Teaterstykket «Rød tråd» forteller historien om Hamars første kvinnelige fagforening

Tekst og foto: JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

– Rettighetene som disse kvinnene kjempet for er under press i dag og må ikke tas som en selvfølge, sier Kirsti Hougen og Toril Nybrott, de to mest sentrale kvinnene bak teaterstykket «Rød Tråd». Men de understreker at de slett ikke er aleine om arbeidet. Her er det mye kulturell entusiasme, spilleglede og engasjement.

Fra venstre Rut (Ingrid Bakke), Lovisa (Ann Kennedy Sjøkvist), Tordi (Anne Persdotter Flugstad), Kristine Andreassen (Kirsti Hougen)

Jan-Erik Østlie

Restaurerte Røhnegården

Det startet allerede i 2011. Kirsti Hougen, som er sjølstendig næringsdrivende i Hamar, drev kafeen Tante Gerda i Strandgata på Hamar. Nabobygget Røhnegården fra 1850 var imidlertid i elendig forfatning, det holdt på å rase sammen. Hougen og mannen hennes fikk da kjøpt det for ei krone inkludert det gamle forsamlingslokalet Røhnesalen. På dugnad fra venner og kjente fikk de satt både bygg og sal i stand.

De fikk også hyret inn antikvariske håndverkere og Kulturminnefondet. Samtidig har Fylkeskommunen og Hamar kommune vært betydelige bidragsytere. Det sto ferdig i 2014. I 2017 ble salen åpnet for bruk. Nå leier de ut til mange lag og foreninger. Og holder konserter. Dessuten spiller de altså teater.

Tordis (Anne Persdotter Flugstad) og Rut (Ingrid Bakke)

Jan-Erik Østlie

Kirsti Hougen og Toril Nybrott har vært produsenter og skrevet manus til det historiske teaterstykket «Råd Tråd» som i dag på selveste 1. mai har premiere og skal spilles 2., 3. og 5. mai i tillegg. Nybrott har dessuten skrevet musikken. Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av stykket, har de samarbeidet med Festivitetsteatret. Fire av skuespillerne kommer også derfra. Røhnesalen ble for øvrig tatt i bruk første gang i 17. mai 2014 da de feiret 200-årsdagen for Grunnloven her.

Elendige arbeid

I Røhnesalen ble det opprettet en systue i 1910 – Olaus Steruds systue. Det jobbet 19 syersker der. I hele Hamar by jobbet det 70 syersker til sammen. Tre år seinere, 10. juli i 1913, dannet de 19 hos Sterud Hamars første kvinnelige fagforening – «Syerskenes forening».

Fru Bankdirektør (Gunnhild Dahle Moen).

Jan-Erik Østlie

Veien fram til denne foreningen er det teaterstykket «Råd Tråd» handler om. De gjenskaper historien. Her blir vi nemlig presentert for en industri i sterkt vekst, men som ikke automatisk bedret arbeidsvilkårene for systuas syersker. Kvinnelige arbeidstakere hadde dårligere arbeidsforhold enn menn. «Rød Tråd» følger seks kvinneskikkelser gjennom lange arbeidsdager, lav lønn og forventninger om at dette må de tåle. Vi ender imidlertid opp med at kvinnene blir mer og mer bevisste sin egen situasjon – og til slutt danner fagforening. Og får sin egen fagforeningsfane. I kulissene opptrer både hamarkvinnen Katti Anker Møller og hennes svoger Johan Castberg. Den som drar det hele i gang er Kristine Andreassen som begynner å jobbe på systua. Hun spille for øvrig av Kirsti Hougen.

Årlig begivenhet

Det er liten tvil om at dette er viktig kvinnehistorie, fagforeningshistorie, industrihistorie og lokal byhistorie. Og etter Hougens og Nybrotts mening også med stor aktualitet i våre dager.

p

– Dette er det første stykket vi spiller i Røhnesalen som handler om fagbevegelsen og arbeiderhistorie. Ekstra moro å gjøre det akkurat her hvor systua lå, forteller Hougen til FriFagbevegelse.

Fra venstre Rut (Ingrid Bakke), Lovisa (Ann Kennedy Sjøkvist), Tordi (Anne Persdotter Flugstad), Amalie (Marti Warberg Vestheim), Kristine Andreassen (Kirsti Hougen)

Jan-Erik Østlie

De begynte skrivingen høsten 2017. Det har vært grundige undersøkelser på forhånd om foreninga. Blant annet er mange gamle aviser saumfart for at det skal bli mest mulig historisk korrekt. Litt har de imidlertid også diktet inn. Nå er planen at det skal bli en årlig forestilling ut av dette. Hvert år på 1. mai.

Kultur som viktig identitetsskaper

For å reklamere for stykket har de brukt Facebook aktivt. Lokalavisene har skrevet om dem, og lokalradioen har vist dem oppmerksomhet.

– Dette er lokalhistorie. Skal du greie å skape en identitet til byen din, er det viktig å kjenne historien. Jeg syns ikke arbeiderbevegelsen har vært så flinke til kunstnerisk å dokumentere sin historie. Dette prøver vi å bedre noe på, sier Nybrott.

Hun forteller samtidig at planene nå er å få dette stoffet ut til skolene i nærmiljøet. Enten ved å invitere skoleklasser til Røhnesalen eller at de reiser ut på skoleturneer og viser utdrag fra det opprinnelige en time og førti minutters lange stykket.

Helga Nitteberg (Sidsel Juell Theisen)

Jan-Erik Østlie

Kollektivt løft

Prøvetiden for skuespillerne startet i slutten av mars så det har gått nesten i ett den siste tida. Ensemblet gjør alt sjøl. Rekvisittene er imponerende. Og autentiske.

p

– Folk har donert ting til oss, og vi har hentet ting på gjenbrukshaller og andre steder. Dette har vært et kollektivt løft, forteller Kirsti Hougen og Toril Nybrott. Sistnevnte er ved siden av manusforfatter og komponist også sufflør i stykket. Nevnes bør også regissør og manusbearbeider Svein Gundersen og ansvarlig for kostymene Marit Odden.