Juletid uten barnelatter?

Nina Hanssen (Aktuell)

Den heftige konsumentkulturen som man ser overalt foran jul gjør at skillet mellom barn fra fattige familier og velstående familier blir enda større og mer synlig når klokkene ringer inn.

Fattigdom blant barn er et økende problem i Norge, men nesten helt ukjent blant folk flest. I 2009 la forskningsstiftelsen Fafo, på oppdrag fra Redd Barna og Framfylkingen, LOs barne- og familieorganisasjon, frem en omfattende rapport om situasjonen rundt barnefattigdom i Norge.

Rapporten viste at 85 000 barn lever i økonomisk vanskeligstilte familier. Dette tilsvarer åtte prosent av barna i Norge. Dessverre viser tall som Framfylkingen sitter på at denne økningen fortsetter.

Faforapporten ble sendt ut til alle landets kommuner for å spørre om hvilke tiltak de hadde mot barnefattigdom. Samtidig oppfordret Framfylkingen kommunene til å lage en tiltaksplan for å redusere problemet.

Noen ordførere tok tak i utfordringene og iverksatte tiltak, mens andre rett og slett sa at de betvilte statistikken. Noen benektet at det fantes folk under fattigdomsgrensen i deres kommune selv om de ble forelagt statistikken. De fattige barnefamilien er jo ikke de som roper høyest i et lokalsamfunn.

FNs barnekomité sa i sin tilbakemelding til den norske regjering utgått av AP, SV og SP i 2010 at Norge må gjøre mer for å hjelpe fattige barn her i landet.

Framfylkingen og Redd Barna tok nok et initiativ i forbindelse med det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon 2010. De oppfordret alle kommunene til å gjøre mer i sine nærmiljø.

Nå begynner Framfylkingen å bli utålmodig. Denne utålmodigheten skjønner jeg godt. Derfor er det prisverdig at LOs barne- og ungdomsorganisasjon nå før jul sender ut et eget magasin om barnefattigdommen i Norge anno 2011 via LO-Aktuelt.

Det er sterk kost. Her kan vi lese om 16-årige Henrik som verken har råd til å delta på skoleballet eller den planlagte leirskolen. Og andre gripende historier fra en virkelighet norsk barn lever i.

Så mens mange av oss allerede har startet julehandel og pyntet til jul, er det hjerteskjærende å vite at noen barn ikke får oppleve den samme julegleden som egne barn kan forvente seg. Det er hjerterått i rike Norge.

LO bør lytte mer til sin barneorganisasjon og ikke akseptere den stadige økningen av barnefattigdom. For det er jo ikke barna som er fattige, men deres foreldre. Alt henger sammen. Hvis partene i arbeidslivet kunne bidra til å få flere foreldre i arbeid, sikre heltidsansettelse og fast inntekt vil vi også høre mer barnelatter i de tusen hjem.

Arbeidsledigheten er nemlig verst for barna. Foreldre som mister jobb og kanskje også selvtilliten har lite å gi de unge lovende.

Da er det fint å se at Framfylkingen arrangerer juleverksted og andre aktiviteter der familier kan komme sammen og lage årets julegaver uten at det koster noe. Deltakelse i det lokale Framlaget kan oppleves som et fristed hvor fattige barn kan delta på lik linje med de andre.

Det å sikre gode oppvekstvilkår for alle barn og ungdommer og å bekjempe fattigdom er et politisk ansvar. Selvsagt vil dette koste, men en rødgrønn regjering bør vite at dette er en god investering for framtidas Norge.

I Soria-Moria-erklæringen for seks år sto det at målet var å fjerne fattigdommen. Så langt har det blitt med ordene.

Så Framfylkingen gjør en formidabel innsats for å sette dette på dagsorden selv om det er en liten organisasjon med rundt 2000 medlemmer. De trenger både flere barne- og voksenstemmer for å bli hørt i denne saken.

I Hommelvik der jeg vokste opp, var det en selvfølge at folk i arbeiderbevegelsen meldte inn barna sine i Framfylkingen.

I dag koster et medlemskap en femtilapp. Det er et beløp de fleste LO-medlemmer har råd til.

Så er du opptatt av å bekjempe barnefattigdom og skulle gjerne ønske at Framfylkingen ble hørt i denne saken, så er en god start å rekruttere flere medlemmer til Framfylkingen.

En passende julegave til noen du kjenner kanskje?