JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Observatoriet i Oslo:

Leken læring på Observatoriet

Når lyset danser i ei plasmakule, får elevene et nytt blikk på undervisningen. Det er et historisk sus over Observatoriet.
Geir Ramstad Sletvold prosjektleder og pedagogisk ansvarlig ved Observatoriet i Oslo (UiO)

Geir Ramstad Sletvold prosjektleder og pedagogisk ansvarlig ved Observatoriet i Oslo (UiO)

Kari Kløvstad

07.02.2020
08:15
07.02.2020 08:15

Ved Solli plass i Oslo ligger det en staselig bygning med et rundt tårn på toppen. Da den ble bygget på begynnelsen av 1830-tallet, lå den langt ute på landet, og kuene beitet på enga nedenfor. Det var viktig at det var fri sikt i alle himmelretninger for å kunne følge med på stjernehimmelen. Nå er Observatoriet gjemt bak Nasjonalbiblioteket og omkranset av småblokker, og det er heller ikke så mange som har mulighet til å ta turen innom. Det er ingen ordinære åpningstider, men Oslo kommune har gjort en avtale for sine elever.

Innenfor den store døra til Observatoriet høres forventningsfullt prat. En fjerdeklasse fra Munkerud skole gjør seg klar til å ha en skoledag i den historiske bygningen, og litt lengre inne i lokalene er en sjuendeklasse fra Lutvann skole alt i gang med introduksjonen. Siden høsten 2012 har elever fra Oslo-skolene hatt gleden av å besøke dette unike stedet og fått et innblikk i hvor mye som har skjedd innen realfagene fra første halvdel av 1800-tallet og fram til i dag.

(Saken fortsetter under bildet)

LEK MED ELEKTRISITET: Elevene fra Lutvann skole i Oslo eksperimenterer med plasmakuler og lysrør. Fra venstre: Hafsa Noreen, Zaina Riaz, Naledi Anette Rismyhr-Molobi og Lesedi Refilwe Taug Molobi-Engebretsen. Bak står Kjell O. Bie, som underviser elevene.

LEK MED ELEKTRISITET: Elevene fra Lutvann skole i Oslo eksperimenterer med plasmakuler og lysrør. Fra venstre: Hafsa Noreen, Zaina Riaz, Naledi Anette Rismyhr-Molobi og Lesedi Refilwe Taug Molobi-Engebretsen. Bak står Kjell O. Bie, som underviser elevene.

Kari Kløvstad

Vi kan ta et enkelt eksempel. Det har ikke alltid vært så enkelt å holde orden på tida, og det kunne skille tre kvarter mellom kirkeklokkene i Oslo. På taket av Observatoriet er det en rød tidsball. Den ble heist opp på en stang to dager i uka, slik at alle kunne se den, og akkurat når den falt ned, var klokka tolv.

Norges første universitetsbygning

Da Norge ikke lenger var underlagt Danmark, og vi fikk vår egen grunnlov i 1814, var det en del som skulle på plass.

– Realfagene spilte inn under nasjonsbyggingen. Vi måtte for eksempel ha et godt kart over Norge og vår egen nasjonale tid, sier Geir Ramstad Sletvold, som er prosjektleder og pedagogisk ansvarlig på Observatoriet i dag. Det hele startet med at han hadde deltidsjobb her og underviste skoleklasser da han studerte.

(Saken fortsetter under bildet)

UT I VERDEN: Elevene skal finne steder på kloden ut fra koordinatsystemet med lengde og breddegrader. Afia Mehrosh Khan Manj og Oscar Hofstad er i full gang med oppgaven. Bak jobber Farkan Hussein og Enes Bouasida.

UT I VERDEN: Elevene skal finne steder på kloden ut fra koordinatsystemet med lengde og breddegrader. Afia Mehrosh Khan Manj og Oscar Hofstad er i full gang med oppgaven. Bak jobber Farkan Hussein og Enes Bouasida.

Kari Kløvstad

– Jeg hadde bodd nesten hele livet i Oslo, men hadde ikke fått med meg at Observatoriet lå her på Solli. Nå har så mange skoleklasser fått vite om historien til bygningen og kan ta den med seg videre, sier Ramstad Sletvold.

Fire dager i uka kommer det en fjerdeklasse og en sjuendeklasse på besøk. Det betyr at det rundt regnet har vært innom 40.000 elever i løpet av disse årene, og det er Utdanningsetaten i Oslo som tar regningen. De yngste ble med på opplegget i 2016.

Observatoriet er den første universitetsbygningen som ble bygget spesielt for universitetet. Observatoriet er forløperen til Justervesenet, Statens kartverk og Meteorologisk institutt, og det er én mann som sto for utviklingen av det hele. Christopher Hansteen ble hentet hjem fra København for å gå løs på det som måtte gjøres i Norge.

(Saken fortsetter under bildet)

I TÅRNET: Her oppe sto professor og astronom Christopher Hansteen og så på stjernehimmelen over Oslo. Elevene kan se merkene i gulvet, og en stor stjernekikkert står der fortsatt.↔

I TÅRNET: Her oppe sto professor og astronom Christopher Hansteen og så på stjernehimmelen over Oslo. Elevene kan se merkene i gulvet, og en stor stjernekikkert står der fortsatt.↔

Kari Kløvstad

Vitenskapsmannen Christopher Hansteen

Da Christopher Hansteen tok fatt på oppgaven, var astronomen og geofysikeren klar på at Norge trengte et observatorium. Dette ble et dyrt signalbygg tegnet av arkitekt Christian H. Grosch. Det runde rommet «rotunden» ligger rett innenfor hoveddøren og skinner av historisk storhet. Her må elevene gå disiplinert gjennom på to rekker for ikke å ødelegge noe. I rommet ved siden av kan de sette seg for å få vite mer om den dyktige professoren og vitenskapsmannen. En enkel tegning viser en av Hansteens ekspedisjoner ut i verden. Han var svært opptatt av magnetisme og lurte på om jorden kunne ha fire poler i stedet for to. Derfor dro han til Sibir for å finne ut om det stemte.

– Dette var før bilene og flyets tid. Hvordan tror dere han reiste? Elevene trenger ikke lang betenkningstid, og flere armer fyker i været.

– Han red på hest?

– Ja, eller reiste med hest og kjerre. Det tok et år en vei, så han måtte sette av god tid.

Christopher Hansteen var også redaktør av almanakken. Dette var folkeopplysning, med informasjon om sol, måne og planetenes gang på himmelen gjennom året, som mange hadde nytte og glede av.

Etter rundt 100 år ble driften av Observatoriet lagt ned i 1934. Byen hadde vokst, det var kommet mange store bygninger rundt, og det ble vanskelig å observere. Lysene fra alle husene gjorde det også nesten umulig å få øye på stjernene der ute.

I mange år ble lokalene leid ut til andre aktiviteter, før den historiske bygningen ble restaurert og endret funksjon til realfagsenter for skoleelever. Det er studenter som i hovedsak står for undervisningen, som flytter seg fra rom til rom gjennom dagen.

(Saken fortsetter under bildet)

RISTER LØS: Fjerdeklassingene fra Munkerud skole i Oslo løper stafett i den lille parken utenfor Observatoriet. Det gjelder å finne de rette kortene med planetnavn på.

RISTER LØS: Fjerdeklassingene fra Munkerud skole i Oslo løper stafett i den lille parken utenfor Observatoriet. Det gjelder å finne de rette kortene med planetnavn på.

Kari Kløvstad

Spennende i tårnet

Lyset slukkes i rommet, og ivrige fingre får rosa og lilla stråler til å danse i plasmakulene på bordet. Sjuendeklassingene får utdelt lysstoffrør og kan teste effekten.

Fjerdeklassingene har ristet løs med stafett ute. De har hentet kort med navn på planetene, og nå er det på vei opp i tårnet til Observatoriet. Dette er at av høydepunktene på dagen. Det knirker i de gamle trinnene, og snart står elevene samlet under taket, som kan dreies rundt med håndkraft. En stor stjernekikkert troner i midten. Her sto Christopher Hansteen og studerte stjernehimmelen over Oslo. Han hadde et brett med hjul for å flytte seg raskt fra side til side. Det er spor i malingen på gulvet etter historiens første «skater».

Oslo-elevene er heldige som får bruke en hel skoledag i denne innholdsrike bygningen.

Astronomi knyttet til årstidene, nøyaktig stedsanvisning, magnetisme, elektrisitet og nordlys er tema de eldste er innom. De yngste har noe av dette, og også mål, vekt, vær og klima.

– Målet vårt er å løfte det teoretiske og abstrakte innen realfag til praktiske og konkrete aktiviteter og vise hvordan det har konsekvenser for hverdagen vår. Det er også mye vi tar for gitt, som var mye vanskeligere i tidligere tider, sier prosjektleder Geir Ramstad Sletvold. For bare tenk på om vi hadde hatt klokker med tre kvarters forskjell.

Observatoriet er ikke åpent for publikum, men etterspørselen har vært så stor at det har vært enkelte muligheter. Da har de vært kø av folk ned veien, som har ønsket omvisning.

STRÅLER: Det er mange rom i Observatoriet, men rotunden er det vakreste.

STRÅLER: Det er mange rom i Observatoriet, men rotunden er det vakreste.

Kari Kløvstad

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.02.2020
08:15
07.02.2020 08:15