Livet på internatskole byr på gleder og utfordringer: – Å flytte hjemmefra er ikke alltid like lett

Eldri H. Fagerlund (tekst og foto)

Det er mars, og våronna er i gang. Brunsvarte jorder er frigjort fra snøen. I horisonten ut mot Romsdalsfjorden, aner vi Molde. Det er selvfølgelig ikke tilfeldig at Gjermundnes landbruksskole, som den opprinnelig het, ble bygd akkurat her, hvor sola flommer inn fra alle himmel­retninger.

– Her har du den første skolen, sier rektor Aadne Runar Haarr og peker på det staselige sveitserbygget fra 1898, som i dag er et landbruksmuseum. Omkranset av en eikeallé fra 1758 oppleves et sus av ro og historie mens 16-18-åringer enten jobber i gartneriet, fjøset, skogen, i mekanisk verksted eller har teorifag inne i funkisbygget fra 70-tallet.  

– Vi har ikke vært veldig berørt av ­pandemien, siden mye av undervisningen foregår utendørs, sier rektor. Han forteller at skolen har 130 elever, og av disse bor 70 elever på internat.

EGEN HEST: Maria Stokkeland (17) har med seg egen hest til skolen.

Eldri H. Fagerlund

Flere søker naturfag og landbruk

– Det å flytte hjemmefra er ikke alltid like lett, så for mange 16-åringer kan internatet være en viktig bro til voksenlivet. Selv om alle måltider blir servert i kantina, må de likevel ordne rommene sine og bidra på fellesområdene. I tillegg må en takle å ha andre tett innpå seg, sette grenser og å bli satt grenser for, sier rektor.

Klasserommet er et sted man kan bli sett, eller oversett. Ungdomstiden er for mange en kritisk tid, der eksistensielle spørsmål om identitet, selvstendighet, mening og framtid er naturlige tanker. Så hva mener rektor er lærerens viktigste oppgave?

– Foruten å formidle fagkunnskap og kompetanse, er det også viktig å skape trygghet. Det er grunnleggende for all vekst. Skolen skal videreutvikle det elevene har med seg hjemmefra og i seg selv. Eller sagt på en annen måte: «Søke næring utenom reiret». Slik sett utgjør skolen en overgang inn i voksenlivet for eleven, sier rektor.

Og så tar han oss med til skogs der vi møter sekstenåringene Erika Kvam Amundsen, og Fredrik Høgset Tolaas. Sammen med lærer Leif Einar Næss lærer de blant annet hvordan en traktor skal parkeres i en skråning, og hvordan vinsje tømmer. Erika går første året, og hun har bestemt seg for å gå over til helsefag neste år.

– Jeg vil bli ambulansearbeider, sier hun og legger til at året på Gjermundnes har gitt henne kunnskap og erfaring som kommer til nytte både i liv og jobb.
Fredrik har bestemt seg for å bli anleggsgartner, og fortsetter på skolen i to år til. Om de tenker på pandemi og krig? Nei, her er det så artig å være at du glemmer alt annet.

Lærer Næss sier han er glad for å kunne jobbe med faget sitt og med unge mennesker. Han forteller om økt søknad til naturfag og landbruk, og han tror flere vil fatte interesse for fagene.

I FJØSET: Lærer Ole Håkon Heen Lien (til venstre) sammen med elev Marco Tangen.

Eldri H. Fagerlund

Samarbeid med ungdomsskole

– Det er veldig gøy å jobbe med planter og ungdom, sier lærer og agronom Jessica Rutten. Vi møter henne i gartneriet der elever fra Vg1 naturbruk har dagens økt. 

AGRONOM: Agronom Jessica Rutten. Det er mye logistikk og administrasjon som skal til.

Eldri H. Fagerlund

– Etter to år med pandemi, og nå også krig i Europa, er kunnskap om natur og miljø mer aktuelt enn noensinne, sier hun og legger til at det å kunne klare seg selv er en mestring som også gir trygghet. Her lærer elevene hvor alt starter, og hvordan de må planlegge for å få til en vokster som ender i høsting. Hun forteller at gartneriet har et samarbeid med Vike Montessoriskole som ligger i nærheten. Her kommer det to sjuendeklassinger hver fredag og hjelper til i grønnsakbutikken til skolen.

Rektor ved Vike skule, Siv Elin Sæther, forteller at de har et prosjekt som heter «Å gjøre noe for andre», og at det er en av byggesteinene til Montessoriskolen.

– Sjuendeklassene har også andre praksisplasser, som for eksempel i barnehage eller i den lokale Coop-butikken. Dette er en del av livsmestringsfaget, men vi bruker gjerne andre ord for det samme, sier hun og legger til at det er veldig populært å komme seg ut i praktisk arbeid for elevene.

– Det er bare to timer hver fredag, og elevene trives ofte så godt at de ikke vil tilbake til klasserommet, sier hun.