SAMLER FRØ: Sofie Rolstad Martinsen (8) (til venstre) og Vera Rennie-Ryen (8) samler frø fra ringblomster som de skal så i skolehagen neste vår.
Kasper Holgersen
Behovet for beredskap gir en ny vår for skolehager
Nå spirer skolehagene igjen for å lære barna om selvberging. På Blakstad skole i Asker høster elevene gulrøtter og poteter de har dyrket selv.
Saken oppsummert
sidsel.valum@lomedia.no
– Her lærer vi mye om planter. Vi lærer om poteter, grønnsaker og hva som er ugress. Brennesle er ugress, forteller åtteåringene Vera Rennie-Ryen og Sofie Rolstad Martinsen.
De to jentene i tredje klasse samarbeider om å plukke frø fra ringblomster. Frøene skal de ta vare på og så i skolehagen neste år.
Vi er med når elever fra klassene 3A og 3B har tatt turen ut i skolehagen.
Ulike aktiviteter i skolehagen
Skolehagen til Blakstad skole i Asker ligger like ved skolen. Den er gjerdet inn med en skigard.
Her vokser poteter, gulrøtter, bønner, mais, gul squash, jordskokk, grønnkål og mange fine blomster.
Store solsikker rager med gule og oransje blomster, og den lille, grønne oasen synes fra lang avstand.
SKOLEHAGEN: Elever på tredje trinn på Blakstad skole på vei inn i skolehagen for å ha undervisning.
Kasper Holgersen
Alle klassene fra 1. til 7. trinn bruker skolehagen i undervisninga.
Noen av elevene har kunst- og håndverk i skolehagen denne dagen. På et teppe sitter noen av dem og lager vennskapsbånd. Et annet sted sitter andre og pusser lange blomsterpinner med sandpapir som skal brukes til å støtte opp planter neste år.
Andre elever graver opp poteter og gulrøtter fra jorda som de vasker og skyller med vann. De forteller at de har snakket mye om meitemark og annet liv i jorda på skolen de siste tre ukene.
– Jeg har sett mange meitemark her. De hjelper jorda, sier en av guttene.
Den lille gruppa sitter rundt et lite bord og skreller og skjærer opp poteter og gulrøtter i små biter. De bruker store, skarpe kniver og potetskrellere.
– Du kan dytte potetskrelleren fra deg og ikke mot hånda di, omtrent som når du spikker, sier lærer Ellinor Lie Flobergseter til en av guttene som strever litt.
– Jeg kan late som om jeg skal spikke potet, svarer han og får dreis på skrellinga.
RESSURSLÆRER: Lærer Kaja Kjølen er ressurslærer på Blakstad skole for skolehagen. Her forklarer hun elever på tredje trinn hvordan de skal pusse blomsterpinner som skal brukes i skolehagen.
Kasper Holgersen
Forbereder høstfest
Potetene og gulrøttene skal havne i store kjeler uka etter. Da skal skolen lage høstsuppe som alle elevene får servert på høstfesten dagen før høstferien starter.
– Alle trinn skal ta opp noe av det som vokser i skolehagen, kappe det opp og gjøre klart til suppa. Og så er det noen av oss som lager selve suppa, sier lærer Kaja Kjølen.
Hun og lærer Ellinor Lie Flobergseter er kontaktlærere på tredje trinn. Kaja Kjølen er i tillegg ressurslærer for skolehagen. Det betyr at hun i tillegg til å undervise i norsk, matte og naturfag i sin klasse, har undervisning med alle trinn i skolehagen en time i uka.
– Da deler vi klassen i to. Læreren deres gjør noe annet med halvparten, og så lager jeg et opplegg i skolehagen med resten, forteller hun.
Det handler mye om praktisk arbeid, som å så, sette poteter, ta inn frø og samle inn løv og kvister til jordforbedring. Men Kaja Kjølen snakker også med elevene om alt som vokser og gror i skolehagen.
– Vi snakker for eksempel om frø. Og på tredje trinn har vi jobba med meitemarken en stund. Vi har lest om meitemark, og vi har lett etter meitemark, forteller hun.
KUNST- OG HÅNDVERK: Tredjeklassingene Even Syre-Aaker (til venstre) og Sindre Kolderup-Steen har kunst- og håndverk i skolehagen og lager vennskapsbånd.
Kasper Holgersen
Forska på poteter
Uka før vi kommer på besøk, hadde tredje trinn den store potetdagen.
– Vi tok opp poteter og lagde pommes frites. I kunst- og håndverk lagde vi potettrykk, forteller Kjølen.
– Vi forska også på poteter i naturfag. Vi hadde et forsøk der vi lurte på hva som skjer om vi putter en potetbåt i et glass med rent vann og en annen i et glass med vann og salt, forteller lærer Ellinor Lie Flobergseter.
– Saltet gjorde at potetbåten fløyt, skyter en av guttene inn.
Elevene observerte at potetbåten i glasset med rent vann sank til bunns.
I slutten av uka skal tredje trinn ha den store epledagen. Elevene drar på besøk til elever som har epletrær i hagen og plukker epler. Noen har også med seg epler hjemmefra. Planen er å presse epler til eplejuice og å lage eplekake.
TIL HØSTSUPPA: Elevene tar opp både poteter og gulrøtter som skal brukes i den planlagte høstsuppa rett før høstferien.
Kasper Holgersen
«Grønne klasserom og skolehager»
Et prosjekt i Asker kommune som startet i skoleåret 2022–2023. Har fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. I 2024–2027 har prosjektet fått 3,2 millioner kroner.
En egen skolehagepedagog er ansatt av kommunen i 60 prosent stilling. Etter nyttår økes stillingen til 80 prosent. Hun veileder skoler og barnehager i å drive skolehager og leder kursvirksomhet.
26 av de 40 grunnskolene i Asker har egen skolehage.
I 2023 etablerte Asker kommune kjøkkenhagen «Kunnskapshagen» i Rådhusparken. Formålet er å formidle kunnskap om matsikkerhet og matproduksjon og å inspirere til dyrking av egen mat.
Skoler og barnehager får utstyrspakker og vekstmateriell til å starte skolehage.
Ansatte i skoler og barnehager kan delta i nettverk om skolehagen gjennom et helt skoleår. De deler erfaringer og får inspirasjon til arbeidet med dyrking av vekster i og utenfor klasserommet. Ansatte i skoler og barnehager får tilbud om «Grønne småkurs».
Fikk økonomisk støtte og veiledning
Asker kommune satser på skolehager gjennom et eget skolehageprosjekt. 26 av de 40 grunnskolene i Asker har egen skolehage.
Blakstad skole etablerte skolehagen i 2021–2022 da de ble med i prosjektet «Dyrk framtida – flere skolehager i Norge», som drives av den ideelle medlemsorganisasjonen Økologisk Norge. Blakstad skole er en av elleve skoler i Asker som har vært med på dette prosjektet inneværende skoleår.
– Det første året var vi med på samlinger sammen med andre skoler i prosjektet på gartneriet til gårdsbruket på Bygdø Kongsgård. Korona preget skoleåret, så det ble litt færre fysiske samlinger, men vi fikk det til på slutten, forteller Kaja Kjølen.
Hun forteller at hun og andre lærere på Blakstad skole også har deltatt på samlinger med andre prosjektskoler senere. I fjor var de sammen med alle de andre prosjektskolene i Vitenparken på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.
– Vi møttes og inspirerte hverandre. Det ble holdt foredrag, vi så på skolehagen på Vitenenga, og så besøkte vi en skole som har skolehage, forteller Kaja Kjølen.
– Skolehagen gir variasjon og engasjement
– Jeg tror alle lærerne er fornøyd med at vi har en skolehage, sier Ellinor Lie Flobergseter.
– Hva gir skolehagene elevene pedagogisk som de ikke får i et vanlig klasserom?
MANGE MULIGHETER: Alt som vokser og gror i skolehagen kan brukes som tema i undervisninga.
Kasper Holgersen
– Den gir mye variasjon. Og så blir elevene veldig engasjerte. De storkoser seg. Det tenker jeg er veldig viktig. Og så lærer de seg å ta vare på ting, sier Kaja Kjølen.
– Elevene skal også utvikle sosial kompetanse. Og det tenker vi de gjør når vi senere skal sitte ved langbord og kose oss med å snakke, spise eplekake og drikke eplejuice som de har laget selv, sier Flobergseter.
Ildsjeler startet de første skolehagene
Skolehagebevegelsen i Norge oppsto i krise- og nedgangstider.
Håndkolorert fotografi av Ander Beer Wilse / digitalmuseum.no / Creative Commons
En av de første skolehagene i hovedstaden ble anlagt for 25 gutter på Kristianias vestkant av Marie Jørstad i 1906.
Inspirert av et tysk skrift om hagebruk som opplæringsarena for barn, sparte hun i over 20 år opp egne penger til en skolehage.
Tomta på seks mål fikk hun disponere gratis av en av byens godseiere.
De første skolehagene og kolonihagene i byene sprang ut av en beredskapstanke og selvbergingsfilosofi som en av landets eldste organisasjoner, Det Kongelige Selskap for Norges Vel, sto i spissen for.
De ble etablert i 1809 mens det herjet krig og uro i Europa.
På denne tida var det først og fremst rikfolk og aristokrater som interesserte seg for hagevekster.
Ga penger til lærere
Det vokste fram en skolehagebevegelse rundt 1900, i kjølvannet av framveksten av skolehager i Europa på slutten av 1800-tallet. Det skjedde i nær sammenheng med arbeidet for å utbre hagebruk i Norge.
Norges Vel bevilget penger til folkeskolelærere som engasjerte seg i skolehager og tok initiativ til at folkeskolene fikk egne skolehager.
Formannskapet i Kristiania vedtok i 1909 at cirka 50 dekar på Sagene skulle brukes til skolehager for skoler i indre by, og andre kommuner fulgte snart etter. Geitmyra skolehage er fortsatt landets største skolehage.
Norges Vel laget veiledninger om dyrking og bruk av kjøkkenvekster som kål, kålrot og purre. Selskabet Havedyrkningens Venner, forløperen til Det Norske Hageselskap, ble stiftet i 1884 og delte ut frø, planter, podekvister, frukttrær og bærbusker til sine medlemmer. Blant dem var det mange lærere som anla såkalte «lærerhager» ved mange skoler.
Hagebruk ble obligatorisk fag
Norsk Skolehageforbund ble stiftet i 1911 som et datterselskap av Hageselskapet. Forbundet fikk i 1929 igjennom at hagebruk ble obligatorisk fag ved lærerskolene. Det var obligatoriske kurs i noen år etter det.
I læreplanen Mønsterplan for grunnskolen av 1974 var hagebruk og plantestell tatt med.
I 1984 hadde 80 av 88 grunnskoler i Oslo skolehage. Rundt ti år senere lå så godt som all aktivitet nede. Interessen har siden økt i hele landet, ikke minst som resultat av den grønne bølgen.
Fra 1993 har skolehagene i Oslo igjen mottatt kommunalt tilskudd.
Kilder: Gartneriet: Bygdø kongsgård (2019), Ut i det grønne. Oslo kommunale skolehager 75 år (1985), Norsk biografisk leksikon, Oslo byleksikon, Skolehagen som læringsarena. Universitetsforlaget (2023).