Hver uke protesterer Betty (77) mot Trumps «favorittpresident»

Lene Christensen (tekst og foto)

red.loaktuelt@lomedia.no

Pensjonisten Betty Ponce (77) har munnbind, stokk og en stor mengde sinne innabords.

– Situasjonen er helt forferdelig, sier hun oppgitt.  

Hver onsdag tar Ponce og en gruppe eldre fra et pensjonistsenter turen til Plaza del Congreso i Buenos Aires for å delta i en ukentlig demonstrasjon for pensjonisters rettigheter.

Disse markeringene har flere ganger blitt møtt med voldsom maktbruk fra myndighetene, og mange har blitt skadet.

– Nå slår de oss også, sier lederen for senteret, Noemí Fernández (75).

Centro Nacional de Trabajadores Jubilados y Pensionadosligger under paraplyen til fagforeningen ATE, Asociación Trabajadores del Estado, en av de største fagforeningene for ansatte i staten.

Hver onsdag protesterer folk og fagbevegelsen i Buenos Aires mot president Javier Mileis kutt i pensjonisters rettigheter.

Lene Christensen

Kritisk for pensjonistene

President Javier Mileis kutt i velferden har rammet pensjonistene hardt. Regjeringen har også unnlatt å fornye en midlertidig ordning som lot folk pensjonere seg samtidig som de etterbetalte manglende opptjeningsår. Flere må derfor jobbe langt over pensjonsalder eller leve på en minstepensjon som ikke dekker basisbehov.

– Det er en stor andel pensjonister som bare spiser én gang om dagen, sier Noemí Fernandez.

Venninnen Betty Ponce lever på minstepensjon, og staten dekker ikke lenger medisinene hun trenger. Men Ponce klarer seg fordi barna og gode venner bistår henne i hverdagen.

– De som ikke har noen til å hjelpe seg, ender opp på gaten, sier Ponce.

Noemí Fernández sier det er vanskelig å tallfeste alle konsekvensene av at staten i økende grad overlater folk til seg selv. For om noen dør av mangel på mat og medisiner, hvordan skal man finne det igjen i statistikkene?

Noemí Fernández leder pensjonistsenteret til fagforeningen ATE.

Lene Christensen

Statlig motorsagmassakre

– Vi har mange «usynlige dødsfall» i Argentina hver dag av årsaker som kunne vært unngått, sier Daniel Catalano, leder for hovedstadsavdelingen av ATE.

– Vi lever i en veldig vanskelig tid.  

Den eksentriske økonomen og TV-personligheten Javier Milei kom til makten på tampen av 2023 med løfter om en «sjokkterapi» som skulle senke den skyhøye inflasjonen og få økonomien på beina igjen. Under valgkampen veivet han med en motorsag for å vise hvordan han skulle kappe statlige utgifter, og han la ikke skjul på at det kom til å bli ekstremt tøffe tider.

Catalano forteller at rundt 50.000 ansatte i offentlig sektor har mistet jobben de siste to årene.  

– Vi har folk som ikke vet om de får lønn neste måned. Vi har folk som mister helsetilbudet sitt. Og vi har en regjering som åpent sier at det er bra om staten krymper til den nesten forsvinner, sier Catalano.

– Pandemien skapte ny økonomisk tilbakegang og inflasjon. Men da Milei kom og staten trakk seg tilbake, ble situasjonen mye verre.

– Etterlater folk uten beskyttelse

Med Milei ved roret ble det raskt full stans i alle offentlige prosjekter og en devaluering av pesoen. Rundt halvparten av de statlige departementene er lagt ned eller plassert under andre. Mange støtteordninger og velferdstjenester er fryst, kuttet eller blitt noe man må betale for selv.

Inflasjonen har gått ned, men prisene er fortsatt høye, og kjøpekraften er kraftig svekket. Argentina er nå blant de dyreste landene i regionen, samtidig som lønningene ligger på nedre delen av skalaen.  

I disse dager skal kongressen stemme over en ny arbeidsreform fra regjeringen.

– Ellers i verden diskuterer man sekstimersdagen, men her i Argentina handler det om hvorvidt vi kan jobbe mellom 12 og 14 timer. Regjeringen vil svekke arbeidernes rettigheter for å gjøre Argentina mer attraktivt for utenlanske investeringer, sier Catalano.

– Et slikt system etterlater folk uten beskyttelse.

På makronivå kan det se bra ut at inflasjonen er gått ned, og at statsbudsjettet er noenlunde i balanse. Men på bakkeplan ser bildet annerledes ut.    

– Små selskaper gir folk sparken, butikker stenger, stadig flere sover på gaten, sier Catalano.

Det er vanlig å ha ekstrajobber for å få det til å gå rundt, forteller han.

– Alle har sine strategier for å overleve. Har du en bil, så kan du kjøre Uber. Eller du kan selge unna ting.

– Hvordan påvirkes dere mentalt av denne situasjonen?

– Vi har utviklet en slags følelsesmessig hardhet, ellers blir man lammet av angst.

Våkner av mareritt

Det har Julia Pirani (45) selv kjent på kroppen. Hun er fagforeningsrepresentant for ansatte ved nasjonale museer, og jobber på museet Manzana de las Luces i sentrum av Buenos Aires. Hun forteller at hennes autoimmune sykdom har forverret seg betraktelig de siste årene, og at hun har våknet om nettene etter mareritt hvor hun gråter.

– Kroppen går gjennom så mye stress.

Pirani husker godt et videoklipp av Milei som sirkulerte før valget, der han river av lapper med navn på departementer for å vise hvordan han skulle kvitte seg med dem.

– Da vi så dette, så visste vi hva som kom, sier Pirani.

Milei kaller statsansatte for ñoquis, et uttrykk som brukes om folk som får lønn, men ikke jobber. I desember 2024 måtte alle midlertidige ansatte ta en times standardisert multiple choice-prøve, for å vise at de var kvalifisert for å jobbe i staten. 95 prosent besto, og motbeviste dermed retorikken om at statsansatte ikke duger til noen ting.

– Regjeringen til Milei har bestemt seg for å gjøre oss til fiendene sine, sier Pirani.

Samtidig mener hun at man må tenke nytt om hva slags statsdannelse de ønsker å ha. 

– Hvor kommer dette hatet fra? Vi må gjøre en selvkritikk på hvordan staten har fungert og hvordan vi kan gjøre det bedre. Men hans (Mileis) innstramminger og hans forfølgelse følger andre logikker.

President Milei har gjort statsansatte til sin fiende, sier tillitsvalgt for museumsansatte Julia Pirani.

Lene Christensen

Et uventet valgresultat

I mellomvalget i slutten av oktober fikk Mileis parti La Libertad Avanza til manges overraskelse over 40 prosent av stemmene. Noemí Fernandez begynte å gråte da resultatene rullet inn over TV-skjermen.

– At folk valgte å stemme på dehumaniseringen og hatet som Milei formidler, det har vært et veldig hardt slag for meg. 

Tankene hennes gikk til Cristina Kirchner, ekspresidenten som er dømt for korrupsjon og som sitter i husarrest i hjemmet sitt like ved pensjonistsenteret.

– Vi går forbi der hver dag. Jeg tenker at en eller annen gang, så må dette ta slutt.

Valgresultatet betyr at La Libertad Avanza får mange flere representanter i kongressen, og lettere kan gjennomføre kuttpolitikken sin. Det er dårlig nytt for kampen pensjonistene kjemper. 

Milei har en rekke ganger lagt ned veto mot lovforslag i kongressen om å øke pensjons- og trygdeutbetalinger for pensjonister og folk med funksjonsnedsettelser.

I et presseskriv fra presidentens kontor blir disse lovforslagene beskrevet som uansvarlige. Videre står det at: «I motsetning til politikerne i etablissementet foretrekker denne presidenten å snakke en ubehagelig sannhet fremfor å gjenta komfortable løgner. Det finnes ingen penger, og den eneste måten å gjøre Argentina stort igjen på er gjennom hardt arbeid og ærlighet, ikke med de samme gamle oppskriftene.»

Dette budskapet gjentas når LO-Aktuelt møter folk som stemte på Milei: «Han juger ikke og sier det som det er».

En politisk fagforening

Bak kontorpulten til Daniel Catalano henger et stort bilde av Néstor Kirchner og Cristina Kirchner, ekteparet som etter tur har innehatt presidentvervet. Utenfor inngangen henger et stort banner hvor det står «Todxs con Cristina» – alle for Cristina.

– I ATE trekker vi fram erfaringen fra Néstor Kirchner og Cristina Kirchner, fordi vi fikk kollektive avtaler og trygghet i arbeidshverdagen.

Catalono understreker at de er en fagforening for alle, og at mange medlemmer stemte på Milei.

– Men vi er åpne om hvor vi står politisk. Vi er uavhengige, men vi er ikke «upartiske», vi har vår identitet. Men jeg kan likevel gå ut i gatene og demonstrere mot en kirchneristisk regjering. Jeg representerer først og fremst arbeiderne, sier Catalano.

Fagforeningsleder Daniel Catalano mener Trumps USA har stor makt over Mileis regjering.

Lene Christensen

Frykter politivold

Hver onsdag marsjerer han for pensjonisters rettigheter på kongressplassen, alltid forberedt på det verste. Amnesty International har gjentatte ganger kritisert politivolden under disse demonstrasjonene, og den 12. mars i år var det særskilt ille.

LO-Aktuelts frilanser var selv til stede denne dagen, og så hvordan tåregassen fløt i luften og hørte knatringen da politiet fyrte av gummikuler. En fotojournalist ble alvorlig skadet etter å ha blitt skutt i hodet med et tåregasshylster, og en annen demonstrant mistet synet på det ene øyet etter å ha blitt truffet av en gummikule.

Selv forteller Catalano at han ble anholdt til dagen etter, sammen med rundt 30 andre fagforeningskolleger fra ATE.

– Politiet slo en eldre kvinne, og vi gikk for å beskytte henne, forteller Catalano.

Noemí Fernandez og resten av gjengen fra pensjonistsenteret hadde søkt tilflukt på en kafe i nærheten, men plutselig ble det skutt tåregass inn gjennom vinduet.

– Vi fikk ikke puste, og vi følte oss sperret inne, forteller hun. Av sikkerhetshensyn deltar de ikke lenger i den ordinære onsdagsmarsjen, men kommer litt før for å gå en liten runde på egenhånd.

Å se det massive oppbudet av politi og sikkerhetstyrker hver uke vekker vonde minner fra det siste militærdiktaturet (1976-1983).

– Vi har alle denne redselen med oss, sier Fernandez.  

Det anslås at 30.000 mennesker ble kidnappet i statlig regi og forsvant under det brutale regimet til militærjuntaen. Dette tallet er også noe den nåværende regjeringen forsøker å sette i tvil.

12. mars i år var det ekstra kraftige sammenstøt mellom politi og demonstranter under den ukentlige demonstrasjonen i Buenos Aries. LO-Aktuelts frilanser var selv til stede denne dagen og så hvordan tåregassen fløt i luften.

Lene Christensen

En kolonistat

Daniel Catalano mener det er viktig at norske lesere ikke ser på det som skjer i Argentina, som kun «galskapen til en nyliberal regjering».

– For oss er dette en regjering som er kolonisert av USA.

Milei har knyttet tette bånd til Trump, som har kommet med garantier om en redningspakke til Argentina på rundt 20 milliarder dollar.  

– Dette gjør at vi mister autonomi, nasjonal identitet, tilhørighet, rettigheter og selvstyre. Og jeg tror det fagbevegelsen i Norge bør se, er at dette systemet etterlater flere mennesker uten beskyttelse og gir større styrke til arbeidsgiverne på bekostning av arbeiderne.

Flere LO-Aktuelt snakker med, mener stemningen i landet minner om tiden før den store økonomiske krisen i 2001. Da kollapset banksystemet, folk tok til gatene i voldsomme masseprotester, og president Fernando de la Rúa flyktet fra presidentpalasset Casa Rosada i helikopter.

– Jeg tror Milei går av før tiden og at det kommer til å bli en brutal økonomisk krise, verre enn i 2001, sier Catalano.

Samtidig trekker han frem argentinernes ukuelige evne til å komme seg gjennom tøffe tider. Pensjonistgjengen har også håpet i behold.  

– Hvis ikke, hadde vi ikke vært her. Da ville vi heller sittet hjemme og strikket babysokker, sier Noemí Fernandez.

– Vi kommer til å protestere til vår siste dag her i livet.