Her kommer mine armer små: Disse teknikerne gir pasientene bein å gå på

Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Når små barn skal få en ortose, kan det være vanskelig å forklare hva det betyr. Derfor skal Rebekka Gamlemshaug og Elise Heggelund ta gipsavstøping av kosebamsens fot og få lagd en støtte rundt foten altså en ortose.

Denne kalles en «afo» – en ankel-fot-ortose. Det finnes ortoser i nesten alle størrelser, fra hele ståskall til en «hkaf»-ortose: Hofte-kne-ankel-fot-ortose, også med leddfunksjon.

MR. PANDA: Ortopediingeniørene Rebekka Gamlemshaug (t.v) og Elise Heggelund tar først en gipsavstøping av føttene til Mr. Panda. – Slik kan vi vise barn hva som skal skje. Det er vanskelig å forstå hva alt betyr når vi bare snakker om det, sier Heggelund.

Sissel M. Rasmussen

GIPSAVSTØPING: Mr. Panda skal få ortose.

Sissel M. Rasmussen

Gipsmodellene av bamseføttene brukes av ortopediteknikerne, når de skal lage afo-ortoser til Pandas føtter. Produksjonsprosessen kan ta flere uker før hjelpemiddelet er ferdig.

Ortoser kan for eksempel være korsetter, skinner eller hjelmer som skal erstatte, gjenopprette eller bedre en tapt funksjon. Det kan også være ringer eller fotsenger, som er en tilpasset såle, eller spesialbygde sko.

«You’ll never walk alone»

Fotballklubben Liverpools slagord kunne neppe vært bedre for den pasienten som fikk velge favorittlagets slagord på beinprotesen sin – «You’ll never walk alone». Nå kan du nemlig få farger og mønster av mange ulike slag, både på proteser og ortoser.

LIVERPOOLFAN: Henrik Strømjordet viser fram en helt spesiell beinprotese. Vedkommende eier har fått sitt ønske oppfylt. He will never walk alone.

Sissel M. Rasmussen

Arbeidsfordeling

På Sophies Minde Ortopedi i Oslo tar de imot pasienter som trenger hjelp med å erstatte eller bedre en funksjon. Eller dersom du mangler en arm eller et bein, kan du få en protese.

Ortopediingeniørene møter pasientene, mens ortopediteknikerne lager produktene. Det er kortversjonen av prosessen.

«AFO»: Her skjærer Espegard et kutt i ankel-fot-ortosen, fordi det lagt inn et ledd som skal gjøre den bevegelig. Det skal være gangfunksjon i denne støtten til ei lita jente.

Sissel M. Rasmussen

ORTOSER: Ortopeditekniker Lars Jørgen Ekstø Espegard lager ortoser. Dette kaller han et ståskall. Det er laget til en 6-åring. Slike skall er viktige for at barn skal vokse mer riktig, når de ikke kan stå oppreist selv.

Sissel M. Rasmussen

–  Noen ganger er vi med i pasientmøtene, men jeg liker best å lage ortosene, sier Lars Jørgen Ekstø Espegard.

Han har jobbet her som ortopeditekniker i fem år. Espegard er også ungdomstillitsvalgt for Fagforbundet Sykehus og Helse Oslo.

Armer i kjelleren

Donika Malen Dreskaj er også ortopeditekniker, men armproteser er hennes hovedfelt. Hun forteller at de protesene kan være rent kosmetiske og se nesten ut som en helt ekte arm. Men da har de ingen grepsfunksjon.

Mekaniske armproteser fungerer ved hjelp av at seler eller vaiere styrer de mekaniske delene, som en krok eller et grep, festet på kroppen. Elektriske armproteser har små elektroder som måler muskelaktivitet og som sender signaler til en elmotor som styrer grepsfunksjonen.

ARMPROTESE: Denne armen er en tro kopi av mannens egen arm, med føflekker og blodårer. Men den har ingen tekniske funksjoner. Noen vil ha slike, mens andre prioriterer gripefunksjon. – Denne er ikke lagd her hos oss, forteller Donika Malen Dreskaj.

Sissel M. Rasmussen

– I Norge er det mange som vil at protesen skal se ut som en ordentlig arm. I USA for eksempel er det annerledes. Mange syns det er tøft med de mekaniske delene synlige, forteller Dreskaj.

Arbeidsgiver kan fastsette lønna

Sophies Minde Ortopedi er et eget AS, eid av Oslo Universitetssykehus. Derfor ligger de under Spekters tariffområde og forhandler på den såkalte B-dels overenskomsten med Fagforbundet. Fagforbundets Kompetansesenter i Oslo har ansvaret for de lokale forhandlingene med den enkelte virksomhet i Oslo.

Lasse Kristiansen ledet årets forhandlinger for medlemmene ved Sophies Minde. Henrik Strømsjordet, som er hovedtillitsvalgt for Fagforbundets 35 medlemmer, satt også i forhandlingsutvalget.

ORTOPEDISK FOTTØY: Henrik Strømjordet lager ortopedisk fottøy, fotsenger og bygger opp støttefunksjoner i sko. 

Sissel M. Rasmussen

Lasse Kristiansen har lang erfaring med overenskomster og tariffavtaler mellom Spekter og Fagforbundet, og han kjenner ikke til lignende avtaler overhodet. Han sier at det ligger en bestemmelse i deres tariffavtale som i praksis gir arbeidsgiver rett til lønnsdiktat.

Ifølge Kristiansen har alle avtaler innen Spekterområdet et lønnssystem med en struktur.

– I denne avtalen foreligger det kun en drøftingsrett, men ikke en forhandlingsrett, poengterer Lasse Kristiansen.

Det vil si at det legges en pott på bordet, det drøftes over navngitte personer og avlønningen skjer individuelt. Det foreligger ikke minstelønnssatser eller retningslinjer i avtalen. De tillitsvalgte kan kun gi sine innspill. Ved forhandlinger er situasjonen en annen.

– I realiteten betyr det at arbeidsgiver kan si: «Jeg hører hva du sier», gå ut døra og bestemme selv, sier Kristiansen.

UTVALG: Beinproteser finnes i mange ulike varianter. Noen pasienter vil at protesen skal se natturtro ut, mens andre ønsker seg ren mekanikk.

Sissel M. Rasmussen

Vil ha nytt lønnssystem

Under årets tarifforhandlinger krevde Fagforbundet et nytt lønnssystem og reelle forhandlinger.

– Arbeidsgiver utviste stor motstand mot et nytt system, så vi endte med å sette ned et partssammensatt utvalg som skal bruke tida fram til neste lønnsoppgjør for å legge fram et forslag, sier Kristiansen.

Henrik Strømsjordet er optimistisk og tror de får på plass en god avtale. Målet er å ha den klar når den nåværende avtalen løper ut i 2024. Lasse Kristiansen har aldri hørt om en tariffbundet virksomhet, hvor tariffavtalen ikke har forhandlingsrett på lønn.

– Det er utvilsomt veldig spesielt. Men vi mener det er bedre å bruke tid på å bli enige enn å gå inn i brudd og konflikt, konkluderer Fagforbundets mann, Lasse Kristiansen.

Ortopediteknikerne har riktignok en ansiennitetsstige på tre år, og lønnsgjennomsnittet deres ligger rundt 600.000.

Fagforbundet organiserer også kontormedarbeidere, renholdere, lager- og logistikkmedarbeidere og resepsjon i tillegg til ortopediteknikerne. NITO organiserer ortopediingeniørene.

sissel@lomedia.no