– Dramatikerforbundet trenger den styrken arbeiderbevegelsen utgjør, sier kunstner Bjørn- Erik.

Dette er Bjørn- Eriks egne ord, fortalt til journalist Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Jeg fikk oppdraget litt tilfeldig i 2017 av LO i Trondheim. Jeg gikk en tur ned til Folkets Hus for å hilse på lokale fagforeningskamerater og hadde med den historiske biografien jeg hadde skrevet om skuespilleren Kirsten Heiberg. Lite visste jeg at de i lang tid hadde ønsket seg en bok om fagbevegelsens historie i Trøndelag.

Tillitsvalgt-serien: Tillitsvalgte forteller

Siden jeg både har et mellomfag i historie og alltid har vært interessert i fagbevegelsen, ba de meg gjøre jobben. Boka skal være ferdig til neste høst, være illustrert og på om lag 250 sider, men det spørs om jeg klarer å begrense meg så mye.

Jeg skriver denne historien som en fortelling med en hovedperson i hvert av de ni kapitlene. Starter med Arne Dybfest, en spennende mann som blant annet var med i begivenhetene rundt Haymarket-affæren i Chicago i 1886 før han dro hjem til Norge og var med på å stifte Arbeiderpartiet i Trondheim.

Men det største kapitlet har Martin Tranmæl i hovedrollen. Harald Berntsens biografi om Johan Nygaardsvold, Hommelvikas store sønn og landets statsminister fra 1935 til 1945, leser jeg, men han var jo primært en politiker og ikke fagforeningsmann. Derfor har han ingen sentral plass i boka. Og det siste kapitlet skal handle om Trondheimskonferansen – det går jo en klar linje mellom Fagopposisjonen av 1911 og Trondheimskonferansen, som ikke kom i stand uten en viss motstand.

P

For meg som dramatiker og kunstner er det veldig viktig å være organisert. For det holder ikke lenger med den gamle laugstanken. Dramatikerforbundet trenger den styrken arbeiderbevegelsen utgjør.

Jeg var nok en av de ivrigste forkjemperne i styret for at forbundet skulle melde seg inn i LO. Tenk på Musikerforbundet som har vært LO-medlem helt siden 1919. Musikerne er den kunstnergruppa som tjener mest – tror du det har noe med LO å gjøre?

DRAMATIKER: Som dramatiker har Bjørn-Erik Hanssen alltid vært opptatt av outsiderne.

Jan-Erik Østlie

Og nå har jeg vært med å etablere en lokalavdeling av Dramatikerforbundet i Trondheim. Jeg tror kunstnerne kan gjøre en spennende jobb i fagbevegelsen, gi den større bredde og nye perspektiver. Jeg har nylig oversatt et teaterstykke fra tysk om Rosa Luxembourg som vi håper kan få premiere til neste år. Prosjektet er støttet av LOs kulturutvalg, og får vi dette i havn, kan vi kanskje reise rundt i landet med det også. På turné.

Som dramatiker er jeg mangesidig, men en rød tråd er kanskje at jeg er opptatt av outsidere, de som står i opposisjon til de gjengse. For eksempel bokseren Ole Klemetsen og faren hans som Håvard Bustnes (regi) og jeg (manus) laget dramadokumentaren «Blod og ære» om. Visste du at bestefaren til Ole var NKP-er, satt på Grini under krigen og at Ole er av taterslekt?

P

Når jeg skriver, er undertekst viktig, det er den som skaper dramatikk og spenning. Og det er mye dramatikk i fagbevegelsens historie, den er langt fra kjedelig. Når jeg skriver arbeiderhistorie, velger jeg bevisst å bruke skjønnlitterær fortellerteknikk for å få fram personlige historier. Men alle historiske begivenheter skal være korrekte. Det kan du ikke begynne å tulle med.