Døende bygd kan bli redda av vindmøller – men lokalbefolkningen er splittet

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen (foto)

sissel@lomedia.no

Sven Frode Breidvik lener seg tilbake på den svarte plaststolen inne på vedlikeholdsavdelingen. Bak ham henger skiftenøkler, tenger og annet verktøy på en stor blå tavle.

I 42 år har industrimekanikeren jobbet ved Hydro Høyanger.

– Og jeg tenkte jeg skulle være her i 42 til, sier 59-åringen lurt.

Kollegaene på vedlikeholdsavdelingen humrer.

Et langt arbeidsliv nærmer seg slutten. Men Breidvik har noe på hjertet. Han ønsker at de yngre kollegaene skal ha en framtid her på aluminiumsverket. Og han vet hva som må til.

– Skal du overleve, må du ha billig kraft, sier han.

TRENGER KRAFTA: Sven Frode Breidvik mener Høyanger-samfunnet trenger vindkrafta. – Vi er det minste og mest sårbare verket i Hydro. Jeg tror det er enklere å slå av her enn på Karmøy, for å si det sånn, sier han.

Sissel M. Rasmussen

Det handler om øre

I mer enn hundre år har metallverket i Høyanger produsert flytende aluminium. Vannkraftverket som ble bygget tidlig på 1900-tallet, la grunnlaget for driften og har forsynt industrien med rimelig strøm.

For å produsere aluminium er energikrevende. Enormt energikrevende.

I den 300 meter lange hallen står elektrolyseovnene på rekke og rad. 80 i tallet. I ovnene spaltes aluminiumoksid til flytende aluminium og CO2. Prosessen skjer ved nærmere 1.000 grader, og produksjonen går døgnet rundt, 365 dager i året.

Da sier det seg selv at hjørnesteinsbedriften er avhengig av billig strøm.

– Ja, det er øre vi snakker om, sier fabrikksjef Ann Øygård.

Hun har troppet opp på fagforeningskontoret til Høyanger Kjemiske Industriarbeiderforening med vafler og syltetøy, og snakker seg raskt varm om framtida for verket.

Hydro Høyanger har et strømforbruk på rundt 1 terawattime i året. Det tilsvarer forbruket til 50.000 norske husstander, altså en by på størrelse med Drammen.

Om strømprisen øker med ett øre, innebærer det 10 millioner kroner i økte utgifter for aluminiumsverket i Høyanger, forklarer Øygård.

Satser på vindkraft

Strømkostnadene utgjør godt og vel en tredel av verkets totale kostnader. Og nå begynner det å haste med å få på plass en ny, god kraftavtale.

I 2030 – om bare fem år – løper nemlig flere av Hydros langsiktige kraftkontrakter ut.

Om Hydro Høyanger ikke får på plass en ny, gunstig kraftavtale, kan aluminiumsverket se langt etter nye investeringer. I verste fall kan det bety kroken på døra, frykter ansatte på verket.

Derfor har Hydro sett seg om etter en løsning. Sammen med selskapene Eviny og Zephyr ønsker Hydro å bygge et vindkraftanlegg i fjellområdet Snøheia. Vindparken skal sikre industrien i Høyanger tilgang på rimelig og fornybar kraft, heter det fra trioen.

– Vi har ikke noe alternativ, sier fabrikksjef Ann Øygård.

Hydro hoster

«Om Hydro hoster, så harker Høyanger», sies det i bygda. Og da Hydro hostet, begynte ordfører Petter Sortland å harke så fælt at han rett og slett spyttet ut et «ja» der han før hadde sagt «nei».

Det har ikke manglet på beilere. Men ordfører Petter Sortland har tilhørt dem som ikke har ønsket å bygge ut den urørte naturen i Høyanger-fjellene.

Men det var inntil Hydro selv lanserte planene om Snøheia Industrikraft. Da ble det vanskelig for en Arbeiderparti-ordfører å lukke ørene.

For med vindkraft fra Snøheia-fjellene kan industrien i Høyanger sikres tilgang på sårt tiltrengt kraft til gunstige priser, lover Hydro. Det kan gi grunnlag for nye investeringer og framtidig drift ved verket i Høyanger.

– Det er dette vi setter vår lit til, sier ordføreren.

VINDKRAFT I FJELLENE: Ordfører Petter Sortland (Ap) valgte til slutt å gå inn for konsekvensutredning. – Det handler ikke om stemmene ved neste korsvei. Det handler om framtida til et lokalsamfunn som trenger Hydro, sier han.

Bjørn Erik Larsen, Bergens Tidende

Lokalsamfunn i motvind

For mens vinden blåser friskt på fjelltoppene, jobber Høyanger-samfunnet i motvind.

Så sent som i 1999 hadde Hydro i Høyanger over 700 industriarbeidsplasser. I 2005 stengte Hydro den ene av elektrolysehallene, og 120 ansatte mistet jobben. Fire år senere gikk felgfabrikken Fundo fløyten. 350 arbeidsplasser forsvant.

– Sakte, men sikkert har vi mistet en generasjon. Ungdommen flyttet vekk. Det er bygd ett nytt hus i tettstedet Høyanger siden år 2000, sier Ap-politikeren.

På 25 år har folketallet sunket fra 4.900 til 3.900 innbyggere. Fødselstallene er historisk lave. Eldrebølgen er allerede et faktum.

For Petter Sortland handler det om framtida for lokalsamfunnet. Og det lokalsamfunnet trenger Hydro. Derfor har han tvilt seg fram til et ja.

Med et knepent flertall sa kommunestyret ja til en konsekvensutredning i slutten av november i fjor. Ordføreren understreker at han og hans parti ønsker fakta på bordet før de vil si endelig ja eller nei til å gå videre med planene. Men aluminiumsverkets framtid veier tungt.

– Hele samfunnet hviler på Hydro. Hvis det er dette som skal til, må vi veie for og imot, sier han.

MINST: Hydro Høyanger er det minste aluminiumsverket i Norge. Årlig bruker det like mye strøm som alle husholdningene i Drammen.

Sissel M. Rasmussen

Full brems i ny kraftproduksjon

Men det er ikke bare i Høyanger at framtida for industrien hviler på behovet for ny kraft.

– For industrien som er prissensitiv, er det en prekær situasjon, sier Are Tomasgard, som sitter i LOs ledelse med ansvar for energipolitikken.

En rekke steder i landet meldes det om industriprosjekter som er satt på hold fordi det mangler kraft og kapasitet i strømnettet.

Da Energikommisjonen leverte sin rapport for to år siden, var overskriften «Mer av alt – raskere». Norge bør øke kraftproduksjonen med 40 terawattimer innen 2030, konkluderte rapporten.

Altså 40 ganger strømforbruket til alle husholdningene i Drammen.

I stedet er det det motsatte som har skjedd: Det er full brems i utbyggingen av ny norsk kraft. 2024 ble et bunnår for ny norsk kraftproduksjon, blant annet på grunn av full stopp i nye vindkraftprosjekter.

I løpet av fjoråret ble det bare satt i drift 0,4 TWh med ny kraft, ifølge NVE. Med andre ord bare én prosent av det Energikommisjonen mente det var behov for fram mot 2030.

NY KRAFT: 2020 var et rekordår for ny norsk kraftproduksjon. Da fikk Norge 15 nye vindkraftverk. Siden har det bare gått nedover.

Frykter solnedgangsindustri

I LO har man sett kraftunderskuddsspøkelset rykke stadig nærmere.

Ved inngangen til 2024 hadde Norge et kraftoverskudd på 22 terawattimer. Dersom alle som har fått klarsignal fra Statnett for å koble seg til strømnettet faktisk gjør det, vil Norge få underskudd på kraft allerede fra 2027.

Det viser LOs egne analyser.

FORVENTET KRAFTBALANSE: Figuren viser kraftbalansen i de ulike fylkene i 2030 når en regner inn forventet ny kraftproduksjon og nytt forbruk som det er reservert plass til i strømnettet. Her er kraft fra offshore vind regnet med.

Skal Norge kutte klimagassutslipp og lykkes med den grønne omstillingen, trengs det mer elektrisitet. Og det er industrien som etterspør mest kraft.

Tomasgard mener situasjonen er alvorlig. Ikke bare er kraftmangelen en trussel mot etableringen av nye etableringer og grønne industriprosjekter.

– Etter hvert kommer også den eksisterende industrien til å få problemer hvis vi ikke bygger ut mer, sier Are Tomasgard.

Ny kraftproduksjon er avgjørende for å kunne gjøre investeringer for framtida og for å holde strømprisene nede. Alternativet er nedlagt industri, tap av arbeidsplasser og avfolkede lokalsamfunn, påpeker han.

– Det er ikke sånn at det står og faller på ny kraft i morgen. Men det vil skje umerkelig og snikende at industrien blir foreldet, at den blir for liten. En industri som ikke får nye investeringer, er en industri som før eller siden ikke klarer seg i konkurransen, sier Tomasgard.

Trenger nye investeringer

I den tradisjonsrike industribedriften i Høyanger er det dette som er dilemmaet. De konkurrerer i et globalt marked. Aluminium Bahrain (Alba) produserer mer enn alle verkene i Norge til sammen, og det på bare ett smelteverk.

Av Hydros fem verk i Norge, er Hydro Høyanger det aller minste. Og dermed det mest sårbare.

På veggen på fagforeningskontoret henger et litt falmet flyfoto over Hydros anlegg. Fra et fugleperspektiv ser man begge de to elektrolysehallene som i sin tid var i drift her.

Driften i Hall C ble avviklet i 2006 og hallen revet. Siden den gang har Hydro Høyanger driftet videre med bare én elektrolysehall. Men drømmen om å åpne en ny og mer moderne hall lever i beste velgående.

Det er opp til Hydro Høyanger å vise at verket er robust og levedyktig. At de er verdt å satse på, forklarer fabrikksjefen.

– Hvis vi ikke får de lange kraftavtalene på plass, så tør ikke Hydro å investere. For da vet de ikke om det er liv laga om fem-ti år fram i tid. Det er så store og tunge investeringer som gjøres, at vi trenger å tenke 20–30 år framover, sier Ann Øygård.

TØFF KONKURRANSE: – Det blir ikke enkelt å være aluminiumsprodusent framover, sier fabrikksjef Ann Øygård ved Hydro Høyanger.

Sissel M. Rasmussen

Splittet lokalbefolkning

Men planene om et vindkraftanlegg i fjellet har delt Høyanger-samfunnet omtrent på midten. I sosiale medier har ordbruken vært krass.

– Jeg er glad for at ungene ikke bor hjemme lenger, sier ordfører Sortland.

Ordføreren har fått sin del av personhets og ukvemsord. Innbyggere han tidligere var på hils med, har sluttet å hilse.

Fra naturvernere og friluftsfolk pekes det på viktige naturverdier.

Da organisasjon BirdLife gjennomførte en kartlegging av fuglelivet i fjellområdet, fant de fem fuglearter som befinner seg på den norske rødlista, og ni såkalte ansvarsarter, altså arter som Norge har et internasjonalt ansvar for.

En tilsvarende kartlegging fra Biofokus fant 22 rødlistede plantearter – 13 av dem i kategorien «nær truet». 

Stina Skjerdal, fylkessekretær i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, mener Snøheia-utbyggingen ikke kan forsvares.

– Tapet av natur- og friluftsområder er altfor stort i forhold til hva en kan vinne i form av fornybar energi i denne saken. Det går på tvers av alle mål om bevaring av natur. Vi kommer ikke til å nå målene våre i naturavtalen på denne måten, sier hun. 

Allerede før en konsekvensutredning er startet, er det klart at en vindkraftutbygging vil få alvorlige miljøkonsekvenser, mener Skjerdal. Utbyggingen vil kreve store inngrep, med sprengninger og brede anleggsveier.

– Ja, det trengs mer fornybar energi. Men jeg har tro på at en kan finne løsninger som krever mindre forbruk av natur for å produsere den energien. Det er for eksempel mye potensial i å forbedre kapasiteten på eksisterende vannkraftverk, sier fylkessekretæren.

Uravstemning blant medlemmene

Også i Styrke-klubben ved Hydro Høyanger er meningene delte, forteller klubbleder Terje Ljotebø. For klubben har det vært en vanskelig sak.

Klubbstyret fant det best å la medlemmene tale. I november i fjor gjennomførte de en uravstemning der medlemmene fikk stemme ja eller nei til konsekvensutredning. Av 142 som deltok i avstemningen, stemte 82 ja. 47 stemte nei og 13 stemte blankt.

Dermed føler klubbleder Ljotebø og nestleder Odd Inge Larsen at styret har mandatet de trenger til å gå inn for en konsekvensutredning.

– Det er jo arbeidsplasser vi tenker på her. Det er viktig for Hydro og Høyanger, sier Ljotebø.

HÅND PÅ RATTET: Med vindkraftprosjektet som planlegges i Snøheia-fjellene, kan Hydro ha en hånd på rattet selv, sier nestleder i klubben, Odd Inge Larsen. Dermed kan Hydro Høyanger få gunstige kraftpriser.

Sissel M. Rasmussen

– Da er vi fucked

Henrik Løland var blant dem som stemte nei. 33-åringen jobber på «Recyclingen», et splitter nytt produksjonsanlegg for resirkulering av brukt aluminium.

Sammenlignet med produksjon av nytt aluminium krever resirkulering av skrapmetall bare en brøkdel av energiforbruket.

Løland mener det må prioriteres hardere hva vi bruker strømmen på.

– Når skal denne evige veksten stoppe? Vi må prøve å flate den ut på et eller annet tidspunkt. Ellers vil vi jo bare ende opp med å bygge ned, bygge ned, bygge ned, sier han.

Da Løland valgte å bosette seg i hjembygda, var det på grunn av naturen og fjellene. I Snøheia-fjellene er mulighetene for jakt og fiske gode. Mens utbyggingen av vannkraft preger fjellområdene rundt, er Snøheia-området enn så lenge uberørt.

– Det er jo der de vil bygge vindkraft nå. I de siste områdene der det ikke er utbygd noen ting. 

Men er han ikke bekymret for arbeidsplassene?

– Jo, det er jeg. Samboeren min jobber også her, så hvis det ryker, er vi fucked.

Prosessoperatøren har likevel tro på at det kan finnes en annen løsning; at Statkraft til syvende og sist vil legge en god kontrakt på bordet. 

SIER NEI: - Nå står jeg her i Hydro-klær og sier at jeg er imot vindkraft. Det er en vanskelig sak, sier Henrik Løland. Han har landet på et nei.

Sissel M. Rasmussen

Har dårlig tid

Det har fabrikksjef Ann Øygård liten tro på.

– Det er volumet her som er viktig. Og muligheten til å få langsiktighet. Vi tror ikke vi får de kontraktene ved å gå ut i markedet og forhandle der. Vi har i hvert fall ikke oppnådd det så langt, sier hun.

Leder og nestleder i Styrke-klubben, Terje Ljotebø og Odd Inge Larsen, skulle gjerne sett at kraften kunne komme fra en annen plass. Men per i dag er vindkraften det raskeste og mest realistiske alternativet, mener de. Og det begynner å haste.

Å få konsesjon og bygge ut ny kraft kan fort ta fem-seks år. Om ikke kraftavtalene er på plass innen utgangen av 2030, må Hydro ut på spotmarkedet og kjøpe kraftkontrakter. Da blir prisene deretter, forklarer de.

– Vi kan ikke bare sitte og vente heller, sier nestlederen.

Ett krav har vært viktig for fagforeningen: Dersom vindkraftprosjektet realiseres, skal ikke krafta forsvinne inn i det store strømnett-sluket. Den skal komme Hydro til gode.

Derfor har Hydro-klubben fått gjennomslag hos ledelsen for at vindkraften vil bli «allokert til Høyanger» gjennom en langsiktig kraftavtale.

– Det er det vi har blitt lovt. Og det stoler vi på, sier Ljotebø.

Kjempe for arbeidsplassene

For industrimekaniker Sven Frode Breidvik er det dette det koker ned til.

I 42 år har han jobbet i Hydro. I løpet av den tiden har han sett Høyanger-samfunnet miste hundrevis av arbeidsplasser.

Når ledelsen sier at Hydro trenger vindkraften, ser han ingen grunn til å tvile på det.

– Tror du Hydro legger ned om prosjektet ikke blir noe av?

– Det eneste jeg vet, er at de må ha billig strøm. Jeg tror vi må kjempe for de arbeidsplassene som er her. Skulle vi miste 150-200 arbeidsplasser til, så er det ikke mye igjen i denne bygda, sier han.