Her er den nye LO-lederen i Trondheim: Svein Åge kaller seg en fri og uavhengig sosialist

Martin G. Slørdal

Internasjonalen og korps. Faner og paroler. Det er 1. mai, og Svein Åge Samuelsen, nyvalgt leder av LO i Trondheim og omegn, går spent fram og tilbake ved talerstolen på Torvet midt i Trondheim. Han skal lede møtet på torget og ser på notatene sine.

En kamerat fra tellekorpset kommer bort til Samuelsen og opplyser om at det er over 3.000 mennesker i demonstrasjonstoget.

Samuelsen puster lettet ut, gir kameraten en klem og går opp på talerstolen.

– Jeg har vært med og arrangere 1. mai i en årrekke, men det var spesielt å være der som leder for første gang. Jeg syntes jeg eide talerstolen, og jeg koste meg, ler Samuelsen, og legger til at han må jo «bættere værra ærlig».

FORBEREDELSER: Svein Åge Samuelsen gjør seg klar til å holde appell foran 3.000 mennesker på Torvet i Trondheim.

Martin Guttormsen Slørdal

Den nye LO-lederen sitter hjemme i stua si på Berg i Trondheim, 30 minutters gåtur unna sentrum.

1. mai 2023 er historie. Nå legges det planer for LO i Trondheim og omegn framover.

Det kommer en ny Trondheimskonferansen, møter skal avtales, og til høsten er det kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Samuelsen er tydelig på hva slags organisasjon han vært en del av i over 20 år, og som han nå er leder for.

– Det er en aksjonsretta lokalorganisasjon som skal være i opposisjon til våre rødgrønne kamerater og de politiske partiene her i byen. Og ikke minst skal vi være i opposisjon til Youngstorget, både politisk og faglig, sier han bestemt.

Meldte seg ut av SV

Før stortingsvalget i 2019 meldte Svein Åge Samuelsen seg ut av Sosialistisk Venstreparti. Der ble han medlem på slutten av 90-tallet.

Han vil ikke gå inn på hvorfor han tok avgjørelsen, men sier at det var «en lang tankeprosess.»

Samuelsen forteller at han jevnlig får pes fra sine fagforeningskamerater: Hvordan kan LO-lederen i Trondheim være partiløs?

– Akkurat nå er min politiske situasjon sånn som den er, men hva morgendagen bringer, vet ingen. Jeg lever godt som en fri og uavhengig sosialist nå, slår han fast.

Dette er faktisk ikke første gangen Svein Åge Samuelsen er LO-leder i Trondheim. Da Rødt-politiker Arne Byrkjeflot trakk seg som leder i november 2013, overtok Samuelsen klubba fram til årsmøtet våren 2014.

Black Power gjennom TV-ruta

Svein Åge Samuelsen vokste opp i Brønnøysund uten noen spesiell kunnskap om fagbevegelsen. Bestefaren var bonde, faren drev butikk og flere i familien var lærere.

Han husker en episode som vekket solidaritetsfølelsen. Det var under sommer-OL i Mexico i 1968. Samuelsen var ti år gammel og så på TV. Under medaljeseremonien for 200 meter sprint gjorde de to afroamerikanske sprinterne Tommie Smith og John Carlos sine ikoniske Black Power-hilsener. En stille protest mot rasisme og undertrykking av svartes rettigheter.

– Da sprinterne hevet sine never med de svarte hanskene på, gjorde det et dypt inntrykk på meg. De sto opp for noe som var større enn seg selv, sier Samuelsen.

Telemontør i staten

Du må skru klokka tilbake til Brønnøysund på slutten av 70-tallet, til da Televerket og staten hadde kontroll over telefonlinjene, for å møte på en ung Svein Åge Samuelsen i arbeidslivet. Det var bestefaren hans som rådet han til å satse på en jobb i «hainn staten» istedenfor å dra til sjøs. Han fikk mulighet til å bli telemontøraspirant i Televerket

Svein Åge Samuelsen levde et godt arbeidsliv på brakkerigger, klatret i telefonstolper på den ytterste øy og i den innerste fjord. Telemontørene sørget for at kysten av Sør-Helgeland ble automatisert slik at innbyggeren kunne slå telefonnummer med tall og ikke med sveiv.

– Å komme inn i staten var jo en ren lykke, mente bestefar. Da hadde du jobb til du ble båret ut med skoene på eller til du ble pensjonist. Det ble ikke helt sånn, det ble jo privatisert, humrer Samuelsen.

Nedbemanninger på samlebånd

I 1983 flytta Svein Åge Samuelsen til Trondheim. Han begynte å gå på fagforeningsmøter, ta kurs, og engasjementet for fagbevegelsen våknet. Han ble stedstillitsvalgt i Televerket, og fra 1987 har han hatt ulike lederverv i fagbevegelsen.

Fra Televerket til Telenor Bedrift, og fra Umoe IKT til Atea. Til sammen har han vært med på utallige nedbemanninger, omorganiseringer og outsourcinger i disse selskapene.

Svein Åge Samuelsen har mange hundre forhandlingsmøter bak seg som tillitsvalgt.

– Når du skal nedbemanne med mange hundre ansatte, blir det dessverre et slags samlebånd. Kanskje du har seks-sju drøftelsesmøter på rappen hver dag, sier han.

Han ble flink til å se hvilke medlemmer som hadde en sak, og hvem som ikke hadde det. Han har hjulpet mange, men ikke alle.

– Du sitter med folk som begynte i Televerket som 15-åringer og har vært der hele sitt liv. Store, sterke karer som tørker sine modige tårer. Det så jeg mye av, sier han.

Politikk nedenfra

«Vil ditt parti støtte krav om minst en nattevakt på hver avdeling på sykehjemmene i Trondheim kommune? Ja eller nei.»

«Vil ditt parti hindre at kommersielle aktører får drive kommunale tjenester? Ja eller nei.»

Svein Åge Samuelsen sitter hjemme i stua si og leser opp krav som stilles fra fagbevegelsen i Trondheim til alle byens partier. Konkrete spørsmål som skal gi konkrete svar. Her er det ikke plass til noe tåkeprat fra politikerne, sier LO-lederen.

Dette er kjent som Trondheimsmodellen.

Det er en faglig allianse som består av Utdanningsforbundet i Trondheim, Norsk Sykepleierforbund i Trondheim kommune, LO Kommune Trondheim og LO i Trondheim og omegn.

Klubbene på arbeidsplassene stiller krav til de politiske partiene gjennom sine fagforeninger. Kravene nedfelles i Trondheimsmanifestet.

Når LO i Trondheim og omegn skal ut på morgenaksjoner i forbindelse med valgkamp, peker de ikke på noe bestemt parti.

– Vi mener at velgerne må stemme på partier som støtter fagbevegelsens krav. Politikken skal komme nedenfra. Det er ingen politiske partier som skal fortelle oss hvor skoen trykker på arbeidsplassene, sier Samuelsen.

AKSJONIST: Lederen i LO i Trondheim og omegn sier at organisasjonen er aksjonsrettet og i opposisjon til Youngstorget.

Martin Guttormsen Slørdal

I Trondheim har Arbeiderpartiet sittet med makta helt siden 2003. Ved valget til høsten kan den posisjonen ryke.

På en meningsmåling i mars foretatt av Norstat, er Høyre med sine 33,4 prosent nesten dobbelt så store som Ap.

– Jeg stemmer ikke Ap, men hvis de rødgrønne partiene i Trondheim skal beholde makta i Trondheim, er de avhengig av et sterkt Arbeiderparti, sier Svein Åge Samuelsen.

Samuelsen sier at Trondheimsmodellen har en stor kraft.

– Hvis vi får inn kandidater fra partienes lister med faglige verv, får fagbevegelsen større mulighet til gjennomslag. Vi får rundt 70 prosent gjennomslag i sakene våre i dag, sier han.

Tøft å være tillitsvalgt

Svein Åge Samuelsen har vært åpen om at han har hatt tøffe perioder som tillitsvalgt. Som da han var konserntillitsvalgt i Umoe IKT i 2011.

Bedriften var igjennom konstante nedbemanninger og omorganiseringer. Samuelsen hadde mye erfaring og kunnskap, og fikk sakene i fanget.

Arbeidsmengden ble for stor, sier han.

– Jeg gikk på sparebluss og var overarbeidet. Folk sa at jeg ikke så frisk ut. Jeg var kvalm, svimmel og hadde hodepine, forteller LO-lederen.

Han kunne gå hjem fra jobb klokka to, stupe i senga og sove resten av dagen. Til slutt ble han sykemeldt.

På LOs organisasjonskonferanse i 2014 gikk han opp på talerstolen, uten manus, for å snakke om da han møtte veggen. Han ble provosert over at ingen nevnte de tillitsvalgte da det ble diskutert hvordan LO skulle vokse seg større.

– Hvem er tillitsvalgt for de tillitsvalgte? Hvor var verneombudet mitt? Hvorfor er det ikke et bedre system for tillitsvalgte som sliter, spør Samuelsen.

Han lurer på om LO som bevegelse gjør nok for å ta vare på sine tillitsvalgte.

– Jeg mener at dette fortsatt er et problem. Det som skjedde med meg skjer fortsatt med mange tillitsvalgte, mener han.

Vanskelig tid i Atea

Høsten 2011 var Svein Åge Samuelsen tilbake på jobb for fullt. Atea hadde kjøpt opp Umeo IKT.

EL og IT Forbundet krevde tariffavtale, en avtale Atea nektet å undertegne på. 80 EL og IT-medlemmer streiket for tariffavtale, og Samuelsen sto i fremste rekke.

Det er fortsatt ikke lett å snakke om Atea-streiken, sier han.

– Det var ingen lykkelig tid i mitt liv. Jeg passet ikke inn i den jobben. Atea var ingen hyggelig bedrift å være i, sier han stille.

Samuelsen opplevde at det var en kultur i Atea som ikke hadde noe til overs for det fagbevegelsen står for, eller den han var. En sterk tillitsvalgt.

Atea-streiken endte med tap for fagbevegelsen. Det ble ikke noen tariffavtale etter at regjeringen grep inn.

Rikslønnsnemnda slo fast at kravet om tariffavtale ikke hadde tilstrekkelig med legitimitet i Atea.

Svein Åge Samuelsen tok sluttpakke og gikk ut av Atea med hevet hode og rak rygg, forteller han.

– Det var jævlig deilig. Jeg var endelig ferdig med Atea, sier han.

Han ønsket å begynne jobbe som telemontør igjen. Det var ledige jobber, men han fikk til svar at stillingene var besatt, eller han fikk ikke noe svar i det hele tatt, sier han.

– Det var klart de visste om meg. Ingen tvil om det. Det var derfor jeg ikke fikk noen jobb, mener han.

Musikk som terapi

Svein Åge Samuelsen dytter inne en snus i overleppa. Han forteller at han kjører drosje en gang i uka for Norges Taxi, en jobb han trives godt med.

Han åpner et skap og viser fram deler av LP-samlingen han har stående. Her finner du alt ifra canadiske singer-songwriters, til australsk rock og til hans store helter, Motorpsycho.

Musikken er en stabilisator i livet, det er som terapi, sier Samuelsen. Men noen sangstemme til å lede allsang med, det har han ikke.

– Jeg er best på platespiller, flirer LO-lederen.

TERAPI: Platesamlingen til Svein Åge Samuelsen er enorm. Han kaller musikk for terapi.

Martin Guttormsen Slørdal

Viktigere enn noen gang

Svein Åge Samuelsen løfter blikket og sier at fagbevegelsen er viktig for at det grønne skiftet i arbeidslivet skal skje på en rettferdig måte.

Han ser med bekymring på samfunn ute i verden med store forskjeller, sosial uro og som bygger ned kollektive ordninger.

Det kan også komme hit, advarer han.

– Fagbevegelsen blir viktigere enn noen gang. Generasjonene som kommer etter oss, skal arve en natur å gå i og et arbeidsliv med ryddige forhold. Det er stor motivasjon for meg, avslutter Svein Åge Samuelsen med alvor i stemmen.

martin@lomedia.no