Nesten halvparten av elevene fra kommunen droppet ut av videregående – slik har de snudd trenden

Kari Kløvstad

Det er mandag og tidlig kveld i Lyngseidet – kommunesenteret i Lyngen kommune. Ungdommer strømmer til treffpunktet på den gamle skolen, der det er rom på rom for ulike aktiviteter.

Noen rigger seg til ved biljardbordet, andre vil heller game. Gymsalen og musikkrommet står også åpent, men det er fullt lovlig å bare ta en gratis pizzabit, prate litt og ha det hyggelig med venner.

MANGE AKTIVITETER: Biljardbordet står midt i oppholdsrommet. Sondre Grundvåg (13) vil gjerne ha med Marie-Louise Moen (14) og kommunalsjef Anette Holst på et slag.

Kari Kløvstad

Anette Holst er pådriver for prosjektet «Aktiv Lyngen», og har vært med fra starten i 2013. Hun er kommunalsjef for oppvekst og kultur, og gleder seg stort over positive resultater av prosjektet.

– For ti år siden fant vi ut at vi måtte forebygge barnefattigdom i kommunen, og «Aktiv Lyngen» ble startet som et treffpunkt. Vi kunne ikke se på at mange ble stående utenfor fritidsaktivitetene fordi foreldrene ikke hadde råd til å betale. Derfor opprettet vi et treffpunkt og sørget også for aktiviteter i feriene, sier Holst.

Selv om tilbudet i utgangspunktet var spesielt rettet mot noen enkelte, er hun krystallklar på at det skulle være et gratistilbud til alle unge i kommunen.

– Det var ingen som skulle bli sendt med fattigbussen til Tromsø for å gå på bowling eller i lekeland, og det store flertallet som er med på aktivitetene er helt vanlig ungdom.

Utvidet til Tromsø

Mange unge fra Lyngen må flytte for å gå på videregående skole. Bussen bruker rundt to timer inn til nabokommunen Tromsø. Det er for langt å dagpendle, og «Aktiv Lyngen» så at de unge kunne støte på problemer.

En del kjente seg ensomme og alene på hybel i byen, og kom ofte tilbake i oktober – november, og enkelte endte i dårlige miljøer.

– Vi fant ut at vi ville opprette et treffpunkt i Tromsø, med de samme folkene, der det var mulig å snakke sammen og spise et måltid, sier Anette Holst.

Det skjedde i 2015, og nå er de positive resultatene blitt målbare.

Fra 2015 til 2017 var det så mange som sluttet på videregående skole at Lyngen hadde noen av de høyeste dropout-tallene i landet. Kommunen havnet i en samlepost nederst på kommunebarometeret med et snittall, over tre år, på 55 prosent som fullførte og besto.

Siden har pila pekt oppover, og tallet for 2020 var på 76,9 prosent, så de nærmer seg raskt landsgjennomsnittet.

– Vi har jobbet langsiktig og hatt tett oppfølging av de unge der de er, sier Holst.

Færre sier de er ensomme

Det gir seg også utslag på resultatene i Ungdata. Flertallet av de unge fra Lyngen ser for seg at de vil leve et lykkelig liv og få seg jobb.

– Jeg legger også merke til at psykiske plager og ensomhet hos de unge her har gått ned, mens det har vært en oppgang i landet som helhet. Av 25 spurte på siste treffpunkt var det 24 som ville flytte tilbake til Lyngen når de var ferdige med utdanningen. For noen år siden var dette utenkelig, sier Holst.

Nå er det fem andre kommuner i regionen som ønsker å lære av Lyngen og gjøre noe lignende. For de samme utfordringene finnes også andre steder.

Minigolf og pizza

Det er tirsdag ettermiddag i Tromsø. Storgata camping er denne gangen treffpunkt for «Aktiv Lyngen», og Thomas Wedege byr på pizza, minigolf og en prat i sofaen. Han er ansatt på sjuende året, og har kjent mange av de unge siden ungdomsskoletiden.

– Det har vært mye dropout, og det er skremmende. Som 15–16-åringer er de så unge, og det er ikke så greit å bo alene på hybel. Jeg har snakket med en del som har sluttet på skolen. De kjenner seg ensomme, og ikke alle synes at de passer inn i byen heller. Mitt råd er å være hjemme et år ekstra, sier Thomas Wedege.

Denne ettermiddagen er det fem som kommer innom, og tre av dem har vært med lenge.

MINIGOLF: Det er ofte en aktivitet på programmet. Mathias Lind konsentrerer seg i minigolf, mens Runar Strand, Oddbjørn Strand og Thomas Wedege følger med.

Kari Kløvstad

Avbrekk fra hverdagen

Anna van Gemert (18) er en av dem som har kjent på at overgangen til et aleneliv i byen ikke var så enkel.

– I begynnelsen var det veldig gøy, men så ble det ensomt og kjedelig på hybelen. Da dro jeg hjem til Lyngen en periode, men kom meg tilbake til Tromsø for å fullføre det andre året på bygg- og anlegg, sier 18-åringen. Hun bor nå i kollektiv, tar påbygging og vurderer om hun skal ta fagbrev som tømrer eller velge noe annet.

– Det er kos å ha et treffpunkt i Tromsø, og bra å møte andre. Da får du et avbrekk fra hverdagen.

SEIERHERREN: Oddbjørn Strand (til høyre), sjekker resultatlisten og kan ta fram vinnersmilet. Runar Strand og Mathias Lind venter på revansje.

Kari Kløvstad

– Dette er en sosial plass og et sted å møtes for oss fra Lyngen, sier Sindre Nyseth (21). Utdanningen hans har tatt noen svinger. Han gikk først to år på bygg og anlegg, før han startet på helse og oppvekstfag, fortsatte på Vg2 barne- og ungdomsarbeider og fylte på med påbygging til studiekompetanse.

– Jeg fikk lyst til å jobbe med mennesker, og Thomas hjalp meg så jeg fikk prøve meg i en barnehage i Lyngen. Senere har jeg hatt praksis i skolen, og det likte jeg enda bedre, sier Sindre Nyseth, som nå går på lærerutdanningen i Tromsø.

Ansatt Thomas Wedege følger ikke bare opp de unge i Tromsø. Han er også rundt på andre steder med videregående skoler der det er elever fra Lyngen, og det kan bli 800 kilometer i bil i uka.

– Det er verdt det, for vi vet hva en drop­out koster samfunnet.