Jan-Erik Østlie (tekst og foto)" />

En advarsel mot politikkens ytterkrefter

Europas moderate folkepartier må ta tilbake kontrollen over politikken. Ellers kan dette bli farlig, mener Tarjei Skirbekk i ei ny bok.
POLITIKK: Tarjei Skirbekk har vært politisk rådgiver for Jonas Gahr Støre den gangen dagens statsminister var utenriksminister, og han har vært strategisk rådgiver for Arbeiderpartiets ledelse. Skirbekk var også med på å etablere tankesmien Agenda og var en kort tid dens første leder.

POLITIKK: Tarjei Skirbekk har vært politisk rådgiver for Jonas Gahr Støre den gangen dagens statsminister var utenriksminister, og han har vært strategisk rådgiver for Arbeiderpartiets ledelse. Skirbekk var også med på å etablere tankesmien Agenda og var en kort tid dens første leder.

Jan-Erik Østlie

21.03.2022
11:48
29.03.2022 15:43

jan.erik@lomedia.no

– Som brede arbeidstakerorganisasjoner har europeisk fagbevegelse helt sentrale roller for å sike samfunnsstabilitet som konstruktive, men tydelige partnere, sier Tarjei Skirbekk, som er utdannet idéhistoriker.

Fagorganisert ble han tidlig. Første forbund han meldte seg inn i var Hotell og Restaurant i 1989 da Skirbekk jobbet i en restaurant i fødebyen Bergen ved siden av skole og studier. Da han seinere fikk jobb i utenriksdepartementet, meldte han overgang til NTL. For sju år siden begynte han i Equinor. Det eneste LO-forbundet som har en klubb der er Industri Energi, og LO må det av politiske grunner være for sosialdemokraten Skirbekk, så da meldte han seg inn i sitt tredje LO-forbund.

Equinor ut av Russland

Men hva i all verden gjør en idéhistoriker i olje- og gassbedriften Equinor? Skirbekk smiler litt av spørsmålet og forteller at hans politiske bakgrunn nok var viktig for at hans nåværende arbeidsgiver ansatte ham.

– Jeg har jobbet mange år med politikk, nå ville jeg prøve noe annet, så hvorfor ikke en større bedrift i næringslivet, sier han.

Skirbekks rolle ble å bringe norsk politikk inn i selskapet og forstå norsk politikk på vegne av selskapet. Han har vært spesialrådgiver for de to siste konsernsjefene i Equinor, siden sommeren har han jobbet med den internasjonale virksomheten.

– Mye har kanskje handlet om Russland den siste tida?

– Ja, Equinor har vært i det landet i 30 år, men nå trekker vi oss ut, forteller han.

Uro i Europa

Politikk ligger hans hjerte nært. Nylig ga han ut boka «De moderate folkepartienes fall i Europa», ei bok han har jobbet med ved siden av Equinor-jobben. Han lister opp tre hovedgrunner for at han ønsket å skrive boka. For det første har han en grunnleggende uro over den politiske utviklingen i dagens Europa, for det andre vil han formidle hvorfor han mener denne utviklingen er farlig og for det tredje vil han forsøke å besvare det leninistiske spørsmålet: Hva må gjøres?

– Men aller først, hva mener du med de moderate folkepartiene, hvilke er det?

– Det er de brede partiene som har over 30 prosent oppslutning, både til høyre og venstre i politikken.

Skirbekk lister opp tre viktige årstall. I år 2000 begynner de moderate folkepartiene å miste grepet i Øst-Europa, da finanskrisa setter inn i 2008 faller de moderate også i vest og populistenes oppslutning øker veldig og i 2015 får Europa en «innvandringskrise» der særlig partiene på den ytterste høyrefløyen vokser kraftig og moderate faller enda mer. Ja, mener Skirbekk, ytre høyre har ikke vært så store siden 1930-tallet. Og det endte som kjent med en katastrofe på begynnelsen av 1940-tallet.

Et annet urovekkende trekk er at mens 85 prosent av befolkningen i gjennomsnitt deltok ved valgene i 1990, er det i dag bare 65 prosent som gjør det samme. Folk flest, i hvert fall skremmende mange av dem, ønsker rett og slett ikke å stemme ved valg.

YTTERFLØYENE VOKSER: Tradisjonelle folkepartier blir svakere, flere partier og partier på ytterfløyene vokser eller er sterke. Endringene er ikke like sterke i Norge, som i andre Europeiske land, og Tarjei Skirbekk mener at ytre høyre er hovedproblemet.

YTTERFLØYENE VOKSER: Tradisjonelle folkepartier blir svakere, flere partier og partier på ytterfløyene vokser eller er sterke. Endringene er ikke like sterke i Norge, som i andre Europeiske land, og Tarjei Skirbekk mener at ytre høyre er hovedproblemet.

Jan-Erik Østlie

Partifloraen vokser

Skirbekk er altså sosialdemokrat, så hvorfor ikke skrive ei bok om sosialdemokratienes krise og sviktende oppslutning, særlig i Sør-Europa? Skirbekk forteller at bokprosjektet hans startet der, men så fant han raskt ut at det ikke bare er sosialdemokratene som har falt, det har det moderate høyre også gjort. I dag er det bare 11,5 prosent av befolkningen i EU som blir styrt av partier som hører med til det han definerer som moderate høyre. I Tyskland mener Skirbekk at kriseforståelsen i det moderate høyre er ganske stor, men han er ikke like sikker på om den er det i andre land. Belgia har en regjering som består av sju partier. Han ser en fragmentering av det partipolitisk liv som bekymrer.

– Vi får flere og flere partier. Mange av dem går ikke i bredden, men er rene interessepartier. Dette skaper politisk ustabilitet i seg sjøl, sier han.

Han understreker at han ikke er imot at de små partiene eksisterer, men han er bekymret for at deres oppslutning ved meningsmålinger og valg blir større og større.

Ført politikk tilpasset samfunnet

Hva er så årsaken til de moderate folkepartienes fall? Skirbekk ramser opp følgende stikkord: globalisering, ny teknologi, økonomi, innvandring og en høy endringstakt. Mange føler at samfunnsutviklingen går for fort, og at de ikke ser en lys framtid for seg eller sin familie.  

– Har de moderate folkepartiene selv noe skyld i sin fallende oppslutning?

– Ja, de har ført en samfunnstilpassende politikk, ikke en samfunnsformende. Istedenfor å skape trygghet, har de bidratt til større usikkerhet. Dette har skapt uro. Og hva skjer da? Folk søker seg til ytterpartiene på begge sider av sentrum.

Ustabilt arbeidsliv

Skirbekk mener at kapitalen har fått mer og mer makt, arbeidslivet er preget av usikkerhet og ustabilitet. Det har blitt strekk i middelklassen, den nederste delen av den står i fare for å havne blant arbeiderklassen, noe som bekymrer mange av dem. Deler av arbeiderklassen sliter med å få de økonomiske endene til å møtes, mange må ha flere jobber for å overleve.

– Dagens ungdom er den best utdannete generasjonen noensinne, men likevel sliter de med å få relevante jobber. Mengden av midlertidige jobber vokser. Skattesystemet er langt mindre progressivt enn hva det var, dette skaper større usikkerhet, urimelighet – det føles urettferdig, sier han.

Idéhistorikeren legger til at innvandringstakten har vært svært høy, det er blitt større forskjeller mellom by og land. Det har skjedd en sterk sentralisering, og det fins mindre steder utenfor de store byene der folk føler seg helt avkoblet.

– Alt dette skaper økonomisk, kulturell og sosial uro som igjen gir en politisk uro. Samfunnsutviklingen har ikke vært inkluderende, mener han.

Fagbevegelsens bidrag

Boka vier et helt kapittel til det han har kalt et arbeidsliv i oppløsning.

– Henger arbeidslivet og fagbevegelsen med i den nye teknologiske revolusjonen der alt bare går fortere og fortere?

– Norsk arbeidsliv har tradisjon for å henge med under automatisering og rasjonalisering, det er god og fornuftig arbeidslivspolitikk å ta med arbeidstakerne på råd når det skal omstilles. I Norge gjør vi det, mens andre land er mindre flinke. Og kanskje har graden av fleksibilitet gått litt for langt i dag. Også det skaper usikkerhet, mener Skirbekk.

Boka er skrevet før krigen i Ukraina. Men Skirbekk hadde neppe skrevet ei annen bok om han hadde visst det han nå vet. Hva som vil skje med de moderate folkepartiene i ly av denne krigen mener han det er for tidlig å konkludere med.

Cappelen Damm

21.03.2022
11:48
29.03.2022 15:43