Kai Hovden" />

Tine

Her har du spesialist som sier «cheese». En liten feil, og de må tømme ut 5.000 liter

Hos Tine på Frya er hytteost, eller cottage cheese, spesialiteten. Men de er ikke snauere enn at de i tillegg produserer rundt 99 andre artikler.
Mer cottage cheese på vei til pakking. Fra denne vinkelen kan man fort få assosiasjoner til Roald Dahl og sjokoladefabrikken til hans Willy Wonka.

Mer cottage cheese på vei til pakking. Fra denne vinkelen kan man fort få assosiasjoner til Roald Dahl og sjokoladefabrikken til hans Willy Wonka.

Kai Hovden

07.01.2023
07:00
10.01.2023 11:41

kai.hovden@lomedia.no

Med gårdsbruk som klorer seg fast til fjellsidene, og E6 som nærmeste nabo, må man kunne si at Tine Frya ligger både idyllisk og ideelt til.

Frya er kanskje ikke det mest kjente stedet i Gudbrandsdalen, men vi tror mange av leserne har tatt av i samme kryss som vi gjorde da vi besøkte anlegget – noen kilometer nord for Ringebu sentrum. Forskjellen er at de fleste nok styrer andre vei, opp på Venabygdsfjellet.

Ost og rømme

– Vi er størst på rømmeprodukter, sier Frode Almås.

Han er distribusjonsleder i tillegg til å være FLTs mann på anlegget. Men rømme er ikke rømme lenger, ifølge Almås.

– Det er lettrømme, ekstra lett rømme, seterrømme, crème fraîche, laktosefrie rømmeprodukter med mer, utdyper han.

PEN I TØYET: Skal du inn i produksjonen må du ha det rette antrekket. Frode Almås har full kontroll på hvordan det fungerer.

PEN I TØYET: Skal du inn i produksjonen må du ha det rette antrekket. Frode Almås har full kontroll på hvordan det fungerer.

Kai Hovden

Nettopp rømmeproduksjonen er en «bivirkning» av spesialiteten cottage cheese.

– Vi er alene i landet om å produsere cottage cheese, og det går med mye melk til denne produksjonen. Skummet melk er base for denne osten, og det innebærer at vi blir sittende igjen med mye fløte etter å ha produsert skummet melk. Dermed er det lønnsomt for oss å produsere rømme for å få brukt opp de fettholdige produktene, forklarer Almås.

Med unntak av lettrømme og seterrømme, som også produseres hos Tine i Oslo og Harstad, er Tine Frya alene om de resterende rømmeproduktene.

RÅVARER: Tine har plikt til å hente norske bønders melk, og her ser vi tankbilene stå i kø for å levere til anlegget på Frya.

RÅVARER: Tine har plikt til å hente norske bønders melk, og her ser vi tankbilene stå i kø for å levere til anlegget på Frya.

Kai Hovden

Yoghurt og melk

På Frya er de også blant de største yoghurtprodusentene i landet.

KLARE TIL MERKING: Yoghurtbegrene skal merkes, og det er størrelse på rullen Frode Almås (t.h) viser til Rune Heggem - konserntillitsvalgt for FLT i Tine.

KLARE TIL MERKING: Yoghurtbegrene skal merkes, og det er størrelse på rullen Frode Almås (t.h) viser til Rune Heggem - konserntillitsvalgt for FLT i Tine.

Kai Hovden

– Vi har rundt 40 ulike varianter. Det aller meste er Tines egne merkevarer, men vi produserer også Yoplait-yoghurt på lisens fra Frankrike, forteller Almås.

Anlegget har ni tappelinjer og produserer konsummelk og fløte i tillegg til osten, rømmen og yoghurten vi har nevnt.

KAR FOR SITT KAR: Yster Tom Skogstad ved et av ystekarene det produseres hytteost i. Dette rommer ikke mindre enn 18.000 liter.

KAR FOR SITT KAR: Yster Tom Skogstad ved et av ystekarene det produseres hytteost i. Dette rommer ikke mindre enn 18.000 liter.

Kai Hovden

– Men når det kommer til melk, er vi små i landsmålestokk. Vi produserer bare til eget marked, sier Almås.

Og eget marked er definert som hele Innlandet fylke, med unntak av Gran kommune.

– Det er et stort geografisk område, men omfatter bare tre-fire prosent av befolkningen totalt, sier Almås.

MELK TIL EGET MARKED:  De produserer selvsagt også melk på Frya, men bare til eget marked. Det vil si Innlandet, med unntak av Gran kommune, ifølge Frode Almås.

MELK TIL EGET MARKED: De produserer selvsagt også melk på Frya, men bare til eget marked. Det vil si Innlandet, med unntak av Gran kommune, ifølge Frode Almås.

Kai Hovden

På grunn av beliggenheten er det store sesongvariasjoner i hva Tine Frya leverer til lokalmarkedet.

– Det er mange fjellhytter i vårt nedslagsområde, og det merkes godt når folk skal til hyttene sine i forbindelse med jul, vinterferie og påske, sier Almås.

FULL KONTROLL: På laboratoriet sjekker Erik Berg og hans kollegaer at resultatet av produksjonen bli som det skal.

FULL KONTROLL: På laboratoriet sjekker Erik Berg og hans kollegaer at resultatet av produksjonen bli som det skal.

Kai Hovden

Jakter økt lønn

Almås kan skilte med lang fartstid i selskapet, faktisk hele 28 år.

Ifølge konserntillitsvalgt for FLT i Tine, Rune Heggem, har det vært normalen i Tine. Inntil nylig.

PAKKING: En pakning yoghurt får pappen på plass.

PAKKING: En pakning yoghurt får pappen på plass.

Kai Hovden

– De store arbeidsplassene i Tine har historisk holdt godt på arbeidstakerne. Nå er dette i endring, ettersom folk gjerne benytter jobb-bytte blant annet til å øke lønnen og for å få nye muligheter, sier Heggem, som også gjester Frya denne dagen.

BEGRE PÅ VEI: Tine Fryas spesialitet cottage cheese er på vei.

BEGRE PÅ VEI: Tine Fryas spesialitet cottage cheese er på vei.

Kai Hovden

Med sjåfører, lagermedarbeidere og produksjon er det rundt 150 personer som jobber for Tine på Frya.

– Det er stort sett folk fra distriktet, men også noen utenfra – kanskje særlig blant sjåførene som kan starte arbeidsdagen hjemmefra, sier Almås.

HOLDER MASKINERIET I GANG: Når utfordringene oppstår i produksjonen er hjelpen aldri langt unna.

HOLDER MASKINERIET I GANG: Når utfordringene oppstår i produksjonen er hjelpen aldri langt unna.

Kai Hovden

Det gjør Tine-anlegget til den største industriarbeidsplassen i Gudbrandsdalen. Det er bare innen det offentlige de kan skilte med høyere antall ansatte enn her.

5.000 liter i vasken

I Tine er de vant til omorganiseringer. De kommer så å si med jevne mellomrom, ifølge Almås, og han og de andre på Frya står midt i nok en omorganisering når vi besøker anlegget.

– Det jobbes hele tiden med å gjøre oss mer effektive, slår han fast.

Store endringer har det også vært i produksjonen. Det har ført til at meieristutdanningen ikke lenger er noe du kan få i Norge.

– Skal du bli meierist i dag, må du til Danmark. Men også der er de i ferd med å trappe ned denne utdanningen, sier Heggem.

Hovedårsaken tror han er en stadig mer automatisert produksjon.

– Dermed handler det mer om prosess enn håndverk, slår Heggem fast.

Han er samtidig klar på at forståelse for melk og hva som skjer i de ulike prosessene, er helt avgjørende.

– Konsekvensene ved å gjøre feil i dag er langt større. Det er ikke lenger slik at de tenker «skitt – det gikk det skeis. Vi tømmer ut femti liter». En slik feil kan i dag føre til at 5.000 liter må tømmes ut.

AUTOMATISERT: Brett med cottage cheese pakkes.

AUTOMATISERT: Brett med cottage cheese pakkes.

Kai Hovden

Selv om behovet for fagfolk har gått ned, er det fortsatt viktig, mener Heggem.

– Der det tidligere kanskje var ti personer i arbeid, er det i dag bare én. Men kunnskapen om råstoffet må vi fortsatt ha, sier han.

Tine Frya

Anlegget tar imot og behandler cirka 70 millioner liter melk hvert år.

Om lag 150 personer er ansatt hos Tine Frya

De produserer konsummelk, Tines egen yoghurt, Yoplait-yoghurt, rømme, crème fraîche og cottage cheese

Kilde: tine.no