ØIVIND NIELSEN

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri håper på en pakke for finanssektoren av dansk fasong når Kristin Halvorsen legger fram sine tiltak for å få fart på kredittstrømmen til næringslivet mandag 9. februar.

– Det betyr at staten må stille opp med kapital i en størrelsesorden som er tilstrekkelig til at bankene våger å låne ut penger igjen. Jeg tror vi må opp i en pakke som er omtrent på størrelse med den regjeringen i Danmark har lagt fram. Den er som kjent på 100 milliarder danske kroner, sier Lier-Hansen til Avisenes Nyhetsbyrå ANB).

Krav til bankene

Ifølge Stein Lier-Hansen, som er den fremste talsmannen for 2.000 norske industribedrifter med til sammen rundt 110.000 ansatte, er det ikke snakk om noen gavepakke eller subsidiering av bankene.

– Derfor bør staten sørge for å stille krav om solid avkastning på den kapitalen som stilles til bankenes disposisjon. Det bør etter min mening skje ved at finansministeren velger en løsning med såkalt hybridkapital, ikke ved å kjøpe seg opp på eiersiden i bankene, understreker Stein Lier-Hansen.

Poenget er at bankene trenger å styrke sin egenkapital for å fungere normalt på et utlånsmarked, som de av naturlige grunner oppfatter som mer risikofylt nå enn før. Denne kapitaldekningen er det bare staten som kan sørge for. Men når situasjonen normaliserer seg, bør staten trekke seg ut med god avkastning, mener industriens talsmann og viser igjen til den danske modellen. Den gir staten en avkastning på 9 til 12 prosent. Dessuten bør staten ha fortrinnrett foran utbytte til aksjonærer og andre fordringshavere, mener han.

Akutt lånetørke

Mange av Norsk Industris medlemsbedrifter sliter nå tungt for å skaffe seg helt nødvendig finansiering på normale vilkår. Det gjelder for eksempel lån til viktige investeringer, refinansiering av kreditter som forfaller til betaling og penger til den løpende driften i påvente av oppgjør for oppdrag som er utført.

Situasjonen er spesielt alvorlig for en del av de litt større bedriftene, blant dem noen av de store industrilokomotivene. De er i mange tilfelle også avhengige av å kunne refinansiere lån i et ganske knusktørt internasjonalt obligasjonsmarked.

– For mange mindre bedrifter er nok situasjonen tross alt noe lysere. De betjenes ofte av små lokale banker, som fremdeles fungerer noenlunde normalt og er i stand til å yte finansiering, sier Lier- Hansen, som tror det dessverre er et stykke igjen til bunnen er nådd.

Blodpumpa

Leder Arve Bakke i Fellesforbundet, det største av LO-forbundene for industriansatte, mener det ville være meningsløst og dobbelt tragisk hvis folk mister jobben på grunn av mangel på utlånskapital i et land som Norge.

– At også vår industri står foran en nedtur på grunn av mangel på oppdrag og får problemer med å beholde alle sine ansatte, må vi bare se i øynene. Det må vi bøte på med alle midler vi har, som for eksempel bedre og mer fleksible permitteringsregler, bedriftsintern opplæring og kompetanseheving, sier Bakke og føyer til:

– Men i de tilfellene bedriftene faktisk har arbeidsoppdrag, men mangler lånefinansiering for å kunne gjennomføre dem, må staten selvfølgelig sørge for at bankene blir i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Bankene må være blodpumpa i det finansielle systemet som er en forutsetning for at næringslivet kan fungere, understreker Fellesforbundets leder. (ANB)