Dyrelinja redda Robbin (18): – Jeg hadde ikke fullført videregående uten

Kai Hovden

kai@lomedia.no

På Kalnes videregående skole i Sarpsborg har Robbin Vikerheim (18) funnet en skolehverdag som er litt annerledes.

Hønene skal fôres, sauene skal ha vann og noen nye kaninhus skal ferdigstilles i verkstedet. Noen elever er på ridetur med skolens hester.

– Skolen har alltid vært litt ekstra vanskelig for meg, og da var kombinasjonen av å jobbe med dyr og et mer praktisk løp perfekt for meg, forteller Robbin.

Men fra høsten er det slutt. Fylkespolitikerne mener det er for få som søker til linja for hest- og dyrefag.

– Det er helt på trynet at de kutter dette tilbudet. Jeg hadde nok ikke klart å fullføre videregående uten denne linja, mener 18-åringen.

Samtidig har dagens klasse - den eneste av sitt slag i hele Østfold - flere elever enn det egentlig er plasser til. Og alle som vil får læreplass.

Robbin har snakket med flere som ønsket å søke seg til hest- og dyrefag neste skoleår, som nå ikke får muligheten. Det synes han er synd.

NEPPE FULLFØRT UTEN: Robbin Vikerheim er helt klar på hva han synes om at linja legges ned. Hest- og dyrefag har gitt ham muligheten han trengte til å fullføre videregående.

Kai Hovden

Dyrt med dyr

– Det er veldig mange av de som velger yrkesfag i videregående skole som ellers ikke hadde orket å være på skolen, slår lærer Stine Sætaberget Holene fast.

Den gamle landbruksskolen sto i fare for å bli nedlagt i 2024, men ble reddet i siste liten. Fylket, som eier skolen, sliter økonomisk.

Vedtaket om å legge ned hest- og dyrefag ble tatt før jul, men elevene fikk ikke vite det før over nyttår, slik at de ikke skulle få jula ødelagt.

– Fylket sier det handler om økonomi, at det er for få søkere og at for få går ut i lære, forteller Holene.

Avgjørelsen om å legge ned linja kom som et stort sjokk på mange elever, ifølge Holene – noe som førte til en hektisk periode for skolens rådgivere.

I dag er det 21 elever som går hest- og dyrefag på Kalnes, alle i samme klasse.

– Tidligere har det vært to klasser med mulighet for totalt 30 elever. Men fylket har bestemt at vi bare skal ha én klasse, noe som betyr at den har vært overbooket de seneste to årene. Det takler vi, for dette er noe vi virkelig brenner for, slår Holene fast.

Dette er det eneste tilbudet om hest - og dyrefag i offentlig regi i Østfold fylke. Alternativet er Tomb landbruksskole, som er privat.

– Det er ikke alle som har råd til å betale for å gå på skole, forklarer Holene.

Derfor legges linja ned

Østfold fylkeskommune skriver i en epost at det er sammensatte årsaker til at hest- og dyrefag legges ned ved Kalnes videregående skole.

Ifølge avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse i Østfold, Brynjard Rønningen, gjorde lave søkertall at de vurderte opplæringstilbudet i forbindelse med skole- og tilbudsstruktur.

Det er store forskjeller på hva en skoleplass på naturbruk koster fylket, sammenligna med en plass på studieforberedende:

En skoleplass på naturbruk kostet i gjennomsnitt 156 798 kroner i 2024. Til sammenlikning kostet en plass på studieforberedende 74 290 kroner. Grafikk: Ole Palmstrøm

«Det er god tilgang på læreplasser i faget, men vi ser at ungdom har svært få jobber å søke på etter fullført opplæring med fagbrev. Utdanningen anses derfor ikke som etterspurt i arbeidsmarkedet», skriver avdelingsdirektøren.

I tillegg er tilbud innen naturbruk svært kostbare, ifølge Rønningen. Fylkeskommunens økonomi har gjort det nødvendig å prioritere, og de valgte å opprettholde linja for fiske og fangst fremfor hest- og dyrefag.

Bekymret for ungdommene

– Her får vi jobbe mer praktisk. Det gir motivasjon, sier Helena Rod Hammerstad (17).

Hun er i ferd med å dekorere et av kaninhusene som produseres i verkstedet.

MER PRAKTISK: Helena Rod Hammerstad ønsket seg en skolehverdag som er mer praktisk. Det fant hun på hest- og dyrefaglinja.

Kai Hovden

Lærer Stine Sætaberget Holene forteller at mange av de som går på hest- og dyrefag har hatt det vanskelig på skolen tidligere.

– Så kommer de hit og mestrer. Både det å kunne være på skolen, og ikke minst det å komme seg ut i et yrke. Vi ser gang på gang at de som har mye fravær på barne- og ungdomsskolen har lite fravær her.

Og nettopp fullføringsgraden på linja er veldig god.

– Her er det svært sjelden noen som slutter, sier lærer Holene.

I løpet av de seneste to årene er det kun én elev på linja som har sluttet, og det har vært av helsemessige årsaker.

– Vi ser også at karakterene øker blant elevene, og akkurat i år har vi en kjempegjeng her med høyt snitt, forteller hun.

– Vi er bekymret for hva som skjer med disse ungdommene når tilbud som dette blir borte.

HUNDESTELL: En egen avdeling for stell av hund er en del av tilbudet til elevene på hest- og dyrefag. Her har Emma Charlotte Trosterud lærerens hund, Wita, på bordet.

Kai Hovden

Halvparten mangler vgs

Å fullføre videregående skole er noe av det viktigste for å kunne komme seg inn i arbeidslivet, og for å bli værende der, ifølge Nav.

Nav har en egen ungdomsgaranti for de som er mellom 16 og 30 år og trenger hjelp til å fullføre utdanning og komme i arbeid.

Nesten 60 000 unge følges opp av etaten via denne garantien, ifølge tall fra Nav. Rundt halvparten av disse mangler fullført videregående utdanning.

– Utdanning er ofte et viktig mål på veien for mange av de unge vi hjelper, forteller Laila Hove.

Hun er leder for Team Nav Ung i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Vi samarbeider tett med utdanningsmyndigheter og særlig fylkeskommunene for å utvikle utdannings- og opplæringsløp som treffer unge på den ene siden, og behovet til arbeidsgiverne på den andre, fortsetter hun.

Ifølge Hove har sju av ti i Navs ungdomsgaranti nedsatt arbeidsevne, og mange av disse strever psykisk.

– De fleste har liten eller ingen arbeidserfaring, og mange har det vi kaller sammensatte problemer, og trenger gjerne hjelp fra flere aktører samtidig, som helse, pedagogisk-psykologisk tjeneste og utdanning, forteller Hove.

Problemene de unge opplever, har ofte utviklet seg over tid og de har kanskje strevd med å passe inn og mangler mestringsopplevelse, ifølge Hove.

– De har behov som skulle vært møtt langt tidligere, sier hun.

MESTRINGSARENA: Mange av elevene som kommer til hest- og dyrefag har hatt det vanskelig på skolen tidligere. Men her opplever de mestring, og bare én elev har sluttet i løpet av de to siste årene, forteller lærer Stine Sætaberget Holene.

Kai Hovden

Tidlig innsats lønner seg

– Det er nesten alltid billigere å forebygge enn å reparere senere, sier Vibeke Johnsen, direktør i NHO Arbeid & Inkludering.

De organiserer bedrifter som jobber med å få folk over i arbeid eller utdanning.

– Vi vet at frafall i videregående henger tett sammen med senere utenforskap, Nav-tilknytning og varig lav yrkesdeltakelse. Tidlig innsats lønner seg, både menneskelig og økonomisk.

Medlemsbedriftene er tett på de som av ulike grunner har falt utenfor. Arbeid & Inkludering sitter også med tall utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse som viser gevinsten av arbeidet medlemsbedriftene gjør.

– Undersøkelsen viser at dersom én person kommer seg i arbeid, og beholder jobben i ti år, er den samfunnsøkonomiske gevinsten på rundt 4,6 millioner kroner. Det handler om økt verdiskaping, høyere skatteinntekter og lavere utgifter til trygd, forklarer Johnsen.

Hun forteller at bransjen daglig jobber med unge som står i fare for å falle ut, og at disse ofte er de samme som senere ender i Nav-systemet.

Hos NHO Arbeid & Inkludering mener de bedre samspill mellom skole og Nav, tidligere innsats overfor de som sliter og at riktig kompetanse settes inn til riktig tid er oppskriften for å lykkes.

SYND FOR DE YNGRE: Mia Therese Holmen synes det er synd at de som er yngre ikke får den samme muligheten som hun fikk.

Kai Hovden

Etterspurt i bransjen

– Det er dumt at de som er yngre ikke får denne muligheten til å lære å jobbe med dyr, sier Mia Therese Holmen (17).

Hun får fart på drillen når kaninhusene skal monteres.

En fremtid i stall, ulike jobber med hund eller som medarbeider på veterinærkontor, i dyrebutikk, dyrepark eller dyrehage er blant muligheten for de som går på hest- og dyrefag.

– Dyrefaget er ganske nytt, og bransjen formelig roper etter lærlinger, forteller lærer Stine Sætaberget Holene.

Mulighetene er mange, men en må kanskje være forberedt på å flytte seg litt nærmere hovedstaden for å få lærlingplass.

– Flinke elever får alltid lærlingplass, slår Holene fast.

Og flinke elever har de på linja, ifølge Holene. Faktisk så flinke at så å si alle i årets kull har fått læreplass.

Læreren forteller at mange tidligere elever har tatt et år på folkehøgskole før de har gått ut i lære. Hun lurer på om fylket regner med disse når det hevdes at få går fra skole til læreplass.

Nå som denne muligheten for en annerledes hverdag på videregående skole blir borte, er frykten at de som ville søke seg til hest- og dyrefag faller utenfor. Da kan de potensielt havne på Navs budsjett.

– Norge er ett land. Da må vi klare å tenke helhetlig. Vi må hjelpe hverandre og gjøre hverandre gode, oppfordrer Holene.

På Kalnes vil de holde lokalene varme og dyrene i god behold, i håp om at det igjen kan bli mulighet for hest- og dyrefag ved skolen.