– Vondt at pappa ikke fikk oppleve at jeg ble valgt inn på Stortinget

Lene Svenning

lene@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen (foto)

sisselmary@me.com

– Jeg trenger ikke å være i stortingssalen under spørretimen nå?

Hashim Abdi ser usikkert opp på Simon Laabak, politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Vi står i vandrehallen i Stortinget og er på vei opp til Abdis kontor på det som kalles «roteloftet» i Stortingets femte etasje.

Jo da, det skulle han ha vært. Det står i informasjonen den ferske stortingsrepresentanten fikk for tre måneder siden.

Abdi smiler unnskyldende.

Mammadalt

– Jeg har aldri manglet noe, men vi bodde jo i en kommunal leilighet.

Hashim Abdi ble født i Trondheim i 2004. Foreldrene hadde kommet hit fra Somalia som flyktninger på slutten av 90-tallet.

Da Erna Solberg advarte Trondheims-politikerne mot å gjøre trønderhovedstaden til Somalias største by, skal Abdis far ha blitt så provosert at han tok med seg familien og flyttet til Fredrikstad.

Her vokste Abdi opp sammen med sine fire søstre, den yngste av dem er tvillingen hans, sin renholder-mor og sin taxisjåfør-far.

Hjemme var det langt fra flust med penger, men Abdi har alltid hatt det han trengte. Men han har kjent på følelsen av å stå utenfor fellesskapet, som når venner kom hjem fra sommerferie i Paris og Monaco, mens han hadde vært på besøk hos tanta si i Sverige.

Selv påstår han at han var bortskjemt – på kjærlighet.

– Jeg var en ordentlig mammadalt.

Plass til alle

Østfoldbyen har en stor andel barn som vokser opp i fattigdom. Det viser statistikken, og det har Abdi sett på nært hold.

Klasse­kamerater som hadde «glemt» gaven i bursdagsselskaper, for eksempel, de hadde ikke penger til sånt.

Muligheten til å bekjempe barnefattigdom var årsaken til at Abdi ønsket seg til familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

For det er her barnevernet hører inn under, det samme gjør frivilligheten og kulturlivet.

– Å kunne påvirke starten av barns liv, de tusen første dagene som vi vet påvirker barn mest, det var grunnen til at jeg søkte meg til denne komiteen.

For Hashim Abdi er ideen om sosialdemokratiet nettopp det: Å sørge for at alle har en plass i fellesskapet.

– Prosjektet er å gi alle en følelse av verdighet.

Arbeidsuke

Mohodin Abdi, Hashim Abdis far, satt i bystyret i Fredrikstad i åtte år. Far og sønn, og resten av familien, snakket ofte om politikk hjemme.

Som 13-åring var sønnen opptatt av Youtubere på høyresida. Far ga ham medisin; en bok om Marcus Thrane, mannen bak de første arbeiderforeningene på midten av 1800-tallet. Interessant, syntes unge Abdi.

I niende klasse hadde han arbeidsuke hos ordføreren i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård, som nå er samferdselsminister.

– Han fortalte meg om fellesskolen, en radikal idé – om at prinsesse Ingrid Alexandra og sønnen til vaktmesteren går i den samme klassen og får de samme referansene.

Det ga gjenklang i Abdi som straks meldte seg inn i og ble engasjert i AUF, siden i moderpartiet.

– Jeg elsker deg

I 2022 fikk Hashim Abdis far kreft.

– Det var en vanskelig tid, med konstant utrygghet. Hvis jeg kom hjem fra skolen og bilen ikke sto utenfor huset, visste jeg at pappa var blitt dårligere og hadde dratt på sykehuset.

Hashim Abdi med mor og far på syke­huset etter at faren fikk kreft.

Privat

Faren hadde startet opp norsk-somalisk velferdsforening som tilbød svømmeopplæring, leksehjelp og kinobesøk for barn.

Nå stilte det somaliske miljøet i Fredrikstad opp for familien Abdi.

Sju måneder etter at faren fikk kreftdiagnosen, lå faren for døden. Far og sønn fikk tid til en siste samtale.

– Jeg hadde behov for å si unnskyld for dumme ting jeg hadde gjort. Men pappa ba meg la være. Han sa: «Min kjære sønn; jeg elsker deg. Vi sees igjen. Ta vare på mamma. Og så må du huske å leve livet ditt.» Det var det siste han sa til meg.

Abdi svelger, han er blank i øynene.

Faren døde samme natt, i sønnens armer.

Folkevalgt

Abdi skulle egentlig begynne på Handelshøgskolen i Bergen samme høst, men tok et friår for å være sammen med familien i sorgen.

Eller, fri og fri, han jobbet på kundesenteret til telebedriften Ice, det var der han ble medlem i HK, og var aktiv i AUF.

Samme høst var det kommunevalg, hvor Abdi stilte til valg.

– Jeg vurderte å trekke meg etter at pappa døde, men mamma overtalte meg til å stille – pappa hadde ønsket det.

Ved kommunevalget i 2023 sto den 18 år gamle elevrådslederen ved Fredrik II videregående skole på 30. plass på Aps liste.

Men 500 velgere ga ham en ekstra stemme – dermed fikk Abdi til sin store overraskelse plass i bystyret i Fredrikstad.

Året etter, høsten 2024, begynte Abdi på BI i Oslo. Veien til Fredrikstad var kort nok til at han kunne skjøtte vervet sitt i bystyret. Det var en overgang.

– Fra å bruke mye av tida mi på å snakke med folk om hvordan vi skal skape et bedre samfunn, kom jeg til BI hvor samtalene dreide seg om hvordan man kan maksimere aksjeeieres profitt.

Det ble med det ene året på BI – så langt.

Abdi har fått permisjon fra studiene mens han sitter på Stortinget. Men han har lovet mamma å fullføre studiene på et tidspunkt.

SAMMENSVEISET: Familien holder sammen i tykt og tynt.

Privat

Fuck cancer

Nå har det gått mer enn to år siden faren døde. Abdi kjente ekstra på savnet i høst.

– Jeg ville alltid gjøre ham stolt. Det gjør vondt at han ikke fikk oppleve at jeg ble valgt inn på Stortinget. At han ikke vet. Han ofret alt da han forlot Somalia og sin familie. At han ikke fikk oppleve at sønnen hans oppnådde dette, gjør vondt.

Abdi snakker ikke ofte om sorgen.

– Det er to år siden pappa døde. Jeg tror folk forventer at du har kommet deg videre i livet.

På armen har han et hvitt armbånd med teksten «Fuck cancer».

Takker velferdsstaten

– Du er barn av flyktninger, og representerer et parti som vil stramme inn innvandringspolitikken. Hva tenker du om det?

Abdi blir stille et øyeblikk.

– Jeg har vært veldig kritisk.

Han synes at debatten blir overskygget av hard retorikk, det gjør det vanskelig å diskutere tiltak. Men Norge kan ikke ha andre regler for innvandring enn i resten av Europa, mener Abdi.

– På et personlig nivå er det mest utfordrende følelsen av å være illojal overfor min del av befolkningen, at jeg drar opp stigen etter meg.

Abdi kjenner på en veldig takknemlighet overfor samfunnet.

– Alle mulighetene jeg har fått i livet, har jeg fått fordi velferdsstaten og lokalsamfunnet stilte opp for to flyktningforeldre som slet veldig med språket.

Abdi forteller at foreldrene til vennene hans kjørte ham på trening når foreldrene måtte jobbe. Når mora slet med å finne ut av når det var dugnad i fotballklubben hans, var det andre voksne som hjalp henne.

Å hjelpe andre har han lært av foreldrene sine og det somaliske miljøet. Han tror det skyldes at de kommer fra et land uten velferdsstat hvor folk er vant til å stille opp for hverandre.

Familien betyr alt for Hashim Abdi. Her sammen med søstrene Ridwa og Hibak. – Når man har opplevd så mørke ting som vi har opplevd sammen, så knytter man ekstra sterke bånd.

Veldig singel

Hverdagen har blitt helt annerledes for Abdi etter at han ble valgt inn på Stortinget i september. Her spiser han som oftest både frokost, lunsj og middag før han drar hjem til pendlerleiligheten sin.

– Hele livet dreier seg om politikk!

Nyttårsforsettet er å finne en bedre balanse mellom arbeid og fritid. Abdi vil være mer spontan og ta en øl med vennene sine av og til.

– Det er ikke så mange jevnaldrende å henge med på Stortinget?

– Det er noen!

Abdi lyser opp og forteller at de yngste har blitt en liten vennegjeng som av og til går ut sammen – blant annet Simen Velle fra Frp og Frøya Sjursæter fra MDG.

– Frøya hater kjøtt, og Simen spiser ikke annet enn biff, men vi har det morsomt sammen. Men jeg trenger også venner som ikke leser stortingsdokumenter.

– Du er singel?

– Jeg er veldig singel.

Han smiler bredt.

– Det er umulig å møte noen, for jeg har jo ikke tid til noe annet enn Stortinget. Jeg må finne noen som ikke driver med politikk, men som bryr seg om politikk. Men det er kanskje å sette en for høy standard.

LANGE DAGER: Mange av døgnets timer tilbringes på Stortinget. Her på på Stortingets "roteloft" har Hashim Abdi sitt kontor.

Forventet voksenkjeft

Abdi kan neppe kategoriseres som et ordensmenneske. Han har allerede mistet nøkkelkortet til Stortinget to ganger.

– Jeg forventet å få voksenkjeft, men det har jeg ikke fått – det synes jeg er kjemperart!

– Det blir sagt at du kan bli bedre til å holde orden på kalenderen din?

– Ja, der er jeg er helt grusom. Kalenderen min er et sted avtaler drar for å dø. Jeg har fått fire hundre e-poster som jeg ikke har lest bare den siste uka.

Han sjekker PC-en.

– 456.

Det ringer i klokker. Først én gang, så en gang til. Abdi ser opp og lytter.

– Hvis det ringer en gang til, må jeg i stortingssalen.