Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Han bøyer seg ned, men retter ryggen. De gamle kumlokkene er svært tunge. Det må løftes riktig.

Thomas Eliassen (41) elsker fysisk tungt og manuelt arbeid. Før, da han var ung og forfengelig, trente han styrke på treningsstudio.

– Men det er jo dønn kjedelig. Det er vel ingen som liker treningsstudio, mener han.

Eliassen er driftstekniker i Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune. Arbeidet krever både styrke og utholdenhet. Ingen dager er helt like.

Jobben gir Thomas mer enn nok trening.

Sissel M. Rasmussen

Fysisk krevende arbeid

Arbeidsdagen hans er fylt av tunge tak, med mye bøying og løfting. Eliassen og kollegene håndterer gjerne tunge maskiner, løfter og bærer tunge materialer. Å bruke kroppen på riktig måte, er viktig for å unngå skader.

Å trene etter jobb er ikke aktuelt for Eliassen. Han gjør trolig rett i å la være, viser det seg.

Elin Ekblom Bak er foreleser og forsker ved den svenske Gymnastik- och Idrottshögskolan (GIH). Hennes forskergruppe har samlet inn, kartlagt og analysert data og undersøkelser om folkehelse og fysisk aktivitet. I flere store studier ser de at personer med fysisk tungt arbeid har dårligere helse, har større risiko for sykdom og dårligere kondisjon. Det forklarer forskeren per epost til LO-Aktuelt.

GRAVES FRAM: Etter at asfalt, is og betong er pigget opp, må festet for lokket graves fram.

Sissel M. Rasmussen

Elin Ekblom Bak henviser til enkelte studier som konkluderer med at dersom du har en fysisk utmattende jobb, kan det føre til en tilstand av overtrening, dersom du i tillegg fyrer i gang med styrketrening eller løping. Kroppen må få hente seg inn igjen.

Forskningen har tidligere vært omtalt i svenske Kommunalarbetaren.

Restitusjon viktigst

For restitusjon når kroppen er sliten, er svært viktig, viser det seg.

Forskning viser at dersom du ikke har god nok kondisjon i forhold til arbeidsbelastningen, øker blodtrykket.

Ekblom Bak peker på ulike undersøkelser hvor deltakere blant annet har hatt døgnmåling av blodtrykket. Resultatene viste at mennesker med tungt fysisk arbeid, stressfylte og repeterende oppgaver, hadde forhøyet blodtrykk mens de var på jobb, når de kom hjem og mens de sov.

Det kan også bety økt fare for hjerte- og karsykdommer på lengre sikt.

Arbeidstakere innen helse og renhold er særlig utsatt. Det gjelder altså å ta hensyn til at kroppen trenger hvile. 

STARTVANSKER: Arbeidslaget må bytte batterier på "pigger'n".

Sissel M. Rasmussen

Trene eller ikke trene?

Så skal de ikke trene lenger, de som jobber tungt? Elin Ekblom Bak sier at trening fremdeles er viktig, men kroppen må få den hvilen den trenger.

Det gjelder å finne balansen mellom restitusjon og aktivitet, uansett om det er jobben eller treninga som sliter deg ut.

Det er ikke gitt at en renholder eller en helsearbeider, som går hele arbeidsdagen, som utfører tunge løft og gjentagende bevegelser, har godt av å presse kroppen enda mer etter jobben, mener hun.

OPP: Alt utstyr, verktøy, jord, grus, både nytt og gammelt skal inn i bilen.

Sissel M. Rasmussen

Å gå en rask tur et par ganger i uken anbefales likevel, men sørg for å hente deg inn før du tar turen ut. Kroppen må orke. Hvis du derimot kjenner at du har det bra og føler deg vel med trening og turer, kan det være at du har funnet en god balanse for kroppen, understreker forskeren.

Faststøpte kumlokk

På Vestlia i Oslo skal Thomas Eliassen og makker Knut-Egil Jensen (65) bytte ut et kumlokk. Jobben må gjøres, sommer som vinter. I dag måtte de pigge på gamlemåten, med en batteridrevet meiselhammer. Asfaltfresen var utsatt for teknisk svikt og ville ikke samarbeide.

Vanligvis tar en slik jobb en times tid, men i dag ble det lengre. Egentlig skal man ikke holde på med pigging i mer enn 20 minutter. Vibrasjonene sliter på kroppen. Men på bakken viser det seg at det ikke bare er asfalt som holder kumlokket på plass, det er også steinhard betong.

Etter en stund kommer kollega Willy Fostervold og hjelper til med arbeidet. Det gamle kumlokket veier opp mot 100 kilo, mens de nye veier under halvparten. Forskjellen er stor når lokkene skal håndteres og flyttes på. 

NYTT LOKK: Ny ring til festet er lagt og det nye lokket med Oslos byvåpen skal bukseres på plass.

Sissel M. Rasmussen

Trives godt

Eliassen bærer alt utstyr og materialer fram og tilbake. Kumlokk, bøtter med opp-pigget masse, maskiner, asfaltposer, spader og hakker. Heldigvis har bilen løftelem, men Eliassen kjenner godt at han har jobba, når økta er over.

Thomas Eliassen har bare jobbet ute i «lettlag» et par år. Lettlag betyr at de er bare to mann i laget, og at de har lett lastebil. Men arbeidet er ikke spesielt lett. Han har vært hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Vann og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune i 12 år, de siste sju-åtte åra på heltid.

– Det er den eneste kontorjobben jeg noen gang har hatt. Da var det på tide å komme seg ut, ler han.

Men nå har han begynt å tenke på framtida.

– Jeg tenker jo framover. Hvor lenge holder kroppen i en slik jobb? Jeg har lappen på tung bil, så jeg vurderer å ta fagbrev som yrkessjåfør. Da har jeg flere bein å stå på, sier Eliassen. 

Makker Knut-Egil Jensen satser på å holde ut til pensjonsalder, til tross for slitasjeskader i knær og rygg. Trening blir det lite av nå. Knærne protesterer, og han føler seg for trøtt. Helt siden 17-årsalderen har han hatt fysisk tungt arbeid. Kanskje blir det kneoperasjoner etter hvert, men blodtrykket er i orden.

FERDIGASFALT: De har med seg ferdig blandet asfalt som må trykkes og jobbes ned for å fest kumlokket.

Sissel M. Rasmussen

Dårligere kondis

Den politiske viljen til å øke pensjonsalderen er stigende. Men ikke alle vil klare å stå i full jobb så lenge, tror forskerne. Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har undersøkt forskjellen mellom belastningen på eldre og yngre arbeidstakere i fysisk tunge yrker. Studien viste blant annet at eldre som jobber i bygg og anlegg og i pleie- og omsorgssektoren, var like sterke som sine yngre kolleger, men de hadde dårligere kondisjon. 

Suzanne Merkus, postdoktor ved Stami, var overrasket over at de to gruppene kom likt ut, men mistenker at de som ikke var like sterke, allerede var falt ut av arbeidslivet.

"HOPPETUSSE": Til slutt vibrerer og komprimerer Willy Fostervoll asfalten på plass, slik at den fester seg. 

Sissel M. Rasmussen

Elin Ekblom Bak viser blant annet til forskning fra Verdens Helseorganisasjon, som viser at fysisk aktivitet i jobbsammenheng ikke gir de samme helseeffektene som fysisk aktivitet i fritiden.

Cowboystrekk

Thomas Eliassen er innom kontorlokalene hvor ulike operative deler av Vann- og avløpsetaten i Oslo holder til. Hit kommer arbeidsfolka for å ha matpause når de har tid.

– Det skjer ofte at jeg slenger meg ned på en sofa her i matpausen. Bare ti minutters hvile hjelper masse. Jeg merker det godt når jeg ikke får den strekken. Da er jeg gjerne mer sliten når jeg kommer hjem, sier Eliassen.

Og ifølge Elin Ekblom Baks forskning, er dette det aller beste han kan gjøre.

Når arbeidsdagen er over, blir det dusj og skift før Eliassen skal hjem. Han går i rask gange til og fra jobb, vel 1,6 km hver vei. Dermed får han en helsegevinst av arbeidsveien.

Men etter middag gjør han som folk gjorde før i tida når arbeidsdagen var over: Han tar seg en halvtime på øret. Å trene er uaktuelt. Men han spiller løkkefotball og løkkehockey med døtrene sine.

Det holder fint, mener Thomas Eliassen.