Slik har Mikkel endret arbeidsplassen

Lene Svenning

lene@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen (foto)

herman@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

På ettermiddagen den 22. juli står Mikkel Arnesen på Jernbanetorget i Oslo sammen med en gjeng andre medlemmer i Sosialistisk Ungdom (SU). De venter på en buss til Sundvollen da det smeller.

Ikke skjønner de at lyden kommer fra en bombe som går av i regjeringskvartalet, noen få hundre meter unna.

15 år gamle Arnesen har nylig meldt seg inn i Sosialistisk Ungdom. Han skal ikke være med på sommerleiren deres på Utøya denne sommeren i 2011, men smake litt på ungdomspolitikken på en konferanse i nærheten i dagene før.

Framme på Sundvollen begynner det å tikke inn meldinger om skyting på Utøya, like i nærheten. SU’erne får beskjed om å holde seg innendørs. I løpet av natta blir de busset ut av området.

69 mennesker blir drept på Utøya denne dagen.

– Hvis jeg var usikker på om jeg skulle engasjere meg i samfunnet, ble det nå blodig alvor.

POLITISK AKTIV: Allerede som 15-åring meldte Arnesen seg inn i Sosialistisk Ungdom.

Privat

Veteran

15-åringen har nettopp begynt å jobbe i onkelens optikerforretning i Rygge utenfor Moss ved siden av skolen.

Besteforeldrene hans hadde drevet butikken i mange år. Målet var å tjene egne lommepenger.

I mange år var det en ekstra inntekt ved siden av studielånet. Nå handler det om å ha penger til livets opphold. 29-åringen har jobbet i Synsam halve livet.

I Synsams filial på Bjølsen i Oslo sjekker han kundenes syn og hjelper dem med å velge briller. Samtidig får han utløp for samfunnsengasjementet sitt gjennom fagforeningsarbeid.

Arnesen bruker svært mye av fritida si på det. For mye, mener enkelte.

– Jeg har fått klare tilbakemeldinger fra folk i livet mitt om at jeg må ta bedre vare på meg selv.

Uka før påske ble Arnesen formelt valgt til HKs kjedeklubbleder i Synsam. Neste skritt er å få på plass en samarbeidsavtale med ledelsen, slik at HK-klubben kan bli en konsernklubb og Arnesen konserntillitsvalgt, med de rettighetene det innebærer.

ELSKER DYR: Mikkel Arnesen er vokst opp med dyr, blant annet hunder, katter, hester og kaniner. Festestranda i Moss, med Cocker Poo’ene Oscar og Keegan.

Privat

Sjokkert

For tre og et halvt år siden sørget Arnesen for at det ble opprettet tariffavtale på arbeidsplassen. Før det var han ikke klar over den muligheten.

Ganske raskt ble han hovedtillitsvalgt i Synsam. Da var de hundre medlemmer i optikerkjeden, og rundt 25 filialer hadde tariffavtale.

Nå, tre år senere, har antallet medlemmer mer enn firedoblet seg, det samme har antall butikker med tariffavtale.

Den voldsomme økningen skyldes først og fremst Arnesens utrettelige arbeid. Hva er det som driver ham?

– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet.

Vi må spole tilbake i tid. Mikkel Arnesen går på ungdomsskolen og har akkurat sett en reportasje på TV om at et stort antall barn i verden dør daglig på grunn av sult og krig.

– Jeg ble ordentlig sjokkert. Herregud, dette er jo helt sinnssykt, sånn kan det ikke være!

KJERNEFAMILIE: Mikkel Arnesen beskriver en oppvekst hvor barna sto i sentrum. Her med pappa Sven en sommerkveld.

Privat

Nervepirrende

I mai skal Arnesen være en av Handel og Kontors forhandlere i lønnsoppgjøret for alle arbeidstakere som er omfattet av Handelsoverenskomsten. Motparten er NHO Service og Handel. Første gang var for to år siden.

– Det var nervepirrende, men veldig interessant og lærerikt å se hvordan lønnsdannelsen foregår i Norge. Det er et stort ansvar – er resultatet bra nok for medlemmene?

Ett krav står øverst på lista.

– Reallønnsvekst vil alltid være det viktigste.

Han snakker som en erfaren forhandler – det blir sagt om Arnesen at han har et eget hode for forhandlinger.

– Jeg er mer opptatt av å finne løsninger enn å se problemer. Men hvis man ikke forstår motpartens synspunkter, er det vanskelig å finne løsninger.

Jazz med mormor

Arnesen er vokst opp i Moss sammen med sin vernepleier-mor, barnehageassistent-far og sin to år yngre søster.

– Det var en oppvekst hvor jeg og søsteren min ble plassert i sentrum. Vi har vært ekstremt heldige og har fått lov til å holde på med det vi har villet.

For Arnesen har det betydd fotball, taekwondo og badminton. Familien hadde både katter, hunder, hester og kaniner.

– Jeg elsker dyr.

Det er ett familiemedlem til som Arnesen har et nært forhold til – mormora.

Sammen går de to gjerne på jazzkonserter, en sjanger begge har en forkjærlighet for. Men de er ikke like enige om alt.

– Hun befinner seg i sentrum-høyresiden i politikken. Men selv om vi ikke alltid er enige om løsninger, er vi enige om at folk skal ha det bra.

HEST ER BEST: I flere år drev Arnesen med dressurridning. Her er han 11-12 år og rir hesten Tanja som han delte med søsteren sin.

Privat

Deprimert

Arnesen gikk tre år på musikklinja på videregående skole hjemme i Moss. Han spiller både gitar og piano, men nå for tida er det bare til hjemmebruk.

Han tok musikkinteressen på alvor og flyttet til Oslo for å studere musikkvitenskap på universitetet. Siden skiftet han retning, til statsvitenskap og sosiologi.

Bachelor-oppgaven skulle leveres våren 2020. Men så kom koronapandemien til Norge. Alt stengte ned.

– Jeg slet med å opprettholde rutinene. Og lurte på om det var noe poeng.

Universitetet var stengt, det samme var badminton- og svømmehallene som Arnesen frekventerte.

– Jeg ble smått deprimert og begynte å tvile på det jeg holdt på med. Rammene rundt tilværelsen forsvant litt.

Optikerne fikk lov til å holde åpent, så Arnesen fikk gå på jobb.

– Det hjalp, da fikk jeg noe sosialt samvær.

MUSIKK-ELSKER: På videregående sang Arnesen i ulike band. Dette bildet er fra en konsert på et utested i Moss.

Privat

Datingapp

Du har kanskje fortrengt det, men i to år var det av og på med koronarestriksjoner.

«Hold avstand og jobb på hjemmekontor om du kan», var beskjeden fra myndighetene.

– Det var først etter to år at jeg ble meg selv igjen. Jeg slet litt med å komme tilbake til rammer og rutiner.

Selv uten restriksjoner fortsatte Arnesen å holde seg mye for seg selv og fokusere på sine egne problemer. Høsten 2023 snudde det. Gjennom en datingapp møtte han svensk-brasiliansk-amerikanske Isabella.

– Det forandret livet mitt.

Få måneder senere flyttet de sammen i leiligheten på Grünerløkka. Her deler de både på husleia og på de to kattene Charlie og Momo.

Bachelor-oppgaven ble aldri levert. Kanskje vil han gi det et forsøk til, de mange studiepoengene vil nok se bedre ut som en universitetsgrad på CV-en, tenker han.

– Men jeg tenker ikke så mye på det. Nå er jeg opptatt med fagforeningsarbeid.

TIL HJEMMEBRUK: Han gikk på musikklinja på videregående, spilte i band og har studert musikk. Nå er gitaren og pianoet bare i bruk hjemme.

Ole Palmstrøm

Forfatterspire

Bokhylla i stua er ikke til pynt. Mikkel Arnesen er en pasjonert leser.

– Å lese er med på å gjøre deg til et bedre menneske. Du får satt deg inn i andre menneskers følelsesliv. Det er grunnleggende for å utvikle empati, samtidig som det gir deg andre perspektiver.

Arnesen forsøker å få tid til å lese litt hver dag. Det hjelper ham også til å finne ro.

Selv har han en drøm om å gi ut en bok. Arnesen er godt i gang med manuset. Det handler om en hval som fryser fast i isen – ideen kom etter at en knølhval gjorde nettopp det i Mossesundet for et par år siden.

– Hvordan havnet den der? Historien er en katalysator for andre ting som skjer i boka, røper han om manuset som han plasserer i sjangeren magisk realisme.

Eskapist

Arnesen er vant til å bruke forestillingsevnen. I mange år har han spilt spillet «Dungeons and Dragons», et bordrollespill der deltakerne skaper eventyrhistorier sammen. Arnesen har to slike spill gående med to ulike vennegrupper. I ett av spillene var han «Dungeon Master» – historieforteller og dommer – i hele tre år.

– Det er en slags eskapisme i det å forsvinne inn i en verden man lager sammen, sier han.

TOSOMT: I en to-roms på Grünerløkka i Oslo holder Arnesen og samboeren Isabella til.

Ole Palmstrøm