske fagmiljøet ved sikkerhetsavdelingen og fagmiljøet på Ila vil gi de innsatte et bedre helsetilbud, lover helseminister Bent Høie.