Hva er bakgrunnen for Lime-saken? Les utdrag fra boka «Det mørke arbeidslivet»

TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Til sammen 13 personer har stått tiltalt for menneskehandel, organisert kriminalitet og flere brudd på arbeidsmiljøloven, utlendingsloven og ligningsloven i Lime-saken. I dag, 22. juni, falt dommen.

• Hovedmann i Lime-saken dømt til ni års fengsel

Les kapittelet om Lime-saken i boka «Det mørke arbeidslivet»:

Sajjad Hussain og Sharok Ezazi fikk i praksis bilen gratis. Rett nok hadde de bladd opp 310 000 kroner til bilforhandleren for en grå Land Rover Discovery, men selv om pengene var lånt, hadde de ingen planer å betale tilbake. Lånet hos AS Financiering sto nemlig på Mazar Iqbal, men det var ikke Iqbal klar over.

Gyldendal forlag

Kriminell fortid

Både Hussain og Ezazi visste at det de drev med, var ulovlig. Men de brydde seg ikke. De holdt på å realisere en stor plan, å bygge en svær butikkjede. Målet var hundre butikker med en omsetning på en milliard kroner. I dette spillet var 310 000 kroner for småpenger å regne. Dessuten var begge erfarne kriminelle. Det var ikke lenge siden Sajjad var kommet ut fra fengsel. Han hadde sonet en dom for åtte måneder for menneskesmugling. Sajjad hadde importert billig arbeidskraft fra Pakistan og satt dem i arbeid i butikkene sine. I dommen sto det at ansatte var blitt lønnet med mat utgått på dato og bodde i kjelleren på butikken.

Kriminalitet var ikke ukjent for Sajjad. Han var god venn med Rasool-brødrene i den mye omtalte B-gjengen som herjet i Oslo.

Organiserte trygdesvindel

Ezazi hadde et lengre rulleblad. Han var blitt kjent som psykiateren som i sin tid ville kjøpe Blitz-huset. Det var ikke ulovlig. Det som var ulovlig, var organisert trygdesvindel. Som psykiater hadde han anledning til å sykmelde og uføretrygde personer. De samme personene jobbet for ham i Lucia-stiftelsen. Stiftelsen drev en barnevernsinstitusjon og et psykiatrisk botilbud for voksne. Ezazi ble i 2005 dømt til fengsel i seks og et halvt år for en lang rekke kriminelle forhold knyttet til stiftelsen. Ezazi ble også dømt til 13 millioner kroner i inndragning og erstatning i saken.

Stort svinn

Nå var disse to, samt Sajjads bror Sajid, i gang med å bygge opp en ny dagligvarekjede. De hadde startet i Joker-kjeden, som var eid av NorgesGruppen, men ble kastet ut derfra. Da NorgesGruppen fikk se regnskapene, var det lett å se at det var noe galt med driften. Svinnet var på mellom 8 og 15 prosent, mot normalt 2 prosent. Lønnsutgiftene var bare en femdel av det som er vanlig i bransjen.

Da de startet den nye kjeden, syntes de det var kreativt å velge en frukt som symbol – ikke Kiwi, men Lime.

Mazar Iqbal skylte 310 000 kroner. Selv fikk han ett tusen kroner i måneden å leve for.

Da Iqbal hjemme i Pakistan hadde blitt spurt om han ville komme til Norge for å jobbe i butikk, hadde han sett for seg et eksotisk land og mulighet for å tjene mye penger som han kunne ta med hjem for å få en bedre framtid. Jobb i det rike Vesten hadde vært en uoppnåelig drøm.

Måtte gi fra seg penger

Rett nok kom det mer penger enn ett tusen kroner inn på kontoen hans hver måned, men resten måtte han gi fra seg til Sajjad Hussain eller broren hans, Sajid.

Det ble lange dager i butikken på Blystadlia i Rælingen. Han jobbet aldri mindre enn tolv timer. Og om Iqbal hadde drømt om å få se det eksotiske landet han var kommet til, ble drømmene raskt knust. Han fikk en seng hjemme hos en bekjent av Hussain-brødrene og kona hans. De tok også vare på bankkortet hans. Hver morgen kom butikksjefen og hentet ham. Iqbal kjente ingen andre enn dem som jobbet i Lime, norsk var helt uforståelig for ham, og han hadde ingen fritid.

Gjelda økte

Det ble ikke bedre av at huseieren og Sajjad Hussain mente han ikke betalte nok for seg. Derfor var det ikke mulig å spare penger. Tvert om økte gjelden til de to.

Etter hvert gikk det opp for ham at han var ikke den eneste som levde i en slik situasjon. Han hadde ikke oversikt, men i de aller fleste Lime-butikker han visste om, var det pakistanere eller nepalesere som jobbet for dårlig pakistansk lønn. De jobbet lange dager. Noen steder bodde de i lokaler over butikken.

Sajjad, Sajid, Ezazi eller butikksjefene styrte arbeidsdagene deres.

Politiet griper inn – arrestasjoner og rettssak

Lørdag 16. august 2014 ble Sajjad Hussain pågrepet på Gardermoen. Tre uker senere, 9. september, gjennomførte politiet en razzia blant de fleste Lime-butikkene. Til sammen 18 personer ble arrestert. Det var Ezazi, Sajid, flere butikksjefer og flere av Sajid og Sajjads nærmeste familie. Også advokaten Shahzad Nazir ble arrestert.

Mazar Iqbal hadde møtt Nazir en gang. Det var da han trengte å få fornyet oppholdstillatelsen sin sommeren 2012. Nazir hadde instruert Mazar i hva han skulle si under intervjuet med politiet. Iqbal måtte fortelle at han var spesialist, men ikke jobbet mer enn åtte timer om dagen og fikk en fin betaling, 500 000 kroner i året.

Et års rettssak

Onsdag 20. januar 2016 startet Lime-saken i Oslo tingrett. Rettssaken var planlagt å vare et halvt år, men da dommeren for siste gang slo klubba i bordet og hevet retten, var det gått nesten et år.

På forhånd var sju personer dømt for trygdesvindel. Nå satt tretten personer tiltalt for Norgeshistoriens største menneskehandelsak. Fjorten pakistanere var blitt lurt og hadde til dels betalt store summer for å komme til Norge og få en bedre framtid, men havnet som slaver for kriminelle. Ti av dem ble hentet til Norge bare for å jobbe i Lime-butikkene. De ble lokket med oppholdstillatelse, store lønnsutbetalinger og norsk statsborgerskap når det var gått tre år.

Tiltale på 56 sider

Tiltalen var på 56 sider. Den omfattet ikke bare menneskehandel og tvangsarbeid, men stort sett det som er mulig å begå av kriminalitet knyttet til dagligvarebransjen: trygdesvindel, underslag, ulovlig alkoholsalg, ID-tyveri, skimming av bankkort, tyveri av varer fra leverandørene, skatteunndragelse, organisert kriminalitet, foruten alle tiltalepunktene som var knyttet til tvang og utnytting av mennesker som drømte om en bedre framtid i Norge.

Måtte betale skatt uten inntekt

Mazar Iqbal var ett av ofrene. Et annet offer var Zafar Iqbal. Zafar Iqbal betalte Sajjad Hussain 10 000 pund, eller rundt 100 000 kroner, for å få ham til Norge og skaffe ham arbeidstillatelse. Fra desember 2010 til april 2014 jobbet Iqbal 14 timer i døgnet sju dager i uka. De tre første månedene var opplæring uten lønn. I opplæringstida måtte Iqbal betale 21 000 kroner Hussain i måneden. Disse pengene gikk til å betale skatt. For at Iqbal skulle få oppholdstillatelse, måtte han overfor myndighetene oppgi at han hadde en inntekt på minst 500 000 kroner i året. Denne fiktive inntekten måtte det skattes av. Så etter tre måneder, da Iqbal skulle begynne å motta lønn, hadde gjelda økt til nesten 170 000 kroner. Da hadde Sajjad inndratt passet hans.

Aktor mente at Sajjad Hussain burde dømmes til 13 års fengsel, Ezazi til ti år, Sajid til fem og advokat Shahzad Nazir til åtte års fengsel. Det er også krevd at det blir inndratt verdier for 100 millioner kroner.

{"411211":{"type":"s","url":"/image-3.411211.cb34ad81d6","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"71","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}