Folk er vant til å gå ut i gatene i Argentina – som her i Buenos Aires 10. august i år. Denne ganger er kravet bedre sosiale ordninger for de mange arbeidsløse i landet
FOTO: AP Photo/Natacha Pisarenko/NTB
Latin-Amerika
Diktatur gjorde Argentinas fagbevegelse ekstra kampvillig. Nå kjemper de mot skyhøy inflasjon
Fagforeningene i Argentina slåss for å unngå at lønna til folk blir spist opp av høyere priser. Men de klarer ikke holde tritt med inflasjonen på over 70 prosent.
sym@lomedia.no
– Jeg skulle ønske fagforeningene i større grad kunne beskytte oss mot inflasjonen, sier Diego Smud.
Han erkjenner at den ikke kan fjernes helt. En skyhøy inflasjon har blitt en del av den argentinske virkeligheten. I juli økte prisene med 7,4 prosent fra måneden før. Inflasjonen det siste året har vært på utrolige 71 prosent. Lønningene holder ikke følge med den løpske prisveksten.
Diego Smud har vært medlem av Argentinas største fagforbund, UTERA, i 16 år. De organiserer de statsansatte. Han er ansatt i den offentlige helseforsikringsorganisasjonen PAMI som har over fem millioner medlemmer, i hovedsak pensjonister, krigsveteraner og fagorganiserte i UTERA.
ORGANISERTE: Diego Smud og Marcelo Daniel Demaria har vært fagorganiserte i alle år, men er skuffet over at inflasjonen fortsetter å spise opp lønna. Lytt mer til grasrota er deres oppfordring til den sentrale fagbevegelsen.
Ignacio Sánchez
Kollega Marcelo Daniel deler uroen over utviklingen.
– Jeg er bekymret for framtida, men også morgendagen. Inflasjonen spiser opp lønna hurtigere enn fagforeningen kan forhandle lønnsforhøyelser, erkjenner Daniel som har vært fagorganisert i alle de 38 årene han har jobbet for PAMI.
Formet av diktaturene
Argentina har den høyeste organisasjonsgraden i Latin-Amerika. 40,3 prosent av arbeidsstyrken er medlem av én av de mer enn 3.000 fagforeningene i landet. Fagbevegelsen er også kjent for å være aktiv og militant. Antallet streikedøgn er det høyeste i Latin-Amerika. Gjennom rekken av militærdiktaturer og statskupp har fagbevegelsen utviklet seg til en politisk maktfaktor. General Juan Domingo Peron innførte banebrytende rettigheter for arbeidstakerne og etablerte et offentlig helsevesen og gratis utdannelse. Da Peronistpartiet ble forbudt i 1955 ble fagbevegelsen en ny politisk plattform for peronistene. Mange politikere søkte seg til fagbevegelsen for å drive politikk.
UTFORDRINGER: Økonomiske kriser, pandemi og en uformell sektor som vokser er blant utfordringene Ruben Grimaldi møter som generalsekretær for UTERA, forbundet for de statsansatte i Argentina. Bak ryggen henger fotografier av Eva Péron og generalen Juan Peron.
Ignacio Sánchez
– Dermed ble de argentinske fagforeningene langt mer politiske, og de kjemper for mye mer enn bare økonomiske rettigheter og framskritt, forteller professor Paula Andrea Lenguita. Hun arbeider ved forskningsinstitusjonen Conicet og har spesialisert seg på argentinsk fagbevegelse.
Under militærdiktaturene forsvant mer enn 30.000 mennesker. Tusenvis av politikere og faglig aktive ble fengslet, utsatt for overgrep eller drept.
– Fagbevegelsen ble scenen for den konstante politiske, økonomiske og politiske maktkampen. Dette ble styrket av at fagforeningene knyttet seg opp mot helseforsikringene som slik sikret medlemmene, forklarer Lenguita.
Politiske og aktivistiske
Marcelo Daniel Demaira avviser at han føler noe press fra fagforeningen eller kolleger om å være medlem av et bestemt politisk parti.
FORSKER: Det pågår en konstant maktkamp i argentinsk arbeidsliv, påpeker professor Paula Andrea Lenguita.
Privat
– Nei, det har aldri skjedd. Og på tross av Argentinas meget politiserte virkelighet og fagbevegelsens konstante politiske innblanding for å forsvare medlemmenes rettighet, så opplever jeg en stor respekt for ideologisk mangfold, sier Demaria.
Den oppfatningen deler Diego Smud. Han mener det er helt nødvendig at fagbevegelsen er tett på partipolitikken.
– Men samtidig er de engasjert i de små tingene – som behovet for en ny kontorstol.
Selv fikk han hjelp av fagforeningen til å bytte avdeling i PAMI på grunn av ryggproblemer som gjorde at han ikke kunne fortsette som ambulansesjåfør.
– Men noen ganger er fagforeningen nødt til å lage litt bråk og vifte med fanene på grunn av regjeringen som undergraver våre arbeidsvilkår, erkjenner Smud.
Samtidig skulle han ønske at fagforeningene i større grad lyttet til grasrota, de som tross alt opprettholder fagbevegelsen.
Professor Paula Andrea Lenguita trekker også fram at det er et gap mellom grasrota og de mer konservative strukturene i toppen av fagforeningene.
– Det er en ens-forming og intoleranse overfor andre politiske ideologier. I dag er fagforeningene på grasrotnivå venstreorienterte. Men strukturene over fagforeningene er ikke det, konkluderer hun.
Bekymringer på toppen
Bare noen hundre meter fra arbeidsplassen til Smud og Demaira, er kontoret til generalsekretæren i UTERA, Ruben Grimaldi. På kontoret hans i 10. etasje henger bilder av general Juan Domingo Péron.
Han understreker at de ikke tenker partipolitikk når de kjemper for medlemmenes interesser.
– Fagforeningene har forsvart arbeidernes rettigheter og arbeidsvilkår gjennom årtier med økonomiske og politiske kriser. Den høye inflasjonen er bare ett av problemene som Argentina, og dermed våre medlemmer, sliter med.
Pandemien har vært en stor utfordring for fagbevegelsen. Én konsekvens av et langvarig nedstengt land var blant annet at de fagorganiserte mistet kontakten med sine tillitsvalgte.
– Ett resultat var at mange arbeidere lærte seg å ordne seg utenom eller uten fagforeningen. Det siste året har vi brukt mye fotarbeid på å komme i kontakt med og få tak på medlemmene igjen, forteller Demaira.
Pandemien forsterket også presset fra den voksende uformelle sektoren. I Argentina utgjør uformell sektor 40 prosent av BNP, brutto nasjonalprodukt. Mange steder har arbeidsløse opprettet fagforeninger for mennesker som går på trygd og ikke er en del av det ordinære arbeidsmarkedet. Disse organisasjonene konkurrer nå med den tradisjonelle fagbevegelsen om blant annet statlige midler.
Nå må UTERA redusere kostnadene, i en tid som krever stadig mer av fagbevegelsen, påpeker generalsekretæren. Det rammer også de sosiale tilbudene til medlemmene.
Krevende utvikling
Professor Paula Andrea Lenguita trekker også fram den uformelle sektoren som en stor utfordring for fagbevegelsen.
– Argentina har den høyeste organisasjonsgraden i Latin-Amerika, men samtidig eksisterer det et stort uformelt arbeidsmarked uten tradisjonelle fagforeninger. Likevel har arbeidstakerne her funnet en struktur og en organisering som ligger tett opp mot fagbevegelsen. Vi snakker med andre ord om en sektor hvor folk ofte tjener mindre enn minstelønna, der folk likevel har klart å samle og organisere seg, forklarer Lenguita.
Hun mener at årsaken til denne utviklingen er at den ordinære fagbevegelsen ikke klarer å ivareta interessene til arbeiderne i den uformelle sektoren. Og dette svekker og utfordrer fagforeningene.
Det mest alvorlige er likevel inflasjonen som pulveriserer og undergraver lønna til arbeidstakerne.
SULT: Inflasjon, fattigdom og sult er ikke et nytt problem i Argentina. I 2008 var LO-Aktuelt på reportasjereise i landet, og møtte blant annet denne markeringen. Parolen lyder: Vi har ingen barn til overs. Fattigdommen er en forbrytelse.
Sissel M.Rasmussen
– Selv om avtalene mellom fagforeningene og arbeidsgiverne er dynamiske, så henger de alltid etter inflasjonen. Det betyr at arbeidstakerne alltid er på etterskudd og kjøpekraften blir svekket. Det betyr mindre forbruk, som rammer den argentinske økonomien og legger press på arbeidsmarkedet og den uformelle sektoren.
Professoren mener at denne konstante maktkampen er typisk for Argentina. I andre land gjør man avtaler på lang eller mellomlang sikt. I Argentina pågår forhandlingene hele tiden.
– Denne dynamikken og den konstante kampen for å erobre eller beholde arbeidernes rettigheter, skjer fordi argentinsk fagbevegelse har en struktur og formell makt som gir den stor anerkjennelse og handlingsrom til å kjempe. Fagforeningene har politisk makt og tyngde som er essensen i den konstante «konflikten» med arbeidsgiverne, fastslår hun.
Et annet stort problem er korrupsjonen som gjennomsyrer samfunnet. Det gjelder også for fagbevegelsen og forsikringsordningene som omsetter for enorme beløp.
– Korrupsjonen berører hele samfunnet, men gjelder ikke alle fagforeningene, understreker Paula Andrea Lenguita.
