Trond Elstad

trond@lomedia.no

Siden 1. august har Hanne Cecilie Kavli vært daglig leder i forskningsstiftelsen Fafo.  

– Har du fått drømmejobben?

– Vel, i hvert fall gleder jeg meg enormt til fortsettelsen. Mine fagbøker var på plass før jeg fikk kontorstol. Ja, dette blir gøy, jeg vet det, smiler hun.

Kavli har stort sett brukt hele sin jobbkarriere i Fafos tjeneste. 27 år for å være nøyaktig. Det er halve livet hennes. Hun har i løpet av tiden i stiftelsen også tatt en doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo.

I sin begrunnelse for ansettelsen peker styret på at Hanne Cecilie Kavli har solid erfaring som forsker og leder.

«Med henne får Fafo en leder med svært god kjennskap til Fafo og instituttets omland, en dyktig formidler og erfaren relasjonsbygger. Samfunnet trenger kunnskapen som utvikles ved Fafo og styret er overbevist om at Kavli, med sine strategiske evner, er den rette til å videreutvikle Fafo», sier Fafos styreleder, LO-leder Peggy Hessen Følsvik, i en pressemelding.

Kavli har klare ambisjoner:

– Fafos rapporter er viktig for arbeidslivet, og særlig arbeidstakerne. All vår forskning skal være offentlig tilgjengelig, gi kunnskap og ha høy kvalitet, sier hun.

Tøff konkurranse

Fafo mottar årlig en grunnbevilgning fra Norges forskningsråd.

Foruten dette, finansieres Fafo av oppdragsforskning.

De største oppdragsgiverne er Forskningsrådet, offentlige myndigheter og arbeidslivets parter.

Fafo leder nå et stort forskningsprosjekt i EU-Horizon programmet. Det handler om hvordan arbeidstakere uten hele, faste stillinger kan få mer makt og innflytelse.

Fafo, sammen med 14 partnere i åtte land, skal finne ut hvordan arbeidstakere i atypisk arbeid har det på jobb. Det vil si folk som er i ulike former for midlertidige ansettelser, jobber kort deltid, er vikarer, plattformarbeidere eller selvstendige.

– Dette prosjektet er midt i kjernetematikken for arbeidslivsforskningen vår, og vil gi gode muligheter framover til å lære og trekke erfaringer fra andre land, sier hun.

Mange oppdragsgivere

Kavli forteller at instituttet har en relativt bred portefølje av oppdragsgivere.

– Vi er et anvendt forskningsinstitutt, og henter en stor del av oppdragene våre i konkurranse. Et helt grunnleggende prinsipp i den anvendte forskningen, er at man kan bestille forskning, men ikke resultater. Av og til trekker vi konklusjoner som de som har betalt for forskningen ikke blir veldig glade for. Dette er oppdrags-forskerne godt trent i. Jeg mener det er helt vesentlig for at folk skal kunne ha tillit til forskningen i Fafo, sier hun.

Fafo konkurrerer

Kavli forteller at de konkurrerer mot blant annet høyskoler, universiteter og konsulentselskaper om de beste forskerne.

– Arbeidsoppgavene og mulighetene må være så interessante at forskerne velger oss, sier hun.

Integrering av ukrainske flyktninger

Da hun tok over etter Tone Fløtten som daglig leder, var hun forskningssjef og seniorforsker ved Fafo med integrering og innvandring som spesialområde. I 2021 fikk Norge på plass en ny integrerings-lov.

– Etter at Russland eskalerte krigen i Ukraina, er det kommet et rekordhøyt antall flyktninger til Norge. Jeg ser norsk politikk kritiseres fordi det foreløpig er flere som har kommet i jobb i Danmark enn i Norge. Det er det all grunn til å se nærmere på. Men, jeg tror også det er viktig å ta høyde for flere årsaker enn hvor mange som per i dag har fått jobb, poengterer Kavli.

– For det første er det kommet mange færre flyktninger til Danmark enn til Norge, slik at kapasiteten i kommunene nok er mindre presset der. For det andre kom de fleste ukrainerne til Danmark i løpet av krigens første måneder. De har dermed hatt lengre tid på seg til å lære språket, etablere nettverk, og finne fram i dansk arbeidsliv, sier hun.

Kavli forteller også at Norge investerer litt mer i språkopplæring og annen oppfølging av de som kommer.

– Det betyr at det tar litt lengre tid å komme ut i jobb, men tidligere forskning tyder på at det kan gi bedre resultater på sikt. Samtidig skal vi være ærlige og si at dette er et politikkfelt der løsningene på ingen måte er åpenbare. Fasiten får vi først i etterkant, sier hun.

Kunnskap og deling

Hun poengterer gang på gang at hun har opplevd det som et privilegium å være forsker ved Fafo.

– Det gleder meg når våre forskere er ute og holder foredrag. Vi produserer kunnskap, og det er det viktig at vi deler den. Vi skriver ikke rapporter for at de skal bli liggende i en skuff. Kunnskap må brukes for å ha en verdi, og da må den formidles. Ta den tradisjonelle Fafo-frokosten, for eksempel. Nå kan alle som er interessert følge foredrag og debatt via strømming. Det gjør at vi når ut til mange flere over hele landet, forteller hun.

Fafo skal tilby forskning som kan brukes av beslutningstakere, men også av dem som hver dag jobber med å oversette politikk i praksis, påpeker Kavli.

– Jeg synes det er skikkelig motiverende når vi får tilbakemeldinger fra for eksempel en flyktningtjeneste, eller et NAV-kontor om at de har fulgt seminarene våre på nett for å holde seg oppdatert og få ideer til hvordan de kan løse sine oppgaver lokalt, sier hun.

Kunstig intelligens

Kavli har ikke landet helt etter Arendalsuka ennå.

– Over 30 arrangementer på Fafo-båten. Der ble det virkelig satt sjøbein. Jeg er skikkelig stolt av forskerne våre som formidler, og av administrasjons- og informasjonsfolkene som sørger for at alt det praktiske fungerer. Vi hadde arrangementer på tre scener samtidig i to dager. Et av temaene var «Kunstig intelligens» (KI) i Kina.

KI er noe som opptar de fleste, og Kavli forteller at det er noe man arbeider med i hele organisasjonen. Fafo ser på flere løsninger for hvordan man kan ta i bruk KI.

– Jeg vet ikke helt hvilken modell vi lander på ennå. KI skal ikke erstatte forskere, men gi rom for at vi kan få til enda mer effektiv forskning ved at tid frigjøres på grunn av at KI kan ta over noen av oppgavene, forteller hun.

Hanne Cecilie Kavli (54) har brukt halve livet sitt i Fafo. Nå har hun rykket opp til toppstilling som daglig leder.

Sissel M. Rasmussen

Legende

Gudmund Hernes (83), tidligere kirke-, utdannings- og forskningsminister, var første forskningssjef i Fafo fra 1983. Hernes var også leder for den første «Maktutredningen» i Norge, ifølge Store norske leksikon

– Gudmund er en legende, og har fortsatt kontor hos oss. Du verden, det var stort da han kom med en to siders skriftlig kommentar på et prosjekt i begynnelsen av mitt arbeidsliv i Fafo, sier Hanne Cecilie Kavli.