JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Astrid samler sørsamene på Røros

Helsefagarbeideren skaper fellesskap og trivsel for den sørsamiske befolkninga på Røros.
KLAR TIL FEST: Astrid Nordfjell følger Anna Nilsine Jåma Granefjell til julefesten.

KLAR TIL FEST: Astrid Nordfjell følger Anna Nilsine Jåma Granefjell til julefesten.

Martin Guttormsen Slørdal

24.12.2023
08:00
08.01.2024 11:06

martin@lomedia.no

Astrid Nordfjell banker på døra til sørsame Anna Nilsine Jåma Granefjell (87) på Røros. Inne i gangen hjelper helsefagarbeideren henne med å få på seg en liidni, et koftesjal. Straks er hun klar for julebord for sørsamene i Røros-traktene.

GOD STEMNING: Anne Rustad, Lars Åge Brandsfjell og Tor Olav Haugen forteller historier så tårene triller.

GOD STEMNING: Anne Rustad, Lars Åge Brandsfjell og Tor Olav Haugen forteller historier så tårene triller.

Martin Guttormsen Slørdal

Granefjell har brukt mye av livet sitt til å hjelpe andre samer. Hun er utdannet sykepleier og har jobbet på sykehus med pasienter som snakker sørsamisk, både i Trondheim og på Røros.

I høst mottok hun en kulturpris for sin lange innsats for den sørsamiske kulturen. Nå er det hun som har behov for litt hjelp.

Astrid Nordfjell er også sørsame og jobber 40 prosent som helsefagarbeider i Røros kommune. I tillegg er hun med på prosjektet som heter Samisk helseteam.

Hensikten med et slikt team har vært å gi den samiske befolkningen likeverdige helsetjenester som resten av befolkningen. Som en del av prosjektet arrangerer Nordfjell faste treff for eldre sørsamer. De drar på turer sammen og lærer om sørsamenes historie.

– Disse treffene er veldig viktige. Også for meg. Vi er en gjeng som har hatt mye å gjøre med hverandre hele oppveksten. Vi deler historie. Hadde vi ikke arrangert dette, hadde vi kanskje ikke møttes, sier Nordfjell, som er organisert i Fagforbundet.

Astrid Nordfjell tar 87-åringen i armen og følger henne på et knitrende hvitt underlag til julefest på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter.

Ville ikke ha hjelp av en same

Helt fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør finner du den sørsamiske befolkninga i Norge. Flyttinga av reinsdyr har foregått mellom øst og vest, så det er sterke familiebånd mellom den samiske befolkninga på begge sider av svenskegrensa.

Astrid Nordfjell har jobbet som helsefagarbeider i Røros kommune i over 35 år. Det har ikke alltid vært like lett å ha et samisk etternavn på jobb, forteller hun.

– Jeg opplevde noen ganger at det var noen som ikke ville ha hjelp av meg. Det var på grunn av etternavnet mitt og på grunn av gamle konflikter som ikke jeg har hatt noe med å gjøre, sier hun.

Konfliktene hun snakker om, kunne oppstå mellom bønder og samer som drev med reindrift. Bøndene kunne reagere hvis reinsdyra beita på jorda deres eller hvis dyra tråkka i nysådd åker. Etter hvert som tida gikk, ble det mindre konflikter.

– Det ble faktisk en vidunderlig plass å jobbe på. Og pasientene jeg møtte som hjemmehjelp hadde for det meste mye positivt å si om den samiske kulturen, sier hun.

Avsluttet helseprosjekt

I to år har samisk helseteam vært en del av helsetjenestene til den sørsamiske befolkningen på Røros og i Midt-Norge. Foruten Astrid Nordfjells treff for de eldre, har også helsetjenesten bestått av helsepersonell med kompetanse på samisk språk, kultur og helse.

I teamet har det vært tilknyttet en lege, sykepleier og familieterapeut. I september ble den delen av
prosjektet avsluttet, men Astrid Nordfjells innsats for de eldre fortsetter.

Jenni Valseth jobber som sykepleier på Røros legesenter. Hun jobbet også som sykepleier i Samisk helseteam etter behov. Valseth sier at det er mange grunner til at den samiske befolkningen har behov for et likeverdig helsetilbud.

– Vi vet at levealderen til den samiske befolkningen er lavere enn øvrig befolkning. De har høyere risiko for livsstilssykdommer, og mange samer opplever det som en terskel å ta kontakt med helsevesenet om sykdom, sier hun.

VIKTIG KOMPETANSE:  Sykepleier Jenni Valseth har jobbet i samisk  helseteam.

VIKTIG KOMPETANSE: Sykepleier Jenni Valseth har jobbet i samisk helseteam.

Martin Guttormsen Slørdal

Valseth sier at det viktig med kulturforståelse for de som skal behandle pasienter med samisk bakgrunn. Hun gir et eksempel med uttrykket «den som tier, samtykker». Hvis du tier i samisk kultur, betyr det det motsatte av betydningen av det kjente uttrykket.

– Slike misforståelser kan få uheldige konsekvenser i møte med helsevesenet, sier hun.

Fordel med samisk bakgrunn

Astrid Nordfjell tror det er en fordel at hun med sin samiske bakgrunn er en del av prosjektet. Hun forteller at det er mange samer som tar kontakt med henne for å få råd om hvor i kommunen de bør henvende seg for å få hjelpen de trenger.

– Mange er ikke så flinke til å gå til legen, og vi har en annen måte å snakke om egen helse og sykdom på, sier hun.

KNIVMAKER: Sørsamen Magne Jostein Haugen viser Mari Nordfjell en kniv han har laget.

KNIVMAKER: Sørsamen Magne Jostein Haugen viser Mari Nordfjell en kniv han har laget.

Martin Guttormsen Slørdal

Misforståelser kjenner Astrid Nordfjell godt til. For en tid tilbake lå en slektning av henne på sykehjem. Da Astrid kom på besøk, lå han og hoiet og skrek, sier hun. De som jobbet der skjønte ikke hva han ville.

– Han var tørst og ønsket å drikke vann. Da jeg sa det til personalet ble de takknemlige, forteller hun.

LODDSALG: Anna Nilsine Jåma Granefjell kjøper lodd av Mari Nordfjell.

LODDSALG: Anna Nilsine Jåma Granefjell kjøper lodd av Mari Nordfjell.

Martin Guttormsen Slørdal

Ute er det bikkjekaldt, eller gørrkaldt, som de sier på Røros. Gradestokken har krøpet ned mot 30 minus grader flere kvelder på rad. Inne på sykehjemmet er det varmt. Det lukter rakfisk, julepølse, ribbe og mye annet godt. Anna Nilsine Jåma Granefjell prater med gamle kjente rundt bordet og latteren sitter løst.

Astrid Nordfjell forteller at hun kom fra et veldig åpent hjem, og at mange samiske familier var innom der de bodde. Helsefagarbeideren blir påminnet det bestefaren hennes brukte å si;

«Så lenge det finnes reinsdyrskinn og gulvplass, så er det alltid plass til flere folk».

HJEMVEIEN: Astrid Nordfjell følger Anna Nilsine Jåma Granefjell til døra.

HJEMVEIEN: Astrid Nordfjell følger Anna Nilsine Jåma Granefjell til døra.

Martin Guttormsen Slørdal

Samisk helseteam

Et samarbeid mellom Røros kommune, Sørsamisk helsenettverk og St. Olavs hospital.

Ble finansiert av Sametinget, Helse Midt-Norge,
Røros kommune, og Sørsamisk helsenettverk.

Målet var å utvikle likeverdige helsetjenester til
samisk befolkning i Midt-Norge.

Besto av ni helsepersonell og en kokk.

Flere krefter i samiske organisasjoner jobber nå opp mot Stortinget for å få staten til å finansiere slik at helseteamet kan bli permanent.

Kilde: roroskommune.no

Sørsamer

Det finnes cirka 2.000 sørsamer i Norge og Sverige.

Det sørsamiske språket er under sterkt press.

Det er store forskjeller mellom sørsamisk
og de øvrige samiske språkene.

I kommunene Snåsa, Røros, Hattfjelldal og
Røyrvik er sørsamisk og norsk språk likestilt.

Kilde: Saemiensijte.no