Hardt ut mot AAP-innstrammingen: – Vi snakker om fortvilte og desperate mennesker

Jens Marius Sæther/Dagsavisen

– Dette er ikke noe vi gjør til vanlig. Det er første gang vi går ut sammen. Det viser alvoret i dette. Vi vil vise at det som er rapportert er sant og at det ikke er snakk om enkeltsaker, sier Lilly Ann Elvestad, leder i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

p

Hun sitter sammen med Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. De mener innstrammingen i AAP-regelverket har fått dramatiske konsekvenser for mange syke mennesker og at dialogen med Nav er for dårlig. I et innlegg på Dagsavisens debattsider skriver de to lederne at de snart bare har ett råd igjen: «Skaff deg advokat!»

– Vi vil formidle at dette er en reell situasjon. Det er ikke snakk om folk som klager på dårlige ytelser, sier Elvestad.

Personlige erfaringer

Brelin tok tak i saken etter personlige erfaringer som lege.

– Tidligere kunne jeg si at ting ville ordne seg selv når det oppstod problemer. Det kan jeg ikke si lenger – for det ordner seg kanskje ikke. Mange som har hatt en relativt trygg tilværelse, går en veldig usikker økonomisk framtid i møte. Det gir grunn til bekymring, sier Brelin.

Han tok kontakt med legekollegaer i hele landet og fikk mange tilbakemeldinger som samsvarte med egne erfaringer.

– Jeg spurte meg selv om det var min sære oppfattelse, men det viste seg at dette er en opplevelse både leger og pasienter har til felles, sier han og legger til:

– Mange rapporterte at det er uklart hva det er som foregår.

p

Ifølge Brelin opplever legene at Nav kommer med uklare bestillinger når det gjelder å gi medisinske opplysninger om AAP-mottakere. Legene opplever også at deres vurderinger til stadighet blir overprøvd.

– Leger skal hjelpe til og legge til rette. Nå hender det jeg må si: «Jeg får ikke gjort noe mer, det du trenger er en advokat.»

Brelin understreker at det også er mange leger som er fornøyd med samarbeidet med Nav, men hovedinntrykket er likevel at det er veldig mye som ikke fungerer godt både når det gjelder dialogen med Nav og hva slags oppfølging den enkelte pasient får.

Kronisk syke

Dagsavisen har skrevet en rekke saker om hva som har vært konsekvensene av AAP-innstrammingen. Leger og advokater har kritisert regjeringen fordi de mener regelendringen rammer sårbare mennesker urimelig hardt. AAP-mottakere har mistet sin inntekt før de er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd og mange har sett seg tvunget til å søke om økonomisk sosialhjelp.

p

Elvestad i FFO forteller at de har fått mange henvendelser fra fortvilte mennesker etter at regelendringen trådte i kraft 1. januar 2018. Da ble makstida for å motta AAP kuttet fra fire til tre år. Vilkårene for å få forlengelse ut over makstida ble også kraftig skjerpet.

– Vi har vært spesielt opptatt av den gruppen som ikke er ferdig avklart, de som er syke og sto i et løp. Da tidsfristen ble satt, falt de ut av alle systemer. Vi snakker om fortvilte og desperate mennesker. De forstår ikke hvorfor det ble sånn.

Hun mener også at innstrammingen rammer unge mennesker som skal ut i arbeidslivet hardt.

– Mange av våre medlemmer er kronisk syke med medfødte tilstander. Når de skal ut i arbeid, trenger de ofte et lengre løp og ekstra bistand. Sykdom kjenner ingen tidsfrist. Unge mennesker som ikke greier den tidsfristen som er satt, har ikke annet valg enn å bli boende hjemme og fortsette å leve på mamma og pappa.

Skuffet over statsråden

Elvestad er skuffet over det Anniken Hauglie (H), arbeids- og sosialminister, har svart så langt. Hauglie mener det er for tidlig å konkludere og har sagt at hun foreløpig ikke vil foreta seg noe.

– Jeg skulle ønske at statsråden tok det på alvor i stedet for å avskrive problematikken. Vi mener i prinsippet at endringene må tilbakestilles. I det minste må man sikre at ingen kastes ut av ordningen før Nav har gjort jobben og folk er ferdig avklart, sier Elvestad.

p

Brelin legger til:

– Jeg lurer på hvor mange sosialklienter man har skapt med det nye regelverket. Dette burde vært gjort mer skånsomt, og jeg mener også at en del Nav-kontorer må spørre seg selv om de er innrettet på en slik måte at de skaper et godt klima for samarbeid mellom pasient, lege og Nav.